Mange bør beklage overfor «tyskerjentene», også Aftenbladet

LEDER: Statsminister Erna Solberg har framført en offisiell unnskyldning overfor de norske kvinnene som innledet forhold til menn i tysk tjeneste under krigen. Det er riktig og viktig, men det er flere som bør unnskylde.

Publisert: Publisert:

Juni 1945: Tyskerjenter på Bredtveit fengsel i Oslo. Titusener at norske kvinner som hadde hatt et forhold til men i tysk tjeneste og noen ganger fått barn med dem, ble internert og fratatt statsborgerskapet etter krigen. Foto: NTB Scanpix

Leder

Dårlige tapere er vanligvis ikke noe vakkert syn. Men det er enda verre med dårlige vinnere. I den første perioden etter andre verdenskrig var Norge, i flere sammenhenger, en dårlig vinner. Behandlingen av tyskerjentene, «tyskertøsene», er en av skamplettene på historien. Få land reagerte strengere enn Norge mot kvinnene. Behandlingen de og deres barn fikk, er ikke en liberal rettsstat verdig.

Les også

«Tyskerjentene» får unnskyldning fra staten

Les også

«Det mest provoserende er at den norske rettsstaten sviktet, at de demokratiske institusjonene ikke besto sin første alvorlige prøve etter at diktaturet var avviklet.»

De brøt ingen lov, men ble internert og fratatt rettigheter i en skala kriminelle ikke får erfaring med. Sivilsamfunnet var ikke et hakk bedre enn det offentlige. Vi tillot, og applauderte, tvangsklipping og andre overgrep. Kvinnene ble utsatt for en serie brudd på menneskerettighetene, slik vi kjenner dem i dag.

Situasjonen var spesiell og hatet var stort. Det er selvfølgelig lett å fordømme en opptreden som skjedde for 73 år siden, når det er stadig færre blant oss som husker tilbake. Norge var et kuet folk, som higet etter frihet og etter rettmessig forfølgning av de som sviktet landet. Dessverre gikk vi for langt.

Dette er vi samstemt enige om i dag, men det er viktig å spørre om vi ville tillatt det samme i en tilsvarende situasjon. Det er et hypotetisk spørsmål, men forhåpentlig er svaret et rungende nei. Evnen til å vise seg fram som et sivilisert samfunn vises først og fremst i krisetider. Vi bør ha lært av historien. Håndteringen av terrorangrepene 22. juli 2011 viser at vi har lært. Rettsoppgjøret var saklig og i tråd med rettsstatens prinsipper.

Også mediene må ta lærdom av hvordan dette vanskelige temaet ble håndtert. Tausheten da jenter ned til 15 år ble mobbet og snauklipt, ofte bare på grunn av mistanke om at de hadde kysset en tysker, er en svært kritikkverdig unnlatelsessynd. Det var heller ikke mediene som reiste seg og stod opp for barna med tysk far, som hadde svært vanskelige oppvekstforhold. Når mediene valgte å omtale «problemet», var det for eksempel som i dette klippet fra Stavanger Aftenblads førsteside 30. mai 1945:

«Like fra krigens første år har en vært klar over at tyskergjentene og barna deres ville bli et stort problem for de okkuperte folkene når fredens og oppgjørets dag kom. Norge har dessverre fått sin rikelige del av problemet. […] De fleste tyskergjentene er bunnfallet i folket, men det fins da noen iblant som en skulle ha trodd var bra. Svært mange er landsgjenter som hadde fått post i byen […] gjentene var gjerne asosiale individer uten begrep om sammenheng med folk og fedreland»

Fra politiet fikk Aftenbladet opplyst at de hadde et kartotek med 800 tyskerjenter de regnet som veneriske smittekilder. Om tyskerbarna betvilte en tjenestekvinne om de kunne få bo i landet og bli gode norske borgere når de «vel ikke hadde godt arvestoff hverken fra morens eller farens side».

Vi har i en rekke reportasjer og kommentarer de siste 30 årene tatt et oppgjør med slike holdninger, men ønsker også på våre vegne å framføre en kraftfull beklagelse overfor disse kvinnene og deres etterkommere: Unnskyld!

Les også

En ung kvinne står omringet av menn i hatt og slips. Mennene har tatt med seg saks på byen. Ikke for å håndheve norsk lov og rett, men for å ta hevn for det ene landssviket som ikke var straffbart.

Les også

Det er ikke pent. Det er våre besteforeldre, tanter og nabogutter som står der og ser på kvinnen som blir fratatt sin verdighet.

LES OGSÅ:

Les også

Giselas mor ga henne bort via en annonse i avisen. De første som fikk henne, leverte henne tilbake da de fant ut at hun var tyskerbarn.

Publisert: