Kjemp for den frie tanken!

LEIAR: Universitetet i Stavanger har tilsett professor Klaus Mohn som ny rektor. Å halda den frie tanken høgt bør vera blant ambisjonane.

Publisert: Publisert:

At Klaus Mohn sjølv vil fortsetja å vera synleg, også når han blir rektor, er det ingen grunn til å tvila på. Foto: Kristian Jacobsen

  • Leiar

Det er kanskje sjølvsagt at eit universitet ser seg sjølv som ein forkjempar for ytringsfridommen og for den frie, kunnskapsbaserte tanken. Men det må også vera synleg for resten av oss.

Dei største offentlege bedriftene vi har er kunnskapsbedrifter – kjenneteikna av at dei tilsettes kunnskap og arbeidskraft er sjølve ressursane i bedrifta. Når dei tilsette går heim for dagen, går ressursane ut døra. Kunnskapsarbeidarar går ofte på eigen gass, dei er sjølvstendige og lar seg i liten grad motivera gjennom byråkratiserte kontrollordningar.

Usynlege fagfolk

Men trekket i tida er at dei likevel blir forsøkt kontrollerte og målte gjennom slike ordningar. Det gjeld i stor grad i skulen, det gjeld for sjukehuset og det gjeld nok også for universitetstilsette.

Når debattane går høgt og sterkt om skulen, er lærarane sjølv nesten usynlege. Det gjer debatten svakare, for lærarane sit både med fagkunnskap om læring og med den praktiske erfaringa av kva som fungerer og ikkje i klasserommet. Innanfor helse kan det synast som om litt fleire grip til ordet nå enn tidlegare, anten det er i abortspørsmålet, i psykiatrien, når det gjeld fastlegeordninga eller kor effektive fødeavdelingar det er forsvarleg å ha ved norske sjukehus. Men vi treng meir av det.

Ytringsfridom

Både frå skule og universitet har vi det siste året sett eksempel på at saker som handlar om ytringsfridom og offentlege debattar, blir forsøkt gjort om til personalsaker. Det gjaldt for den såkalla Malkenes-saka i Oslo, der læraren Simon Malkenes sitt forsøk på å reisa ein debatt om fritt skuleval i Oslo blei gjort til ei sak om kor vidt han krenka elevane eller ikkje.

Då forskar Øyvind Eikrem ved NTNU valde å la seg intervjua av den omstridde nettstaden Resett, blei han først kalla inn til møte med nærmaste leiar. Rektor ved NTNU rykte ut og forsvarte ytringsfridommen hans, mens studentane laga eit opprop mot førelesaren sin som dei ville ha behandla anonymt og internt.

Vi ser også stadig oftare i offentlege debattar at viss ein bare gjentar ein påstand mange nok gonger, blir den gyldig, anten den er sann eller usann.

Her har UiS ei stor oppgåve. At Klaus Mohn sjølv vil fortsetja å vera synleg, er det ingen grunn til å tvila på. Men vi treng også at universitetet langt tydelegare går føre og gir sine tilsette plass, tid og tillit til å delta i samfunnsdebatten. Vi treng den frie og kunnskapsbaserte tanken. Her er det mykje å gå på, også for Universitetet i Stavanger.

Publisert: