Kapittelfestivalen må være tydelig på at samtalen skal være fri og åpen

LEDER: Billedlig talt er det blitt helt legitimt å hevde at jorden er flat som en pannekake. De som snakker sånn, må selvsagt få holde på.

Publisert: Publisert:

Kapittelsjef Espen Røsbak med stort og viktig program for årets festival. Foto: Anders Minge

  • Leder

Kampen om sannheten er blitt mer intens de siste to årene. Mangelen på felles referansepunkter gjør at publikum orienterer seg på vidt forskjellige arenaer. For mange holder det ikke at forskningen fastslår at noe er feil, hvis de selv mener det er riktig. Tilfanget at medier og andre påvirkningsfaktorer er så mangfoldig at det er blitt temmelig lett å finne støtte for selv de mest absurde påstander der ute.

I et slikt villniss er det blant annet skapt rom for nettsteder som Faktisk.no, og flere utenlandske søstre, plattformer etablert for å ettergå påstander i egne og andre medier, og i de sosiale mediene. Mye blir stemplet med «faktisk helt feil».

Det er provoserende for mange stadig å høre at jorden er flat. Enda vanskeligere er det å svelge at det brukes det den amerikanske presidentens stab kaller «alternative fakta», for å bygge opp om et kontroversielt verdisyn, for eksempel om innvandring.

I kjølvannet av dette har det oppstått en «no platform»-bevegelse, der framtredende enkeltpersoner, institusjoner og medier taler varmt for å la være å gi disse alternative stemmene et sted å ytre seg.

I Morgenbladet har spaltist Sumaya Jirde Ali tatt til orde for no platforming av nettsteder som spesialiserer seg på hets og ekstreme holdninger i innvandringsspørsmål, som for eksempel Resett.no. Hun får delvis støtte av avisen på lederplass.

Dette er tanker som etter vår mening er like ville som disse nettstedenes egne synspunkter og hetskampanjer. Dessverre illustrerer dette noe av ytringsfrihetens vilkår i Norge.

Vi reagerer strengt tatt på det meste som kan ha karakter av sterke ord. Vi liker ytringsfrihet, men bare innenfor konformitetens grenser. Folk blir lei seg hvis religion krenkes, og er åpne for at blasfemi fortsatt skal kunne straffes. I det hele tatt er ikke ytringsfrihetens vilkår det viktigste for folk flest i det daglige.

Dagbladkommentator John Olav Egeland skrev i en kommentar forrige uke at retten til å si hva man mener også omfatter «det som er urimelig, som provoserer, krenker og sårer. Vi må lære oss å leve med det.»

Han har helt rett. Vi kan ønske oss saklighet, men kan ikke kreve en slags garanti for at menneskers verdighet ikke blir utfordret.

Her har rollen til Stavanger som friby og arrangør av ytringsfrihetsfestivalen Kapittel en viktig rolle. Når årets Kapittel åpner onsdag ettermiddag, er det i kjølvannet av en polarisert svensk valgkamp, der jakten på det konforme endte med svensk fjernsyns katastrofale beklagelse av et utsagn fra Sverigedemokratene.

Kapittel er viktig både for vår region og for Norge, ja også utover landegrensene. Programmet ser ut til å ta dette innover seg og gjør at Stavanger de neste dagene kan befeste sin rolle som pådriver av en fri og åpen samtale. Lykke til.

Publisert: