Kritikk til elevens beste
LEDER: Det er forståelig at mobbeparagrafen i Opplæringsloven er skjerpet. Men den står ikke over alle andre lover.
- Leder
Denne artikkelen er over fire år gammel
Leder«Saken handler om elevenes skolemiljø, og ikke først og fremst ansattes ytringsfrihet,» skriver utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo i Aftenposten. Noen elever, det er usikkert hvor mange, følte seg krenket av lektor Simon Malkenes sin beskrivelse av en kaotisk klassesituasjon på Dagsnytt 18 5. mars.
Rektor ved skolen, Dave Dunlop, har fått varsel om dette, vi vet ikke om det er fra elevene selv, eller fra andre. Han informerte Malkenes 13. mars om at han har varslet videre til skoleeier.
Rektor gjør som det skjerpede kapittelet om elevenes skolemiljø i opplæringsloven sier at han skal. Målet med det nye kapittelet er et mer effektivt regelverk mot mobbing. Her skal elevens egen opplevelse være avgjørende for at man varsler videre, og terskelen skal være lav for å oppfatte noe som et varsel. Eleven skal ikke måtte snakke som en voksen, eller kjenne ordlyden i loven.
Skolen skal straks undersøke fakta i elevens situasjon, for så å finne faglig begrunnede tiltak.
Forståelig
Det er forståelig at en skjerpelse av opplæringsloven kom. Eksemplene er altfor mange på alvorlige mobbesaker der skolen eller skoleeier ikke har grepet inn, ikke har grepet inn fort nok eller godt nok, og der klager på akkurat det males altfor langsomt gjennom byråkratiets kvern. Barn i en så presset og skadelig situasjon kan ikke vente på det.
Utdanningsdirektoratet viser da også til hensynet til barnets beste, og til FNs barnekonvensjon i sin informasjon om loven. Ingen skal være i tvil om at barns rett til et trygt og godt skolemiljø skal tas på alvor.
Hensikten
Det er utrolig viktig for alle utsatte barn at den nye, skjerpede loven virker etter hensikten - og gjør kampen mot mobbing mer effektiv.
Men det kan ikke være barns - eller voksnes - opplevelse av å ha blitt krenket som alene avgjør om skolen skal iverksette tiltak.
Lover må også tolkes så de er i overensstemmelse med Grunnloven, slik jurist Anine Kierulf påpekte i Aftenposten fredag. Ytringsfriheten er nedfelt i Grunnloven. Og i FNs menneskerettigheter. Den gjelder også for offentlig ansatte, som lektor Simon Malkenes.
Rektor ved Ulsrud gjorde sin plikt da han varslet videre. Men saken skulle forlengst vært avsluttet og avvist. Malkenes sin beskrivelse av timen er godt innenfor hva man må tåle av frie ytringer. Og av hensyn til barns beste er det viktig at kritikk av skoledagen deres når helt ut til oss som står utenfor.
