Britiske protester til liten nytte

LEDER: Protestutmeldelser fra de store partiene Labour og Conservatives vil bety lite for både brexit og britisk politikk.

De britiske konservative parlamentsmedlemmene Anna Soubry, Heidi Allen, Joan Ryan og Sarah Wollaston meldte seg denne uken ut av partiet i protest.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Denne uken bestemte 11 britiske parlamentsmedlemmer seg for at nok er nok. Åtte av dem meldte seg ut av partiet Labour i protest mot både Jeremy Corbyns lederstil og antisemittisme i partiet.

Senere i uken meldte tre parlamentsmedlemmer fra det konservativet partiet (Tories) seg ut i protest mot statsminister og partileder Theresa May og prosessen bak brexit.

Sammen har de dannet en uavhengig gruppe. Det de har til felles er en misnøye med at Storbritannia etter planen skal forlate EU 29. mars, om bare en drøy måned.

Les også

Slik skal May og Juncker redde brexitavtalen

Les også

EØS – blir de neste 25 årene like gode?

Kaos

Siden brexit-avstemningen i 2016, har britisk politikk vært preget av kaos. Ikke bare har toryene kranglet seg i mellom om hva brexit egentlig skulle være. Opposisjonspartiet Labour har heller ikke klart å komme med et tydelig svar på hva deres løsning er.

Da er det ikke så rart at det blir opprør fra innsiden i begge partier.

Utbryterne fikk sterk kritikk fra den tidligere konservative statsministeren John Major. Han mente at de hadde en plikt til å sørge for at partiet forblir et parti for de fleste, og at det ikke blir de ekstreme til venstre eller høyre som får makten.

Han argumenterte med at det britiske politiske systemet er avhengig av å ha to eller flere mer eller mindre moderate hovedpartier.

Les også

Avslørte brexit-strategi på bar

Les også

Brexit-usikkerhet skaper uro for økonomi og arbeidsmarked

Liten sjans

For i Storbritannia velges nemlig parlamentsmedlemmer gjennom flertallsvalg i enkeltmannskretser, også kalt «first past the post». Det betyr at den kandidaten med størst antall stemmer i en valgkrets blir parlamentsmedlem.

Dette gjør det vanskeligere for små partier å gjøre seg gjeldende.

Mange kommentatorer har sammenlignet utbryterne denne uken med utmeldingen fra fire parlamentsmedlemmer fra Labour i 1981. De ville ha en ny start i britisk politikk, og startet det sosialdemokratiske partiet.

Gjennom valget i 1983 fikk de 25 prosent av stemmene. Men takket være valgsystemet, fikk de bare 23 av 650 medlemmer i parlamentet. Partiet slo seg til slutt sammen med de liberale, og ble til liberaldemokratene.

I 2011 fremmet liberaldemokratene et forslag om å endre valgsystemet, sånn at det skulle blir mer proporsjonalt. Men i en folkeavstemning sa 68 prosent av britene nei til en endring.

Brexit har ført til dype skiller i begge de store partiene i Storbritannia, men dersom valgsystemet ikke endres har utbryterne liten sjanse for å lykkes.

Det betyr at ukens protester ikke vil få noen følger for brexit-prosessen, og at framtiden for landet er minst like usikker som før.

Les også

  1. Labours krav for ja til brexit avvist av May

  2. Avis: May vil utsette brexitavstemning

  3. London: Ministre vil utsette brexit med åtte uker

  4. Studie: Brexit uten avtale skaper bekymring for hundretusener av stillinger verden over

Publisert:
  1. Britisk politikk
  2. Brexit
  3. Folkeavstemning
  4. Leder
  5. Demokrati

Mest lest akkurat nå

  1. Høie ber kommunene bli ferdig med koronavaksinering før influensaen kommer

  2. Gutt sto bak brann i barnehage

  3. Fylkesledelsen i Rogaland KrF har full tillit til Kjell Ingolf Ropstad

  4. Vin fra dette lille landet er plutselig på alles lepper

  5. KrF-lederen sa han hadde utgifter hos foreldrene for å slippe skatt. Men Ropstad betalte ikke en krone

  6. MDG kan skyte ei kvit pil etter både sluttdato og leitestans