Ukraina vil bli langvarig

AFTENBLADET MENER: Et halvt år etter invasjonen er det ingenting som tyder på at en løsning er i sikte i Ukraina. Det er uhyre viktig at vi ikke går lei av krigen, at presset mot Putins Russland holdes oppe og økes.

Olga har medisinsk utdannelse, tjenestegjør som sanitetssoldat, og har vervet seg til tre års tjeneste. Bildet er tatt i februar, like etter den russiske invasjonen.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Over 9000 ukrainske soldater, eller i gjennomsnitt 50 soldater per dag, er drept siden Russland angrep landet tidlig om morgenen den 24. februar. Tapene på russisk side er trolig enda høyere, men vanskelige å verifisere fordi russiske myndigheter ikke oppgir tapstall.

I tillegg kommer selvfølgelig de enorme lidelsene som er påført sivilbefolkningen i Ukraina, med tusenvis av døde og flere millioner mennesker som har mistet alt de eide.

Ansvaret for dette, inkludert ansvaret for det som utvilsomt er krigsforbrytelser, ligger ene og alene på Russland, og mer spesifikt på Russlands enehersker, president Vladimir Putin. Under Putin har Russland beveget seg bort fra et spedt demokrati og en slags rettsstat og i retning diktaturet. Frie medier finnes omtrent ikke lenger, og opposisjonelle fengsles vilkårlig.

Invasjonen har endret verden. Nato framstår mer samlet nå enn før invasjonen, selv om medlemsland som Tyrkia og Ungarn fortsatt har tette forbindelser til Kreml. Sverige og Finland har søkt om medlemskap i forsvarsalliansen. USA har rettet mer oppmerksomhet mot Europa etter flere år med et nokså ensidig fokus på Kina.

Putins bruk av naturgass som et våpen mot Vesten har også avdekket svakheten, kanskje rettere sagt naiviteten, i energipolitikken som er ført, ikke minst i Tyskland. Konsekvensene av denne naiviteten merkes nå hver dag av norske strømkunder som må betale prisen for at land i Nord-Europa mangler energi.

Ingenting tyder dessverre på at det finnes noen snarlig løsning på krigen. Fronten mellom de ukrainske og de russisk-kontrollerte områdene er en aktiv krigssone, og russerne har endret taktikk de siste månedene og satser nå på massive artilleriangrep med tilhørende enorme fysiske ødeleggelser.

Ukraina på sin side har tydeligvis fått tilgang til langtrekkende presisjonsvåpen, og opplæring i å bruke dem. Beviset på dette er en rekke angrep mot russiske militære mål langt inne på russisk territorium. Slike angrep er berettiget fordi Russland har angrepet ukrainsk territorium, men vil likevel ha potensial til å gjøre krigen enda mer brutal og å styrke det russiske argumentet om at Nato er en krigførende part.

Norge må fortsette å støtte Ukraina, militært, økonomisk og politisk. Og det ligger på hver av oss å minne oss selv på at krig i Europa ikke er noe vi skal venne oss til. Russlands angrep på Ukraina, som feirer sin uavhengighetsdag på dagen et halvt år etter invasjonen, er et angrep på de frihetene vi setter høyest.

En tidligere versjon av denne lederen inneholdt en regnefeil som ble rettet klokken 11.52 onsdag 24 august. Vi beklager.

Publisert: