Blodbadet i Iran

LEDER: Protestene og drapene i Iran er illevarslende nytt. En kollaps i prestestyret uten en plan fra et samlet verdenssamfunn kan bety en ny, katastrofal konflikt i Midtøsten.

Publisert: Publisert:

En utbrent bensinstasjon etter opptøyer i hovedstaden Teheran 20. november. Et destabilisert og desperat regime i Iran er livsfarlig, advarer Aftenbladet. Foto: Ebrahim Noroozi / AP

  • Leder

Minst 180 mennesker, men høyst sannsynlig flere hundre, er drept i Iran de siste ukene, etter at prestestyret har slått knallhardt ned på demonstrasjoner i flere store og små byer.

Protestene startet denne gang etter en kraftig økning i bensinprisene, noe som dermed minner om opptakten til De gule vestene i Frankrike, men er selvsagt også uttrykk for en mer generell frustrasjon mot det undertrykkende regimet i Teheran.

Over 2000 mennesker, de fleste unge, arbeidsløse menn, er skadet og over 7000 er arrestert, ifølge menneskerettsgrupper som følger situasjonen tett. Myndighetene i Iran har gjort sitt ytterste for å legge lokk på protestene og den brutale responsen, men bildet har likevel begynt å tegne seg.

Dette er etter alt å dømme de mest blodige opptøyene i Iran siden revolusjonen i 1979 som styrtet den USA-vennlige sjahen og erstattet ham med Ayatolla Khomeini og det sjiamuslimske prestestyret som fortsatt kontrollerer landet.

Det er naturlig å se protestene i sammenheng med de økonomiske sanksjonene som igjen ble innført mot Iran etter at president Donald Trump i 2017 sa opp atomavtalen hans forgjenger forhandlet fram.

En destabilisering av Iran uten en klar plan og uten at verdenssamfunnet står samlet, er oppskriften på en ny, katastrofal storkonflikt i Midtøsten

Trump har ved flere anledninger sagt at hans formål med å gjeninnføre sanksjonene er å tvinge regimet i Iran tilbake til forhandlingsbordet, fordi han mener at avtalen som Obama undertegnet var for dårlig. Det er dessverre lite som tyder på at Trump vil lykkes med dette. Tvert imot er det fare for at Iran vil bli mer desperat og uforutsigbart. Dette er meget illevarslende.

Iran er allerede i økende konflikt med flere av stormaktene i regionen. Forholdet til erkefienden, det sunnimuslimske Saudi-Arabia, er verre enn noensinne etter at landene har involvert seg på hver sin side i borgerkrigen i Jemen. I Syria og Libanon støtter Iran Assad-regimet og de sjiamuslimske opprørerne i Hizbollah. Israel har i flere tiår drevet lobbyvirksomhet for å involvere USA i en militær konflikt med Iran.

Iran, med sine 83 millioner innbyggere og en av de største stående militærstyrkene i verden, er en regional stormakt uavhengig av om landet lykkes med å utvikle atomvåpen. En destabilisering av Iran uten en klar plan og uten at verdenssamfunnet står samlet, er oppskriften på en ny, katastrofal storkonflikt i Midtøsten.

Publisert: