Det settes inn grenseoverskridende tiltak. Derfor må de være tidsbegrenset og de må evalueres

LEDER: En viktig faktor for at et samfunn skal komme seg gjennom krig og kriser, er at noen på forhånd har tenkt gjennom det utenkelige. Mye tyder på at dette har skjedd denne gangen.

Publisert: Publisert:

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). Foto: Gorm Kallestad

  • Stavanger Aftenblad
iconDenne artikkelen er 110 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Alle tiltakene som er vedtatt de siste dagene, kommer ikke som resultat av plutselige påfunn av en eller annen politiker i seine kveldstimer eller tidlige morgentimer. De er resultat av kvalifisert, langvarig arbeid, der noen nettopp har tenkt på de tingene de færreste av oss tror kan inntre.

Oppsummeringen av hvordan Norge håndterte hendelser som krigsutbruddet i 1940, tsunami-katastrofen i 2004 og terrorangrepene i 2011 har noen fellestrekk. Blant annet at det var mangel på sentral koordinering og utydelig om mange nok var forberedt på det som skjedde. I alle tilfeller var det ting som fungerte bra, men det skyldtes gjerne personlige initiativ eller at det var begrenset til mindre enheter og sektorer.

Regjeringen har pekt på Justis- og beredskapsdepartementet som «lededepartement» i forbindelse med korona-epidemien. Statsråd Monica Mæland (H) har dermed ansvaret for koordineringen mellom alle de berørte etater. Det betyr også at hun skal håndtere unntaksbestemmelser som for eksempel forbudene mot folkeforsamlinger, hytteforbud og straffesanksjonering mot dem som overtrer forbudene.

Les også

Siste nytt om koronaviruset

For øyeblikket er altså Norge et land der alt fra kultur, idrett og hytteturer til pubbesøk og måltider fra buffeter ikke er lov. Det er ingen høylytte protester mot dette nå, og det er det heller ikke grunn til. Samtidig er det heller ikke tvil om at alle grenseoverskridende tiltak må dokumenteres og evalueres. Det gjelder også om de ble iverksatt for seint eller for tidlig, og det er også viktig at det lempes på restriksjoner straks det viser seg at de har tjent sin hensikt.

Et hovedpoeng er nemlig at selv om korona-tiltakene kan bli langvarige, så må de være tidsbestemte og forbigående. Grunnen til at myndighetene er utstyrt med de fullmaktene de bruker nå, er at de er myntet på spesielle unntakssituasjoner, det som nærmest er utenkelig. Det gjelder også hvordan samordningen mellom sivile og militære myndigheter har skjedd, inkludert rekvirering og bruk av Heimevernsstyrker.

Motivasjonen for alle tiltak er å ivareta tryggheten til folk, rettssikkerheten, personvern, helse, samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Resultatet må ikke være at noe av dette settes i spill på lang sikt.

Alt som nå skjer er basert på råd fra faginstanser, men ansvaret er politisk. Selv om det for øyeblikket er en slags samstemmighet mellom opposisjon og regjering om både alvoret og de tiltakene som iverksettes, har de likevel forskjellige roller. At denne rollefordelingen fungerer, er også et signal om at landet fortsatt er på skinner. Solberg-regjeringen kom seg gjennom oljeprisfallet i 2014 og flyktningkrisen i 2015. Det blir for bagateller å regne sammenlignet med det landet står overfor nå, for dette er også en politisk prøve.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Engelske puber åpnet igjen: – Jeg kunne ikke vente

  2. Lege- og sykepleierkonflikt ved intensivavdelingen på SUS: - Uryddig og utydelig

  3. Kjæresten til Donald Trumps eldste sønn koronasmittet

  4. En person innlagt med korona på SUS

  5. – Vi har en ordfører som er på lag med Stavangers næringsliv

  6. – Neste sommer finnes ikke for alle eldre heller

  1. Korona-viruset
  2. Leder
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Monica Mæland
  5. Tsunami