Solbergs metode

LEDER: Regjeringen Solbergs to beste år var regjeringen Solbergs to første år. Det var en tid da de til og med hadde samme justisminister hele tiden.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Fredag oppsummerte Erna Solberg sin regjerings mest turbulente halvår, der Frp’s dramatiske utgang og Trine Skei Grande plutselige avgang bare ble parenteser. Pandemien og pandemitiltakene har vært den viktigste og mest kostbare politiske saken på mange tiår.

1. januar i år er den eneste gangen Solberg har fått holde nyttårstale som leder for en flertallsregjering. Ett år varte ekteskapet mellom de fire partiene H, Frp, KrF og V. Det ble ikke et lykkelig år, men det var de imponerende sidene ved den solbergske parlamentarismen som gjorde at de holdt sammen såpass lenge.

Solbergs metode, eller måten hun får det som hun vil på, er å la de andre partiene få relativt fritt spillerom utenfor statsrådssalen. De bruker andre ord enn hun selv ville gjort og får mene noe annet i Stortinget enn i regjering. Dette irriterer kritikerne, men det har virket i sju år.

Litt hjelp har hun fra den brundtlandske parlamentarismen. Gro Harlem Brundtland (Ap) ledet tre mindretallsregjeringer i perioden 1981–96, og lot seg sjelden berøre av nederlag i Stortinget. Flere av hennes partikolleger mente hun strakk strikken for langt, men også hun fikk det som hun ville.

Brundtland hadde likevel bare sitt eget parti med seg inn i regjeringskontorene og de motsa henne egentlig bare én gang, da de vedtok å legge hovedflyplassen til Hurum i 1988. Til gjengjeld fikk Brundtland reversert vedtaket allerede etter få år, så nå flyr vi til Gardermoen, slik hun ville.

Fremskrittspartiets overgang til opposisjon kom der få hadde forutsett det. Derimot, og kanskje på grunn av nettopp det, ble det ikke tilsvarende strider der vi på forhånd hadde ventet det, for eksempel i debatten om iskanten.

Solberg har også opparbeidet seg stor tillit som landsmoder i pandemiperioden, men vet jo at fallhøyden er stor. Her er hun jo også blitt diktert av Stortinget i flere viktige saker, så her har brundtlandmetoden virket.

Ett år er uhyggelig lenge i politikk, men det er noe imponerende uberørt og selvsikkert over måten Solberg serverer sommersnacks til journalister på. Det er ikke tvil om at regjeringens to første år var de lykkeligste og at det meste tyder på at vi nå går inn i Solbergs siste år. På den andre siden er det heller ingen som tror at hun mister makten før den tid heller. Opposisjonen er både utydelig og uvillig. Solbergs metode vil derfor virke minst ett år til. Den kommer til å bli nøye studert i de kommende tiårene.