Barns modning betyr noe

LEDER: Norsk skole er altfor stivbeint. Gjør skolestarten mer fleksibel og læringen mer variert. Det er helt nødvendig.

Guttenes problemer er symptomet på et altfor rigid skolesystem
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Jenter på to år ligger foran gutter på samme alder både når det gjelder språk, matematikk, finmotorikk og sosiale ferdigheter.

Og de barna som har svake ferdigheter i matematikk som to-åringer, er fremdeles svake i 2. klasse og 5. klasse. De som er middels eller sterke som 2-åringer, er det fremdeles i 2. og 5. klasse.

Det er forskningen til Stavangerprosjektet som viser dette. De har fulgt 1345 barn fra de er to år gamle til de er ti.

Les også

Guttene henger etter allerede som 2-åringer

Symptomene

På småskoletrinnet i Stavanger er 75 prosent av de som får spesialundervisning gutter. På landsbasis faller langt flere gutter enn jenter fra før de er ferdige med videregående, og langt flere gutter enn jenter har dysleksi, ADHD, Asperger og autisme. Gutter født i november/desember er overrepresenterte

Guttenes problemer er symptomet på et altfor rigid skolesystem, som altfor lenge har vært opptatt av det som lettest lar seg måle, og som altfor lenge har oversett hvor mye barns modning har å si for læring.

Les også

Skolen passer bedre for jenter enn for gutter, innrømmer politikere

Medisinen

Medisinen på det man ikke er fornøyd med i skolen, har i stedet vært mer strukturert og stillesittende læring for enda yngre barn, mer testing, flere prøver i matematikk, lesing og engelsk, mindre lek og lekende læring, og mindre tid til praktiske og kreative fag.

I den opprinnelige seksårsreformen var ordet «lek» nevnt 192 ganger. I Kunnskapsløftet noen år senere, bare fire ganger.

Mens Ludvigsenutvalgets rapport om fremtidens skole, bestilt av de rødgrønne og overrakt de blåblå i 2015, fremhever ferdigheter i å utforske, skape, lære og delta som helt grunnleggende. I tillegg til ren faglig kunnskap.

Norge skårer lavt på internasjonale målinger både når det gjelder kreative fag og kreative måter å undervise på, som er nøkkelen til slike ferdigheter.

Les også

– Skulen er for firkanta og gammaldags

Mindre stivbeint

Vi må være mindre stivbeinte når det gjelder skolestart. Det må bli enklere å få lov til å vente et år, slik det var før.

Skoleforsker Nils Vibe er en av mange som har tatt til orde for det. Han mener også at en mer fleksibel skolestart vil redusere det store behovet for tilpasset opplæring.

Det ville forhåpentlig frigjøre ressurser til å ta i bruk flere og mer kreative metoder å lære på. Noen forstår matematikk bedre hvis de får hoppe mens de teller, mange vil klare å konsentrere seg bedre hvis de ikke må sitte stille så lenge. Det går an å ha naturfag og historie ute, og språk og språkforståelse overalt og hele tiden.

Men det går ikke an å overse hva barns modning har å si for læring lenger.

Publisert:
  1. Skole og utdanning
  2. Skolestart
  3. Matematikk
  4. Språk

Mest lest akkurat nå

  1. Se hvor mye det har snødd i Sirdal

  2. Jostein (80) traff perfekt med nytt kraftverk, akkurat da strømprisene gikk til himmels

  3. FHI: – Flere bør ta 3. dose koronavaksine

  4. Alec Baldwin skjøt og drepte en filmfotograf ved et uhell

  5. Storbritannias dronning på sykehus

  6. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker