De norske pyramidene
LEDER: Det er en god ide å verne noen av betongkonstruksjonene i Nordsjøen. De er monumenter over en epoke i norsk historie som har endret verden.
- Aftenbladet
LederHva vil bli stående igjen lenge, lenge etter at oljealderen en gang er slutt? Jo, et knippe enorme konstruksjoner i betong og armeringsjern.
For noen små tiår siden ble det skrevet verdenshistorie i fjordene i Rogaland. I Jåttavågen, i Gandsfjorden og i Vats. «Condeep» ble et ord som ga mening for folk i Rogaland. Concrete Deepwater Structure.
Ikke bare skapte de tusenvis av arbeidsplasser på land, de ble satt i arbeid med det som har gjort Norge til et eksepsjonelt land, med sin enorme private og offentlige rikdom og en teknologiutvikling som nesten ikke er til å fatte. Uten olje og gass ville Norge ikke vært det landet vi kjenner.
Konstruksjonene omfattet både Troll A, som med sine 472 meter er verdens høyeste byggverk byggverk som er flyttet på, – og Gullfaks C som med sin vekt på 1,5 millioner tonn er verdens tyngste byggverk som er flyttet på.
Nå foreslås det å starte et arbeid med å få noen av disse monumentene inn på Unescos verdensarvliste. FN-organet har fra før ført opp Hydros anlegg i Rjukan og på Notodden opp på lista over verdens mest bevaringsverdige industriminner.
Troll A ble i 1995 for øvrig også den første elektrifiserte plattformen på sokkelen, og den var den siste av i alt 14 plattformer som ble bygget med Condeep-teknologi av Norwegian Contractors.
Etter hvert som plattformene på sokkelen tas ut av drift, skal de fjernes og bringes til land for opphogging og gjenbruk av materialer. Både operatørselskapene og AS Norge har en forpliktelse til å sørge for at dette skjer. Spørsmålet er om noen av betongkonstruksjonene bør få bli stående, nærmest til evig tid.
Disse konstruksjonene innebærer ingen fare for forurensning, og de vil kunne fungere som en nesten evigvarende påminnelse om hvilken rolle fossil energi har spilt i den industrielle revolusjonen.
Geolog og fagsjef ved Norsk oljemuseum, Björn Lindberg, har sammen med Aslak Sira Myhre tatt initiativ til å få satt condeepene på Unescos eksklusive liste. Det er et initiativ vi støtter helhjertet.
«I dag finnes 1154 lokaliteter på listen, hvorav kun fem prosent er industriminner og ytterst få er til havs. Ingen av lokalitetene er knyttet direkte til petroleumsutvinning, mens for eksempel kullgruver, vannkraftdrevet tungindustri, stålverk og skipsverft er representert».
Her bør det være enkelt for kommunene i Rogaland, og fylkeskommunen, å gjøre felles sak med Stavanger. Det kommer for eksempel et byjubileum i Stavanger i 2025.
