Britisk bakrus

Hvis britenes nei til EU var et uttrykk for politikerforakt, er en ny votering et uttrykk for folkeforakt.

Mange briter er fortsatt i sjokk etter nei-resultatet i juni, men en ny folkeavstemning nå er en avvisning av folkeviljen som er en farlig vei å slå inn på, mener Aftenbladet. Foto: Neill Hall, Reuters/NTB Scanpix

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det spisser seg til hos Norges viktigste handelspartner. Delvis i skyggen av det forestående valget i USA har realitetene i de knallharde forhandlingene mellom Storbritannia og EU begynt å gå opp for stadig flere. Kravet om en ny folkeavstemning som skal gi det britiske folket anledning til å angre seg og stemme for å forbli et medlem av den europeiske unionen, blir fremmet av stadig flere og med økende styrke.

Statsminister Theresa May avviser dette, og sier at hun og regjeringen vil forholde seg til sjokkvoteringen fra juni.

Myk eller hard pakke

Enkelt sagt står forhandlingene mellom to mulige utfall:

  1. Enten det som kalles en «hard» Brexit, altså en omfattende utmelding av det felles europeiske markedet og med kompliserte og langvarige forhandlinger om separate avtaler på hundrevis av områder.
  2. Eller en «myk» Brexit, som kan minne om den avtalen Norge og de andre EØS-landene har; altså en avtale der landets økonomi er tett sammenvevd med EU, og der direktiver og regler fra EU må implementeres i lovgivningen enten vi vil eller ikke.
Les også

Theresa May: – Vil ikke kopiere norsk EU-avtale

Det tredje alternativet er en ny folkeavstemning, og dermed et potensielt ja til EU. Selv om May og mange andre i den økonomiske og politiske eliten nok skulle ønske at folket ombestemte seg, er dette nok et lite realistisk og, ærlig talt, et svært lite ønskelig utfall.

Den ansvarlige linja vil være å framforhandle en avtale med EU, la den virke til over neste valg og deretter vurdere i ta opp spørsmålet om medlemskap på ny.

Det brysomme folket

Dersom resultatet fra juni i alle fall delvis kan tolkes som en mistillitserklæring til elitene, ville en ny avstemning nå være en minst like stor avvisning av folkeviljen. Og i en situasjon der det innvandringsfiendtlige og nasjonalistiske partiet Ukip (UK Independence Party) er en voksende maktfaktor og en reell trussel for mange konservative seter i parlamentet, vil nok mange nervøse politikere være forsiktige med å uttrykke direkte mistillit til velgerne sine.

EU-lederne har sagt tydelig fra om at Storbritannia ikke har en sjanse til å få en avtale som begrenser arbeidsinnvandringen, men lar britene beholde fordelene med fri markedsadgang og fri flyt av kapital. Dette er lett å skjønne. EU er livredde for at en for «god» avtale for britene vil kunne bryte hele EU-prosjektet i stykker, fordi andre land vil forlange liknende betingelser.

Den ansvarlige linja vil være å framforhandle en avtale med EU, la den virke til over neste valg og deretter vurdere i ta opp spørsmålet om medlemskap på ny.

Les også

  1. Innvandring avgjorde Brexit-avstemningen

  2. May lover å innlede brexit innen april

Publisert:
  1. EU
  2. EØS
  3. Brexit
  4. Folkeavstemning
  5. Arbeidsinnvandring

Mest lest akkurat nå

  1. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  2. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  3. Farse har blitt Jærens mest populære lunsjrett

  4. Go-Ahead kutter avganger på Jær­banen allerede fra fredag

  5. Podkast

  6. Åtte forelegg for trafikkforbud i Kongsgata