Leder: Nok grå, kalde plasser nå!


Vi har nok av steder å arrangere utekonserter på. Intime byrom er det vi behøver!

– Både Torget og området utenfor Konserthuset er steder som sier «kom deg bort». De er kalde, harde og utrivelige, sier Stian Robberstad.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Da stavangerpolitikerne i 2008 ville at plommer og poteter skulle selges fra Torget både sommer og vinter, truet torghandlerne med streik.

– Jeg tror ikke de er klar over hvor surt det er nede på Tusenårsstedet, sa en skuffet torghandler til Aftenbladet den gang.

Det er fortsatt surt på Torget, og det er flere år siden grønnsaksbodene ble flyttet til Domkirkeplassen for godt. Likevel blusser debatten om byens største uterom fortsatt opp med jevne mellomrom.

Stian Robberstad, som i gårsdagens Aftenblad kaller Torget for en katastrofe og en skandale, er altså langt fra den første som påpeker det åpenbare; at byens største uterom ikke fungerer verken som samlingssted eller handelsplass. Kun på de aller varmeste dager sitter det jordbærspisende siddiser i torgtrappene. Ellers i året haster folk over plassen.

Da byggingen av det nye konserthuset i Sandvigå startet i 2009, hadde debatten om det forblåste, kalde Tusenårsstedet – eller Torget – allerede gått en stund. Derfor er det synd at uteområdet foran byens flotte konserthus framstår som grått, kaldt og dødt – ikke ulikt Torget 700 meter unna. Robberstad mener plassen sier "kom deg bort!".

Plassen utenfor konserthuset ligner litt på torget. Var det ingen som tenkte at byen hadde nok grå plasser?

Var det ingen av arkitektene og beslutningstagerne som så likheten mellom det utskjelte Torget og amfiet utenfor konserthuset?

Riktignok fungerer amfiet til store konserter når sola skinner, akkurat som torgtrappene gjør nytten på sommerdager, men altfor ofte er de store, grå plassene noe folk helst vil løpe over så fort som mulig.

Robberstad skal ha ros for å heve røsten. For å unngå at granittjungelen i sentrum eser ut, kan det tydeligvis ikke gjentas for ofte at folk liker å samle seg der det er lunt, intimt, grønt - som for eksempel i fargegata eller langs Vågen.

Fargegata er eksempelet mange trekker fram som et byrom som fungerer og inviterer.

Det er mulig at en by av Stavangers størrelse trenger én åpen festplass til store konserter. Det er jo stas når VG-lista får byen til å koke. Men nå har vi altså to slike plasser i sentrum.

Derfor er det på tide å lage flere områder som inviterer til opphold, lek, kaffedrikking og drøs. Når Nytorget og Arneageren skal omformes, er det altså ikke en ny konsertscene vi har behov for.

I tillegg til å styre unna grå, massive flater, mener vi det må være mulig å skape mer intime byrom uten at det nødvendigvis må utelukke all biltrafikk.

Publisert: