Sosionom skal ikke være et skjellsord

LEDER: Sosionomutdanningen ved UiS er femti år. De bør gjøre seg selv enda mer aktuelle.

-Sosionomer er der for å hindre at mennesker blir pasienter, sier tidligere SV-statsråd Tora Aasland Her sammen med professor Irene Levin, begge sosionomer.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Sosionomer blir trent i forstå at «storsamfunnet» ikke alltid erkjenner svakheten knyttet til sosial ulikhet og urettferdighet, og at de tross dette alltid må stå på de underpriviligertes side,» skriver programkomiteen for jubileumsseminaret i et innlegg i Aftenbladet. Sosionomer skal hindre at sårbare mennesker blir pasienter. De skal se mennesket i sammenhengen det står i.

Forfatterne bak innlegget viser også til noen av Aftenbladets største gravesaker, som Kampensaken, historien om Glassjenta og historien om Siw. De spør om avstanden mellom sosionomenes utdannelse og den praktiske hverdagen de mest sårbare blant oss lever i, har blitt for stor, eller om det er andre grunner til at sosionomene ikke kommer i posisjon til å bruke faget sitt.

Det er viktige spørsmål. Burde sosionomene som yrkesgruppe stå nærmere praksisfeltet? Den nye samhandlingsreformen, der flere nivåer og fagfolk skal samarbeide, krever at noen er limet mellom, sørger for at de riktige fagfolkene samarbeider, og at de som vet mest om den enkeltes hverdag og situasjon, både er informert og får informere. Sosionomers fagutdanning burde gjøre dem rustet til en slik posisjon.

«Sosionomisering» har også blitt et slags skjellsord, påpeker Tora Aasland og Irene Levin, begge sosionomutdannet, i forbindelse med jubileet. De mener det blir assosiert med en slags snillisme, hvor man snakker og snakker og forstår kriminelle og rusmisbrukere i hjel, uten at noe som helst blir gjort. Det har yrkesgruppen selv et ansvar for å gjøre noe med, slår de fast, og viser til at de tradisjonelt har vært mer opptatte av å bygge gode relasjoner enn av å få resultater - som å hjelpe noen over i jobb. De bør bli mer opptatte av det siste.

Det ligger noe sunt og livskraftig i å se etter synlige resultater og oppnådde mål, enten det gjelder attføringsopplegg hos Nav eller integreringsprogram. Det er også å vise respekt for de menneskene slike tiltak er ment å hjelpe over i en bedre hverdag på egen kjøl.

Samtidig ser vi på flere felt i samfunnet at ulike fenomener blir forsøkt forklart og løst ved å peke på enkeltmennesket alene. Som når løsningen på stress hos skoleelever blir å lære dem metoder for stressmestring, ikke å se på systemet og sammenhengen.

Sosionomene kan og bør bidra med å knytte folks virkelige liv nært nok til hjelpeapparatet rundt. Vi andre kan lære av dem at alle menneskers liv står i en sammenheng. Den holdningen er ikke snillistisk. Den er realistisk.

Les også

  1. Jonnys sjanser - del 1

  2. Monsteret i rettssal 23

  3. Siws leilighet brant. Fire måneder senere hadde hun fortsatt ikke møbler. I skapene var det tomt.

Publisert:
  1. Rusomsorg
  2. Barnevern
  3. Oppvekst

Mest lest akkurat nå

  1. – Veldig lite igjen til Lyse og eierne etter at staten har tatt meste­parten av inn­tektene

  2. Mistenker nå at alle med inn­reise som er smittet, har omi­kron-varianten

  3. Sjefens hyllest til Thors­tvedt: – Den mest kom­plette spilleren i Bel­gia

  4. Verdens største sjakk­brett kan havne i Stav­anger sent­rum

  5. Viking i dialog med Brentford om Gunnar­sson-kjøp

  6. – Kan komme flere og streng­ere til­tak denne uken