Langt bak skjema

LEDER: Rapporten om klimagasser og tiltak i Sør-Rogaland heller kaldt vann i blodet på dem som måtte tro at det grønne skiftet er noe man bare kan vedta politisk.

Publisert: Publisert:

Utslipp fra landbruket utgjør en tredjedel av de samlede utslippene av klimagass fra Sør-Rogaland. Foto: Pål Christensen

Leder

«Til tross for ambisiøse mål i Stavanger kommune, er det uklart hvordan utslippsreduksjonene skal oppnås». Så enkelt og presist oppsummerer konsulentselskapet Thema situasjonen i en rapport bestilt av Lyse. Mandag presenterte konsernsjef Eimund Nygaard rapporten på det årlige Solamøtet mellom næringsliv, organisasjoner og folkevalgte.

Bakgrunnen er at Stavanger kommune har vedtatt å kutte sine utslipp av klimagasser med 80 prosent av 1990-nivået innen 2030, altså i løpet av ti år. Den nasjonale målsettingen er på nøyaktig halvparten av dette.

Framskrivninger av dagens situasjon viser at Norge samlet sett vil kunne redusere sine utslipp med 13 prosent mellom 2017 og 2030, noe som er milevidt fra målet.

Aftenbladet har også tidligere uttrykt skepsis til Stavanger kommunes meget ambisiøse målsetting. Ikke fordi vi ikke mener det er nødvendig å ta drastiske grep for å unngå klimaendringer som kan være katastrofale – det gjør vi – men fordi vi frykter at målsettinger som er umulige å oppfylle, kan virke mot sin hensikt.

Det å sette seg høye mål er selvsagt ikke kritikkverdig i seg selv. Men urealistiske mål kan bli et politisk problem. En konsekvens kan bli at det innføres bestemmelser som griper inn i folks hverdag i betydelig grad, uten at disse munner ut i kutt som virkelig monner. Dette kan i sin tur svekke støtten i befolkningen og gjøre andre og mer virkningsfulle tiltak vanskeligere å gjennomføre.

Det er trolig en god del lærdom å trekke av opprøret mot bomringene og den store innflytelsen dette fikk over den politiske situasjonen etter valget i fjor høst. Upopulære tiltak kan være nødvendige, men da må det bevises hinsides enhver rimelig tvil at de er effektive.

Rapporten fra Thema viser at det er tre områder som skiller seg ut i Sør-Rogaland som kilder til klimaskadelige utslipp. Det er veitransport, sjøfart og landbruk. Sør-Rogaland har mindre utslipp fra industri enn landsgjennomsnittet, noe som ikke er så rart. Våre store industribedrifter ligger i havet, som olje- og gassplattformer.

Rapporten anslår at de samlede tiltakene som er igangsatt og varslet i regionen vil kunne kutte utslippene med 26 prosent innen 2030. Og rapporten tar ikke høyde for veksten i utslipp fra biler som er ventet som konsekvens av Ryfast og Rogfast. Vi forventer at rapporten vil utløse selvransakelse på politisk nivå.

Publisert: