Stortinget har lønnsnøkkelen

AFTENBLADET MENER: Skal lærere og helsearbeidere få et skikkelig lønnsløft, og det kan det være gode grunner til, er det Stortinget som sitter med nøkkelen. Dagens modell er nærmest en garanti mot økt reallønn.

Lærere ved Kannik skole i Stavanger i streik. Men Aftenbladet mener de ikke har grunn til stor optimisme uten at Stortinget legger føringer for en skikkelig lønnsøkning.
  • Kristian Oftedal Kvendseth
    Kristian Oftedal Kvendseth
    Journalist
Publisert: Publisert:

Den norske modellen for lønnsdannelse har mange gode sider. Det såkalte trepartssamarbeidet, altså mellom Staten, fagbevegelsen og private arbeidsgivere, har vært og er en motgift mot kaos - ved at det er innført «spilleregler» i arbeidslivet.

Trepartssamarbeidet har også spilt en stor rolle ved at det har vært forhandlinger om trygdeytelser, skattepolitikk og andre forhold av betydning. Og helt siden slutten av 1960-tallet har Teknisk beregningsutvalg bestemt det faktiske utgangspunktet for lønnsforhandlinger ved å levere «fasiten» på utviklingen i prisnivå, lønnsnivå og lønnsvekst i året som har gått.

Frontfagsmodellen er bærebjelken i den norske lønnsdannelsen. Ønsket om full sysselsetting og balanse i utenriksøkonomien setter krav til størrelsen på konkurranseutsatt sektor. Derfor må lønnsveksten holdes innenfor rammen av det konkurranseutsatt sektor (industrien) over tid kan leve med. Forhandlingsresultatet i de såkalte «frontfagene» danner altså en norm for oppgjørene ellers i privat og offentlig sektor.

Dette er bakteppet for de helt fastlåste forhandlingene mellom fagforbundene og Kommunenes sentralforbund (KS) i år. Avstanden mellom krav og tilbud var så stor at streik var uunngåelig. Aftenbladet anerkjenner streik som et lovlig og nødvendig virkemiddel i lønnskampen. Argumenter om at koronapandemien skulle gjøre arbeidstakerne mer tilbakeholdne i år har etter vår mening liten vekt.

Men vi har liten tro på at streiken blant lærere, helsearbeidere og andre ansatte i kommunene vil gi resultatene de streikende håper på.

Ved inngangen til disse nesten halvannet årene med nasjonal unntakstilstand på grunn av pandemien var det mange som var ute på balkongen, enten i konkret eller billedlig forstand, og klappet for dem som holder hjulene i gang. Butikkansatte, helsearbeidere, transportarbeidere, postbud, renholdere, bønder og mange, mange andre som sørger for at samfunnet ikke stopper opp mens de som kan, holder seg i ro på hjemmekontoret eller hytta.

I praksis er det bare et politisk initiativ som kan sikre et reelt og betydelig lønnsløft for lærerne, for eksempel. Fordi et slikt løft vil innebære at frontfagsmodellen må settes til side. Ikke permanent, men for å kunne gjennomføre en skikkelig satsning. Slik systemet fungerer i dag er det ikke så mye mer å forhandle om så snart den konkurranseutsatte industrien har fått sin løsning.

Det er med andre ord Stortinget, ikke Riksmekleren, som sitter med nøkkelen i dette spørsmålet.

Vi har liten tro på at streiken blant lærere, helsearbeidere og andre ansatte i kommunene vil gi resultatene de streikende håper på

Les også

  1. Unios forhandlingsleder: – Vi har vilje og evne til å stå i streik

  2. Stavanger-lærere er villige til å streike lenge for å ta igjen tapt etterslep på lønn

  3. Over 1100 lærere og helse­arbeidere tas ut i streik i Rogaland – se lista her

  4. Enighet i statsoppgjøret – lønnsøkning som hos frontfaget

Publisert:
  1. Streik
  2. Lønnsoppgjør
  3. Lønn
  4. Forhandling
  5. Unio

Mest lest akkurat nå

  1. Drapet på Birgitte Tengs: Krever svar om skjult etterforskning

  2. Gutt sto bak brann i barnehage

  3. Gir seg som Bryne-trener, assistenten kan overta

  4. Her er 22 navn som gjør Vikings akademi-sjef stolt

  5. Falsk kjæreste lurte åtte menn for 1,5 millioner kroner

  6. Fylkesledelsen i Rogaland KrF har full tillit til Kjell Ingolf Ropstad