Bygg minnestedet på Utøyakaia

AFTENBLADET MENER: Et minnested over 22.juli-tragedien endrer ikke det forferdelige som skjedde. Derfor skal det heller ikke gjemmes bort.

Det påbegynte minnestedet på Utøyakaia består av en trapp og 77 tre meter høye bronsesøyler. Foto: Illustrasjon: Arkitekt Manthey Kula/Statsbygg

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Neste år er det ti år siden det verste anslaget mot norsk jord etter andre verdenskrig - terrorangrepet 22. juli i 2011. 77 mennesker ble drept, 8 i regjeringskvartalet, 69 på Utøya, AUFs leirsted.

I august i år startet arbeidet med minnestedet som er tenkt skal stå ferdig til tiårsmarkeringen. Stedet er på Utøyakaia, og skal bestå av en trapp og 77 tre meter høye bronsesøyler. Men en gruppe naboer har gått rettens vei for å stanse hele prosjektet. Den saken skal opp i november. Nå har naboene fått rettens medhold i å stanse arbeidet midlertidig, i påvente av rettsaken.

At dette, et minnested for et uopprettelig sår i vår historie, skulle bli en kamp om hvem som er hardest rammet og må lyttes mest til, er vondt for alle parter.

Kanskje begynte vi altfor tidlig å snakke om minnesmerker, kanskje hadde det vært klokt å vente, til sårene var litt mindre åpne. Over hele landet hadde noen mistet det mest dyrebare de hadde. Mange av oss visste om noen som hadde vært der, noen som overlevde, noen som ikke kom tilbake. Og at noen kunne ramme oss på denne måten, at noen kunne skyte mot barna og ungdommene våre, rystet oss alle.

Det første planlagte minnesmerket var da også en sårflate i fjell. Uopprettelig, tenkt på Sørbråten, like ved Utøya. Massen som skulle tas ut, skulle brukes i minnesmerket i regjeringskvartalet. Slik ble det ikke. Det ble for vanskelig.

For noen er også dette nye, dempede, minnestedet det. Flere av naboene er sterkt preget av terrorangrepet. Flere var med på å redde ungdommer opp av vannet, flere sliter med traumer. En rapport fra Ressursklinikken, bestilt av naboene, konkluderer med at flere av dem kan bli retraumatisert av at det kommer et slikt minnested.

At naboene er preget av 22. juli, er ikke vanskelig å forstå. Heller ikke at det for noen er vanskelig stadig å se Utøya og fjorden der det skjedde.

Men ingenting kan endre at det var der det skjedde. Skaden kan ikke gjøres ugjort, den kan ikke leges. Heller ikke om man lar være å lage et minnested der. Og at etterlatte, overlevende, pårørende og berørte skal få et slikt minnested å oppsøke, er både nødvendig og anstendig.

Saken burde aldri ha kommet så langt som til dette - der vi må si at hensynet til overlevende, pårørende, etterlatte og neste generasjoners nordmenn skal veie tyngre enn tungt pregede naboers innvendinger. Dessverre er vi der nå. Det må sies. Bygg minnestedet på Utøyakaia. Og la det stå klar til tiårsmarkeringen.

Les også

  1. Retten stopper bygging av Utøya-minnested

  2. AUF nekter ytterligere utsettelse av Utøya-minnesmerke: – Vært en tung påkjenning

  3. Minnesmerke over opne sår

Publisert:
  1. 22. juli-minnesmerket
  2. Utøya
  3. Terrorangrepet 22. juli - Rettssaken

Mest lest akkurat nå

  1. Det forlatte alpe­paradiset Ischgl sliter med skammen og ryktet. Én turist­gruppe vil de ikke ha til­bake

  2. Vinterferie: – De som er i karantene bør ikke dra på hytta

  3. Før syntes de at bilene var stygge. Nå eier de 60–70 gamle Saaber.

  4. Kan tjene 200.000 kroner året på ladestasjoner ved Preikestolen

  5. Trailer mistet hengeren på E39

  6. Frykter tre tilfeller av mutert virus i Stavanger