Brysom barselbekymring

LEDER: Kåre Reiten (H), levekårsleder i Stavanger, synes kvinner må roe seg litt nå. De har jo alt ropt så høyt om #metoo.

Denne artikkelen er over fire år gammel

«Dette må ikke bli en sånn metoo-kampanje igjen», sier leder i levekårstyret i Stavanger, Kåre Reiten (H), til TV Vest 8. mars. Det er saken om barselomsorgen han sikter til, som på kvinnedagen samlet mange under paroler som «Nei til kortere liggetid».

En soleklar samfunnsoppgave

Reiten er enig i at god barselomsorg er viktig, men syns protestene mot varslede endringer, er «noe overdrevet.»

«Det er noe med dere flotte damer, at av og til tar det litt mye av når det er en sak hos dere,» mener han.

God barselomsorg er selvsagt en kvinnesak, men det er først og fremst en soleklar samfunnsoppgave, mener vi. Og det er god grunn til å være bekymret for om den i årene framover vil bli godt nok ivaretatt.

Liggetiden skal ned

Ved den nye kvinneklinikken i Bergen, skal de friskeste kvinnene, eller rundt 40 prosent av de som føder, sendes hjem samme dag, 6–8 timer etter fødsel. Og i planene for nytt sykehus her hos oss, er ikke barselhotell tegnet inn.

«Alle politiske føringer tilsier at liggetiden skal ned, både på barsel og andre avdelinger. (...) Målet er å få til en samhandling med kommunene, slik at de overtar deler av barselomsorgen, sier Erik Andreas Torkildsen, sjef ved kvinneklinikken på SUS.

Men kommunene mangler jordmødre. En kartlegging fra Ammehjelpen viser at kun en av ti barselkvinner i dag får tilbud om hjemmebesøk av jordmor en til tre dager etter fødsel.
Jordmorforbundet mener det trengs 100 nye stillinger i kommune-Norge hvert år framover, skal de klare å ta over deler av barselomsorgen fra sykehusene. Fra 2012 til 2016 ble det til sammen opprettet 87 nye årsverk.

Økt risiko

Alt for ti år siden prøvde SUS å kutte ned i liggedøgn på barsel. Det førte til ammeproblemer og at mange kom tilbake igjen til sykehuset. De gikk opp igjen til tre døgn.

En norsk studie fra 2013 viste også at kortere liggetid gir økt risiko for at nyfødte blir alvorlig dehydrert.

Regjeringen - og Reiten - lover at kommunene skal styrkes, før de får ansvaret. Men mange har erfart at det ikke alltid går smertefritt for seg når mennesker overføres fra sykehus til kommune. Og det kjennes ikke alltid som om den ene tar ansvar for om den andre er klar.

Det er grunn til å være bekymret. Det er grunn til å rope høyt.

Selv om Reiten har innført en kvote for hvor mange saker det passer seg for kvinner å engasjere seg i om gangen.