Bare en gulrot?

AFTENBLADET MENER: Bonde-eide Tine selger portugisiske gulrøtter, for å unngå stive priser. Det er for slapt.

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Tine selger gulrøtter til skoleelever. Blant annet til elevene på Hellvik. Det gjør de gjennom sin egen ordning Skolelyst, som springer ut av skolemelk-ordningen Tine har drevet med siden 1970-tallet. Siden 2020 har de kunnet tilby 16 ulike mat- og drikkevarer til elevene ved hundrevis av norske skoler. Tilbudet har de jobbet med å utvikle i rundt femti år.

Det går an å tenke seg at det finnes andre som gjerne ville hatt samme innpass i norske skoler. Det kan være en ganske god merkevarebygging. Om det er særlig lukrativt, er en annen ting. Vi har skoler i mange kriker og kroker av landet, det koster en del å nå helt inn i klasserommene rundt forbi.

I ett av disse, på Hellvik skole i Eigersund kommune, fant Timian Wetteland ut at de to-tre plastpakkede gulrøttene han fikk, ville hatt en kilopris på nesten 300 kroner. I tillegg var de fra Portugal. Timian fant dette såpass oppsiktsvekkende at han tok turen til rektor Svein Høyland. Rektor er også Sp-politiker, og syns det er både vondt og trist at Tine ikke tar samfunnsansvaret mer på alvor. For Tine er eid av norske bønder.

Og fra klasserommet til Timian på Hellvik, er det omtrent ti kilometer til Brusand, hvor vi finner tre av de største grønnsakprodusentene i landet.

På Skjæveland gårdsutsalg, forteller NRK Rogaland videre, kunne Timian kjøpt fire kilo kortreiste, jærske gulrøtter til femtini kroner. De portugisiske er altså tjue ganger dyrere.

Ja vel, Tine. Dere gir alle forbrukere verdens beste unnskyldning for å fortsette å handle billig, heller enn norsk. Når selv ikke Tine klarer å tilby norske gulrøtter, selv om de har hele skoler som mottakere, midt i matfatet, så er det ikke mye håp for at vi andre skal anstrenge oss heller.

Tine samarbeider med Huseby Gård om levering av grønnsaker, og der sier de at de må gjøre det kunden velger. Norske gulrøtter er sesongbaserte, og de ville blitt for dyre. Det er et spørsmål om pris.

Åh, for en ironi! Tine, heleid av norske bønder, selger portugisiske gulrøtter til jærske skolebarn fordi jærske gulrøtter er for dyre.

Sindre Ånonsen, kommunikasjonssjefen i Tine, sier de gjerne vil, men at det er krevende å finne norske leverandører som kan levere grønnsaker i liten størrelse, med god holdbarhet. Gulrøttene må ikke bli slappe og prisen for stiv.

Kan noen hjelpe Tine? Finnes det jærbuer som klarer løse oppgaven og bryte forbannelsen? Rykke ondet opp med roten?

For dette er slappe greier. Nei, ikke nødvendigvis gulrøttene, enten de er portugisiske eller jærske. Men det med Tine. At selv ikke bondeeide Tine klarer selge sine egne bønders grønnsaker til oss. Hjelp dem!