Nei, likestillingen er ikke kommet for langt

LEDER: Norge har kvinnelig statsminister, kvinnelig stortingspresident og kvinnelig høyesterettsjustitiarius. Tre av fire partiledere i regjeringen er kvinner, men det er fortsatt langt fram til Norge er et likestilt land.

Publisert: Publisert:

Likestillingsminister Trine Skei Grande (V) og Norge må jobbe hardt dersom Norge skal nå likestillingsmålet i 2030. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • Leder

I 2015 ble 193 nasjoner enige om en plan som skal sørge for likestilling mellom kjønnene i 2030. Nå foreligger den første rapporten om hvordan vi ligger an. Den britiske avisen The Guardian rapporterte forrige uke at ingen land er på skjema. På en indeks der 100 er maksimalscore, kommer ingen over 90. Danmark er best, fulgt av Finland, Sverige, Norge og Nederland. Alle disse har 86,6 eller høyere treff på skalaen.

Vi tror ikke det er tilfeldig at det er de samme landene som også kommer best ut når ytringsfrihet og respekt for menneskerettigheter måles. Dette henger selvsagt sammen med likestilling.

Så vi er kommet langt, men ikke langt nok her i landet. Det er særlig i politikk, organisasjonsliv og i byråkratiet kvinner er kommet langt når det gjelder maktposisjoner. På finansbladet Kapitals årlige liste over de mektigste kvinnene i landet, kommer bare to fra det private næringsliv: konsernsjefene Hilde Merete Aasheim og Kristin Skogen Lund.

Likestilling måles selvsagt også i andre termer enn hvem som sitter i de mektige posisjonene. Vi har et solid avtalesystem i arbeidslivet, som blant annet skal sikre likelønn. Likevel er det forskjeller, fordi flere kvinner enn menn arbeider ufrivillig deltid eller av forskjellige grunner har posisjoner som er dårligere betalt enn der menn besetter stillingene.

Vi ser også spor av gammelt kjønnsrollemønster i skole, arbeidsliv og idrett. I forrige uke ble det dessuten avdekket at det er stor forskjell på hvilke hjelpemidler som tildeles funksjonshemmede kvinner og menn. Seksuell trakassering forekommer også i ikke ubetydelig grad.

Norge og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) (Norges 4. mektigste, ifølge Kapital) har altså god grunn til å stile høyere. Vi kan bedre og må bli bedre. Samtidig er det også viktig å forvalte vår høye likestillingsrangering internasjonalt. For det internasjonale likestillingskartet er et dystert syn. Bare Canada, skandinaviske og andre vesteuropeiske land kommer respektabelt ut. I Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika er det ingen nasjoner som oppnår «god» eller bedre på rangeringen. Cuba, Nord-Korea og en rekke islamiststater vil ikke en gang bidra med tall til rapporten.

Det siste året har det vært mye omtale av undertrykkelsen av saudiarabiske kvinner, der deres mulighet til å ta førerkort trolig bare er sminke av en deprimerende sannhet.

Dette er forhold vi ikke kan sitte rolig å se på. Det er mye å rydde opp i hjemme, men vi har enda større forpliktelser ute. Uten likestilling mellom kjønnene er både håpet om bedre vilkår for menneskerettigheter, nye klimamål og mer avspenning utopiske ideer.

Publisert: