Et politisert kirkevalg

LEDER: Kirkevalget er i ferd med å bli politisert også i Norge. I Sverige har de politiske partiene egne kirkevalglister. Kan det samme skje her?

Publisert:

Kirkevalget avvikles samtidig med lokalvalgene fordi det antas at det øker valgdeltakelsen. Stemmerettsalderen er 15 år. Foto: Scanpix

Leder

Ved årets kirkevalg er det tre ulike lister: Bønnelisten, Åpen Folkekirke og Nominasjonslisten. Den første anses som konservativ hva teologi og kirkesyn angår, men kanskje også konservativ i tradisjonell politisk forstand. Nominasjonslisten er en form for samlende sentrumsliste, mens Åpen Folkekirke er mer radikal særlig i synet på ekteskap og kirkelig vigsel av homofile. Den kan også defineres som tilhørende en politisk venstreside.

Svenska Kyrkan er med sine mer enn 6 millioner medlemmer en gigantorganisasjon. Ved kirkevalget i 2017 fikk for eksempel Sosialdemokratenes liste 30 prosent av stemmene. Også det
høyrepopulistiske partiet Sverigedemokratene fikk plass i det svenske Kirkemøtet med sine 9 prosent av stemmene. Den gangen blandet Sosialdemokratenes partileder Stefan Löfven seg inn i kirkevalget med å foreslå at alle prester skulle pålegges å vie også homofile og lesbiske par.

I Sverige ble statskirken oppløst i 2000, noe som ga økt selvstendighet. Også før dette var partiene involvert ved kirkevalg, men mange håpet at løsrivelsen fra staten ville bidra til å fjerne de politiske partiene fra kirkevalgene.

Det har ikke skjedd. Selv om sekulariseringen er kommet langt, og kirkens innflytelse på folks hverdag er marginalisert, har den politiske debatten ofte innslag av religion og trosfrihet. Det blir forklart som grunnen til at de politiske partiene ønsker innflytelse på kirkevalgene.

Les også

Alle over 15 år kan stemme i kirkevalget

Les også

Flere lister i kirkevalget øker konfliktnivået

Les også

Kirkevalget bør handle om Kirkens framtidige organisering – som er det virkelig store spørsmålet nå

Skillet mellom stat og kirke kom noen år senere i Norge. Kirkevalgene her til lands har ikke hatt samme politiserende utslag, men vi kan ane en slik utvikling nå. Kirken er en viktig faktor i de skandinaviske demokratiene. Men den har likevel mistet innflytelse i takt med sekulariseringen. Det er en trend vi ser over hele Europa.

Målet for kirken må være å bli en stemme i den offentlige debatten. En stemme som fremmer kirkens verdier om fellesskap, solidaritet og nestekjærlighet på en måte som kan påvirke de ulike utviklingstrekk vi ser i samfunnet.

Ved en politisering av valglistene risikerer vi dessverre at det motsatte skjer: at kirken som sådan blir et redskap for politiske partier og retninger. Da svekkes kirken som folkekirke, og dens innflytelse blir
ytterligere marginalisert.

Publisert: