Hvorfor skal det offentlige sponse et perfekt smil?

LEDER: Det er all grunn til å ta en grundig gjennomgang av markedet for tannreguleringer. Dagens ordning er svært langt fra perfekt, mener Aftenbladet.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Nesten en halv milliard kroner hvert år. Det er beløpet norske skattebetalere, gjennom refusjonsordningen, sender inn i markedet for tannreguleringer. Den klart største gruppen av mottakere er dem som har minst behov for å fikse på tennene. Den såkalte «gruppe C», hvor behovet for å justere på bittet først og fremst er kosmetisk begrunnet.

Et overslag tilsier at rundt 10.000 norske barn og unge vil miste retten til støtte fra det offentlige, dersom Regjeringen tar Helsedirektoratets anbefaling på ordet, og endrer dagens refusjonsordning. Denne pasientgruppen mottar i dag omkring 5800 kroner fra det offentlige. Resten av utgiftene må pasienten - i realiteten de foresatte - betale selv. Tannregulering koster normalt mellom 30.000 og 40.000 kroner.

Kjeveortopedi er en lukrativ bransje. En sammenstilling gjort av Aftenbladet viser at de lokale kjeveortopedene som har likningsformue, i snitt har en formue på 17, 2 millioner kroner. Mange har årlige inntekter på mange millioner kroner. Det er ikke noe galt med dette i seg selv, men et marked som mottar så mye offentlige penger, bør være regulert - og kontrollert - i større grad enn hva som er tilfelle i dag. Det er for eksempel de samme tannlegene som vurderer behovet for regulering, som foretar og har inntekter fra reguleringen. Dette er en klassisk «bukken og havresekken»-situasjon.

Vi som er foresatte til barna kjenner også på presset. Det er ikke enkelt å si nei til regulering, for hvem ønsker å nekte barnet sitt å fikse på tennene, selv om det bare er snakk om å tette et mellomrom eller fikse en skjev hjørnetann? Men skal det være en forpliktelse for det offentlige å betale for dette?

Særlig for foreldre med anstrengt økonomi kan utgifter på titusenvis av kroner til regulering være brutalt. Og det er ikke ønskelig med et klasseskille. Derfor kunne det kanskje være en ide å innføre en gradert ordning, der de foresattes økonomi bestemmer hvor mye det offentlige kan bidra med?

Det er også viktig å finne ut hvorfor det offentliges utgifter til tannregulering varierer så mye. I Rogaland er andelen som får støtte høyere enn i andre regioner. I Rogaland fikk hver kjeveortoped i snitt 2,5 millioner kroner i refusjon i fjor, mens tallet for Oslo er 1,2 millioner kroner.

Les også

Tannleger boikotter priskalkulator

Publisert:
  1. Tannhelse
  2. Statsbudsjettet
  3. Skjønnhet

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er den nye trenden på Storhaug: - Jeg tror folk har savnet et slikt tilbud

  2. To bilister ble fotgjengere i løpet av én time

  3. Bølger i kaffen kan være et dårlig tegn

  4. Han har fått sekser på sekser – nå trenger han større lokaler

  5. Thon vil utvide Amfi Madla inn på Shell-stasjonen

  6. Millionerstatning etter byggetabber