Oljelandet Venezuelas undergang

LEDER: En gang ville Venezuelas tidligere president Hugo Chavez lære av den norske oljemodellen og sørge for rikdom for alle. I stedet førte han landet til økonomisk kollaps.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Venezuela var en gang det rikeste landet i Sør- Amerika, med oljereserver de fleste andre oljeland kunne se langt etter.

Men mens Norge har investert oljepengene i Oljefondet og har som mål at dette skal komme hele samfunnet til gode, har utviklingen i Venezuela gått i helt motsatt retning.

Mye av det som skjer nå skyldes beslutninger som ble tatt lenge før Nicolas Maduro kom til makten.

Da demokratiet ble innført i Venezuela etter andre verdenskrig, ble de ledende partiene enige om at de skulle dele på makten. Og oljerikdommen skulle komme landets innbyggere til gode.

Men dette førte i stedet til korrupsjon og politikerforakt.

Chavez til makten

Etter et kuppforsøk, med Hugo Chavez i spissen, økte hans popularitet. Og i 1998 vant han valget i landet.

Chavez gjorde mye som var populært. Men han innførte også endringer som ga ham mer makt. Han fikk mange motstandere, og i 2002 ble han selv offer for et mislykket kuppforsøk.

Etter dette handlet alt om å holde på makten, og å få de som var uenige til å tie.

Da arbeiderne i det statseide oljeselskapet PDVSA gikk ut i streik, så Chavez på dette som en trussel. Da streiken endte, sa han derfor opp alle de 18.000 som jobbet i selskapet. Han kvittet seg med erfarne ingeniører og sjefer, og ansatte i stedet 100.000 personer som støttet ham.

Mye av PDVSAs budsjett gikk til Chavez’s egne politiske formål, til bestikkelser og til subsidier som skulle holde matvareprisene nede.

PDVSA som oljeselskap var ruinert. Produksjonen falt, til tross for høye oljepriser. Kontantene forsvant, og prosjekter stoppet opp. Og da oljeprisene kollapset i 2014, førte dette til fullstendig kollaps.

Skrøt av Norge

Chavez skrøt en gang av den norske oljemodellen og ville lære av den. Sammen med olje- og energidepartementet, holdt Statoil kurs for å lære venezuelanerne hvordan vi hadde bygget opp vår oljeindustri.

Men for å holde på makten, endte han opp med å etterlate til Maduro et ødelagt oljeselskap og en økonomi i fritt fall.

Vanstyre og korrupsjon har fortsatt under Maduro. At landet heller ikke lenger er et demokrati ble klart etter valget i fjor, som en rekke land nektet å anerkjenne.

Det er ingen tvil om at Maduro må gå, og at en helt ny, demokratisk valgt regjering får en kjempeoppgave med å rydde opp etter tiår med feilstyre.

Men akkurat nå er det bare trist å se hvordan oljerikdommen i Venezuela har blitt brukt som maktmiddel i stedet for til gode velferdsordninger.