Å være eller ikke være i EØS - det er spørsmålet i arbeidslivet

Kan Norge bevare et trygt og anstendig arbeidsliv som EØS-medlem? Nei, sier Boye Ullmann. Ja, sier Jonas Bals. Begge vet hva de snakker om.

Jonas Bals og Boye Ullmann kan mye om norsk arbeidsliv og europeiske regler - men de er rykende uenige om EØS. Foto: © Gorm K. Gaare / EUP-BERLIN.COM

  • Ingeborg Eliassen, Investigate Europe
    Investigate Europe
Publisert: Publisert:

Den ene er utdannet verktøymaker. Han tråkker ubedt rundt på Oslos byggeplasser for å overbevise polske rørleggere, litauiske tømrere og portugisiske betongarbeidere om at de må melde seg inn i fagforeningen. Det er stangfiske. Boye Ullmanns seige kamp mot sosial dumping er ikke en jobb for folk som trenger applaus i hverdagen. Kreftene henter Fellesforbundets aktivist i et sterkt Nei til EU/EØS-engasjement.

Begge snakker om arbeidstakernes rettigheter og kjemper mot sosial dumping. Men virkemidlene er de ikke helt enige om, Jonas Bals og Boye Ullmann. Foto: © Gorm K. Gaare / EUP-BERLIN.COM

Den andre er utdannet maler. Han har også tråkket rundt på byggeplasser med vervebrosjyrer og blitt overveldet av det han har sett. Fagbevegelsen trenger hjelp fra politikken, tenkte han -  og meldte seg inn i Arbeiderpartiet. I dag er han Jonas Gahr Støres rådgiver i arbeidslivsspørsmål. Jonas Bals er overbevist om at sosial dumping må bekjempes både på norsk og europeisk nivå – og ved å teste EØS-avtalens grenser.

Norge har vært nesten-medlem av EU siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Nesten ingen diskuterer EØS i den generelle politiske debatten. Men i fagbevegelsen er dette blitt en kjempesak. På de to siste LO-kongressene har ledelsen hatt sin fulle hyre med å stagge alle som vil at Norge skal si opp avtalen med EU. Hvorfor er det blitt sånn?

Jonas Bals: Det er blitt mer usikkerhet, mer midlertidighet og mer utsatte arbeidsforhold i kjølvannet av stor arbeidsinnvandring og tunge trender i landene rundt oss. Vi kan ikke forstå utviklingen uten å forstå EØS-tilknytningen vår.

EØS-avtalen tvinger fram et kappløp mot bånn. Boye Ullmann

EØS-avtalen tvinger fram et kappløp mot bånn, mener Boye Ullmann. Foto: © Gorm K. Gaare / EUP-BERLIN.COM

Seire mot høyresiden

Boye Ullmann: Dette er en politikk Brussel og EU ønsker. De vil gjøre Europa mest mulig konkurransedyktig overfor Asia på den ene siden og USA på den andre. Som min tidligere konsernleder sa, selv om bedriften gikk med dundrende overskudd: ”Ni måste komma i håg at lönerna i Väst-Europa måste halveras, och så må dom lite upp i Öst-Europa”. LO krevde nulltoleranse for sosial dumping som forutsetning for å si ja til EØS og hadde en pakke med 15 krav som skulle løse alt. Det var ikke måte på hvor pyntet den brura var. Men selvfølgelig lot kravene seg ikke oppfylle.

Bals: Fagbevegelsen krevde en lov om allmenngjøring av tariffavtaler for å kunne forsvare lønns- og arbeidsvilkår da EØS-avtalen ble innført. Den ble så vidt vedtatt i Stortinget. Men særlig Frp sa klart fra: Denne loven ville ødelegge det beste med hele EØS-avtalen, nemlig at arbeidere skulle konkurrere direkte med hverandre på lønn. Vi hører sjelden sånt fra den norske høyresiden i dag, det er et tegn på at vi også har hatt mange seire. Særlig har vi avverget framveksten av en stor, permanent gruppe arbeidende fattige, som er blitt normalt andre steder i Europa.

Det er stor forskjell på de som pendler og de som kommer for både å jobbe og bo her. Boye Ullmann

Nei til EØS vs Ja til EØS - Boye Ullmann vs Jonas Bals. Foto: © Gorm K. Gaare / EUP-BERLIN.COM

Et plaster?

Ullmann: Noe er gjort, selv om det er for lite. Hvis pasienten blør og noen tilbyr plaster, tar du selvsagt imot. Men for at Ap skal gjøre noe, er presset fra fagbevegelsen helt avgjørende. Når du kjører noe som er EØS-relatert, blir det rystelser i ledelsen i Ap. Men da rydder de også plass til ting de ikke egentlig hadde tenkt å gi. Vi sloss mot EUs tjenestedirektiv og fikk solidaransvar. Vi ville ha veto mot EUs vikarbyrådirektiv og fikk likebehandling.

Hva står på spill for det norske arbeidslivet?

Bals: Mitt fag, malerfaget, har på kort tid blitt et fag som norsk ungdom ikke søker seg til lenger, og der lønningene ikke henger tritt med resten av byggebransjen, og der mange ikke vil at barna deres skal jobbe. Verken byggebransjen eller bemanningsbransjen selv har vært i stand til å håndtere frisleppet av bemanningsbransjen på noe som helst vis.

Til og med under Kåre Willoch måtte AS Svindel & Sveis selv bevise at de betalte skatt, moms og arbeidsgiveravgift. Boye Ullmann

Undersøkelser på 59 byggeplasser i Oslo og Akershus tidligere i år viste at nesten fire av ti arbeidstakere var innleide. For to år siden var det under to av ti. Mange av aktørene er ikke medlem av arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Store underentreprenører henter inn øst-europeiske arbeidstakere som ikke får lønn mellom oppdrag, som ikke får betalt for overtid, som ikke har ryddig arbeidstid og som mangler oppsigelsesvern. Hvorfor er det så mye sosial dumping i byggebransjen, egentlig?

Bedre under Willoch

Ullmann: Den har aldri vært rosenrød. Men til og med under Kåre Willoch og høyrevinden på 80-tallet måtte AS Svindel & Sveis selv bevise at de betalte skatt, moms og arbeidsgiveravgift. Brøt de loven, så fikk de ikke lov til å drive hvis de var et utenlandsk selskap. Bevisbyrden lå hos arbeidsgiverne. EØS-avtalen snudde opp-ned på dette. Nå må arbeidstakerne selv reise sak, og det gjør de sjelden, for da mister de oppdrag. Frislippet av bemanningsbransjen i 2000 og EU-utvidelsen med import av billig arbeidskraft bidro også til dagens forhold.

Uansett må vi jo teste grensene for EØS-avtalen, da, ikke bare si på forhånd at dette her ikke lar seg gjøre.Jonas Bals

Uansett må vi jo teste grensene for EØS-avtalen, da, ikke bare si på forhånd at dette her ikke lar seg gjøre. mener Jonas Bals. Foto: © Gorm K. Gaare / EUP-BERLIN.COM

Bals: Finanskrisen forverret forholdene. De store nedbemanningene i produksjonsbedriftene ble varige, også da tidene ble bedre. Samtidig sluttet bemanningsselskapene med ordinære ansettelser. De ba folk gå ut én dør og komme inn i den andre, men nå med såkalt fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag. Dermed kunne de herske gjennom skrekk.

Mye tøffere nå

Norsk arbeidsliv har endret seg. Jeg møter ofte tillitsvalgte som sier at det er blitt sinnssykt mye tøffere, med mindre reelt partssamarbeid og hardere ledelseskultur hentet fra amerikansk ledelsesfilosofi.

Fagbevegelsen kan fort ende opp som innvandringsfiendtlig i diskusjonen om EØS og fri flyt?

Ullmann: Dette er rein materialisme: En leilighet i Romania eller Bulgaria koster 100.000 kroner, i Litauen 150.000. Akkurat som da jeg begynte å jobbe tidlig på 1980-tallet. Jeg hadde 36 kroner timen, og leiligheten kostet 100.000. Forskjellen er at de som jobber her i dag, men pendler til hjemlandet der de har bolig, tjener tre ganger det jeg tjente da boligprisene var på det nivået her. Så lenge du har et Baltikum og et bakland med Romania, vil den frie flyten være sterk og lønnskonkurransen ekstrem. Resultatet er at organisasjonsgraden synker dramatisk.

Har ikke Ullmann rett i at arbeidsinnvandring er selve drivkraften for sosial dumping?

- For Arbeiderpartiet skulle EØS-avtalen være en mellomstasjon til EU. Det har de ikke gitt opp, frykter Boye Ullmann. Foto: © Gorm K. Gaare / EUP-BERLIN.COM

Innvandring = sosial dumping?

Bals: Trusselen er helt reell. Men til nå har fagbevegelsen møtt den med parolen ”ja til arbeidsinnvandring, nei til sosial dumping” – og vi diskuterer virkemidler som kan sørge for det. Hvis debatten i stedet blir om innvandring, tror jeg venstresidens løsninger vil være vanskeligere å få gjennomslag for. Dette er noe fagbevegelsen ikke kan håndtere alene. Vi må ha sterk og langvarig politisk innsats for å håndtere det. Og det må vi ha enten vi er med i EØS eller ikke – med mindre vi skulle klare å skalke lukene fullstendig. Arbeidsinnvandring er bra, men den skal være regulert. De som kommer hit, skal møte et arbeidsliv basert på faste ansettelser, ikke på bruk og kast av arbeidskraft.

De fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra tidligere kommunistland der folk var tvangsinnmeldt i fagforeninger og der mange siden er dypt skeptiske til alt som lukter av kollektive tiltak. Nå har de hatt noen tiår med uhemmet kapitalisme, og de kommer hit fordi lønningene her er enormt mye bedre enn hjemme. Men det er tungt å overbevise folk om at de bør melde seg inn i en fagforening?

Ullmann: Det er stor forskjell på de som kommer hit for å jobbe og bo og de som pendler. De som bor her, må forholde seg til det norske prisnivået og ser lettere poenget med å være organisert. Men for pendlerne er terskelen enormt høy. De kommer ikke hit for å sitte på brakka og klø seg i nesa. De vil heller jobbe 60-70 timer i uka enn å være i en tariffbedrift og jobbe 37,5 timer.

Vi har hindret framveksten av en stor gruppe arbeidende fattige, som er blitt normalt andre steder i Europa. Jonas Bals

Bals: Men dette gjelder jo også norske ansatte på oppdrag. I et organisert arbeidsliv lar dette seg ordne. Hvis du får på plass en tariffavtale, kan du fravike lovens krav i forsvarlige rammer.

Frp, NHO og andre vil ha mest mulig innvandring av folk som bare er utstasjonert og minst mulig arbeidsinnvandring. Jeg vil ha det motsatt. Jeg vil legge til rette for folk som kommer hit med familie. Men vi kommer også til å ha utstasjonerte, enten vi er med i EØS eller ikke. Og de er ikke fullstendig umulige å organisere. Det er mulig hvis fagbevegelsen og politikerne legger til rette for det.

Organiserte i mindretall

På mange store byggeplasser er de organiserte, som var i flertall før, nå blitt en utsatt minoritet?

Ullmann: Derfor vil jeg bruke mine siste år på å sørge for at førstelinjeforsvaret ikke revner. Skjer det, er det over og ut. Førstelinjen er tillitsvalgte som bruker hovedavtalen og som ber om et forhandlingsmøte med sjefen. I dag er terskelen høy til og med for å skrive en protokoll. Ellers tøffe folk kvir seg for dette. Vi må gi tillitsvalgte mot til å utfordre bedriftsledelsen.

Over hele Europa har sosialdemokratiet mistet velgere, ikke minst til høyrepopulistiske partier. Hvorfor?

Ullmann: De har gått med på EU-prosjektet med et indre marked som blant annet har legitimert bemanningsbransjen. Sosialdemokratenes svar har vært: Stem på oss, så ordner vi opp. Nå er de i total krise i mange land.

Tillitsvalgte sier det er blitt sinnssykt mye tøffere, med hardere ledelseskultur fra amerikansk filosofi. Jonas Bals

Bals: Der sosialdemokratiet har snublet, ramlet og ikke klart å reise seg igjen, handler det om mer enn EU-prosjektet. Partiene har mange steder overtatt mye av problembeskrivelsen og løsningene fra høyresiden. De har svekket arbeidsmiljølovene, åpnet opp for såkalt fleksibilisering, konkurranseutsetting og privatisering. Og de har ikke gjort noe særlig for å styrke fagbevegelsen der den er blitt svekket av år med høyrepolitikk. Hvis det ikke fantes fagforeningsfolk i Ap som har tatt diskusjonene internt, så hadde det sikkert vært kortere vei dit sosialdemokratiet i mange europeiske land er, også i Norge. Det er avgjørende at Ap ikke mister fagbevegelsen.

EØS mellomstasjon

Ullmann: For Arbeiderpartiet skulle EØS-avtalen være en mellomstasjon til EU. Det har de ikke gitt opp. Så lenge 70-80 prosent av folket sier nei, er saken ikke så lett å selge. Men det kan endre seg. Alle hater Donald Trump, og da kan mange se EU som en motvekt, med de noenlunde siviliserte Angela Merkel og Emmanuel Macron i spissen. Dette kan gi en ny dynamikk og føre til at EU-saken kommer opp på nytt.

Mye av dette kan vi snu. Jonas Bals

Bals: Ap har i alle fall et program som sier det ikke er aktuelt å søke medlemskap i EU. Det har også skjedd en forandring i hvordan man tenker på EU – flere enn før ser de problematiske sidene.

Utglidningen i arbeidslivet har skjedd etter at Norge fikk EØS-avtalen. Avtalen binder oss til å gi EUs lover forrang for norske lover hvis de er i konflikt. Kan vi gjenvinne kontroll uten å si den opp?

Bals: Ja. Jeg tror vi har handlingsrom til å sørge for at vi ikke får arbeidende fattige i Norge. Altfor ofte er jeg blitt møtt med EØS-avtalen som et argument for at vi ikke kan handle selvstendig. Da skjønner jeg godt at folk blir forbanna på avtalen. Vi må ha mye sterkere virkemidler. En del av dem tror jeg vil være uproblematiske. Hvis de ikke er det, må vi jo teste, da, ikke bare si på forhånd at dette her ikke lar seg gjøre. Jeg har aldri vært sterk tilhenger av EØS-avtalen. Men en eller annen tilknytning skal vi ha til andre land. Jeg tror ikke vi har en forhandlingsposisjon som vil gi oss noe som er veldig mye bedre.

Kappløp mot bånn

Ullmann: EØS-avtalen tvinger fram et kappløp mot bånn. Det krever et enormt press fra fagbevegelsen for å få Arbeiderpartiet til å gjøre noe. Jeg er behersket pessimist, jeg tror det er verre om fem år. Men vi er nødt til å skape allianser, ikke minst med Ap, om å få til det som er mulig å få til. Hvis de vil, kan et Ap i regjering bøtelegge ulovlig innleie og sosial dumping så det svir. De kan utvide solidaransvaret for oppdragsgivere om å betale tarifflønn fra seks måneder til ett år. De kan stanse konkursryttere som legger ned den ene dagen og gjenoppstår den neste. De kan fjerne dokumentasjonskravet som ofte gjør det umulig å bevise sosial dumping. De kan styrke retten til kollektive søksmål. Og de kan forby bemanningsbyråer.

Bals: Jeg er behersket optimist. Om fem eller ti år slåss vi sikkert fortsatt mot sosial dumping. Det er ikke en kamp vi kommer til å vinne en gang for alle. Men det er en kamp vi ikke skal tape. Mye av dette kan vi snu. Få flere ungdommer til å velge byggebransjen. Få flere organiserte. Og få strupet det enorme omfanget av innleie som vi har i dag. Men det vil komme nye former for omgåelse som igjen må møtes med nye mottiltak. Så vi må være på vakt hele tiden. Og slåss.

Publisert:

Jobbene våre

  1. Sjefen hans er en app

  2. De stille tårenes land

  3. Det er håp for unge grekere. Bare ikke i Hellas

  4. «Mange vil heller jobbe 70 timer i uka enn 37,5»

  5. Kald krig om Agnieszkas barnetrygd

  6. Selv om Tommy er fast ansatt, har han ikke rett til lønn mellom oppdragene: - Vi kan tvinges til lydighet

Les også

  1. Når sjefen er en app

  2. Kald krig om Agnieszkas barnetrygd

  3. Oppskriften som ikke virket - usikker jobb gir usikkert liv

Mest lest

  1. FHI: Stor sjanse for Rogaland blir «rødt»

  2. Mann ble gravd ut for hånd etter spreng­nings­uhell

  3. Brekkebua i Sirdal var få uker unna åpning. Natt til mandag ble den totalskadet i brann

  4. Nytt smittetilfelle i Stavanger

  1. Jobbene våre
  2. EØS
  3. EU
  4. Arbeidsliv
  5. Arbeidsinnvandring