Slik forsvarer regjeringen de strenge tiltakene

Mye om omikron-varianten er fortsatt ukjent. Regjeringen begrunner de inngripende tiltakene med økt belastning på helsevesenet og økt sykefravær.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Det er liten tvil: Den nye varianten endrer spillereglene, og derfor blir vi nødt til å endre raskt og vi handler igjen, sa Jonas Gahr Støre da han åpnet mandagens pressekonferanse.

For deler av næringslivet er de nye tiltakene dramatiske. Blant annet rammes utelivet og serveringsbransjen hardt av forbudet mot å servere alkohol. Flere vil havne i karantene fremover, på grunn av strengere karanteneregler – og arbeidslivet rammes av strengere regler for hjemmekontor.

– Det som ville rammet norsk økonomi aller verst var om vi mistet kontrollen på smitten. Da hadde vi måttet ha en full nedstenging i samfunnet, sier statsministeren til VG.

Derfor mener de det er nødvendig

– Disse tiltakene får store konsekvenser for næringsliv, arbeidsplasser og folks liv, hvordan står dette seg i ettertid hvis det viser seg at omikron ikke er så farlig?

– Jeg håper omikron ikke er så farlig som de andre variantene, at de gir mindre smitte og at det sprer seg mindre raskt enn det ser ut som. Men vi kan ikke ta risiko på hva vi håper, men må bygge på hva vi vet så langt og det våre fremste fagfolk mener er nødvendig for å bremse spredningen, svarer statsministeren.

Før han gikk opp på podiet og lanserte de nye tiltakene, hadde statsministeren fått faglige råd fra Helsedirektoratet og FHI.

• De begge er svært bekymret for utviklingen – og hadde en krystallklar anbefaling om strengere tiltak – og at det haster. FHI mener «manglende handling nå kan gi store negative effekter for samfunnet, ikke bare for helsetjenestene i sykehus og kommuner».
• FHI mener at «selv om omikronvarianten skulle gi mindre alvorlig sykdom hos den enkelte, vil den store spredningen likevel føre til betydelig flere innleggelser enn i dag».

– Dette er jo tiltak som er vedtatt for fire uker, et sted mellom 10.–15 januar. Hvis det da er mulighet å lette på tiltakene ville ingenting vært bedre enn det, sier statsministeren til VG.

– Hvis man får klare signaler på at den ikke fører til så alvorlig sykdom og ikke så stor belastning, vil man raskt fjerne/justere tiltak?

– Det må være mulighet for å justere og opp og ned, men vi vet at tiltak må virke noen tid for å se hvordan de virker. Nå har noen tiltak vart to uker, noen en. Nå kom det tiltak i natt, så vi må ha noe tid, svarer Støre.

– La meg minne om at selv om den skulle gi mindre sykdom, har man sett at den smitter raskere og at folk blir syke, så det fører til fravær og i sin tid belastning på helsevesenet, sier statsministeren.

Begrunner tiltak med frykt for overbelastning

– Hva slags holdepunkter har regjeringen for å innføre så drastiske tiltak når signalene fra Sør-Afrika er at sykdommen er mildere, det er få som dør og sykehusene er ikke overbelastet?

– Det siste synes jeg vi får litt ulike rapporter på når det gjelder Sør-Afrika, det kommer litt an på hvor i Sør-Afrika du ser. Men jeg vil begynne med å si at jeg håper jo det er riktig at denne varianten er mildere, svarer statsministeren.

– Hva jeg hører fra våre fagmyndigheter, er at de sier de også håper det, men påpeker at de aller fleste som har fått omikron, har fått symptomer og blitt syke. Det er klart at når smitten sprer seg, så vil den også nå den mer sårbare delen av befolkningen som ikke er vaksinert og de eldre, sier statsministeren.

– Så det er veksten i smitten og spredningen av den, og det man gjør i modelleringer som vi håper ikke kommer til å slå til, som gjør at vi nå mener det er riktig å treffe disse tiltakene for å ikke overbelaste helsevesenet, sier Støre.

Innrømmer at skrekktall er urealistisk

FHI har beregnet at dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, kan det om tre uker bli opp mot 90 000 og 300 000 tilfeller per dag. De siste syv dagene har det i snitt blitt registrert 4479 nye smittetilfeller hver dag

– Tallet 90-300.000 er et tall uten de tiltakene vi har i dag, uten boostervaksinering og har som utgangspunkt i at omikron er like ille som delta. Og med alle de forbeholdene virker det urealistisk at det skal skje?

– Ja, og det synes jeg Camilla Stoltenberg sa på en god måte, at det er det. Men det er tross alt også tall du får når du kjører smittefrekvens inn i en modell. Og jeg synes du påpekte godt nå de forholdene som kan bidra til å dempe det, og du lister opp en av de tingene vi nå gjør, nettopp av den hensikt at vi skal dempe det. Og det er da det håpet vi har at de tallene, at vi ikke skal få se dem, men det er ikke umulig at det kan skje, og derfor er det også viktig å gjøre dette mens smitten er på et håndterlig nivå, svarer Støre.

Han påpeker den store belastningen gjelder både sykehusene og kommunene.

– Det er veldig viktig å få frem. I kommunene er der du møter helsevesenet først og der er det også stor belastning i dag, og med de tallene av økning i smitte, så mener jeg vi vet nok til å ta dette, som jeg mener er et blytungt budskap, med inngripende tiltak som kommer til å få konsekvenser for mange mennesker, sier Støre.