Myndighetene ba om en analyse av de økonomiske konsekvensene av å holde folk hjemme. Så fattet de beslutningen uten å vente på svar.

Regjeringen sier det ikke var tid til å regne på de økonomiske konsekvensene av delvis å stenge ned landet.

Publisert: Publisert:

Hverken Finansdepartementet, Folkehelseinstituttet eller andre fagmiljøer foretok noen økonomisk analyse før regjeringen forrige torsdag innførte de strengeste tiltakene i Norge i fredstid. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

  1. Leserne mener

Torsdag 12. mars bestemte regjeringen å innføre de strengeste tiltakene i Norge i fredstid for å stanse spredningen av koronaviruset.

Alle skoler og barnehager ble stengt. Treningssentre, restauranter og utesteder lukket dørene, og kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst.

Beslutningen ble tatt uten en eneste samfunnsøkonomisk analyse av hvor mye de historiske tiltakene ville koste Norge.

En uke senere varsler Finansdepartementet at koronatiltakene vil koste minst 280 milliarder kroner.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier arbeidsledigheten i Norge ikke har vært høyere siden depresjonen på 1930-tallet.

Etterlyste analyse, fikk ikke tilbakemelding

Referater fra møter i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser som Aftenposten har fått innsyn i, viser at det ble bedt om en samfunnsøkonomisk analyse av tiltakene.

I et møtereferat fra 5. mars foreslår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for Justis- og beredskapsdepartementet «at DSB i samarbeid med FHI gjennomgår samfunnsøkonomiske konsekvenser av inngripende tiltak».

Fem dager senere, i et nytt møte, etterlyste fungerende direktør i DSB, Per Brekke, tilbakemelding på om direktoratet skulle gå i gang med en konsekvensanalyse.

Da fikk han til svar at helsemyndighetene mente undersøkelsene som DSB opprinnelig foreslo, var «litt for bredt anlagt». Brekke sier til Aftenposten at DSB på det tidspunktet var enig i at det var behov for å «snevre inn» bestillingen.

Det ble dermed bestemt at DSB i stedet skulle gå i gang med en analyse av de samfunnsmessige konsekvensene dersom så mye som 40 prosent av befolkningen blir syke og ikke kan møte på jobb.

Brekke sier imidlertid at det ikke var DSBs mandat å lage noen større samfunnsøkonomisk analyse.

– Vi spiller i mindre grad noe inn på økonomiske analyser. Den samfunnsøkonomiske biten har ikke vi særlig kompetanse på, den er det andre miljøer som besitter, og den må vi kjøpe. Vårt fokus er særlig på samfunnsstabiliteten og samfunnskonsekvenser, for eksempel om vi vil ha vann i springen, sier Brekke.

  • Hvorfor gjør noen land helt andre ting enn Norge i møte med viruset?

Gikk i gang – så tok regjeringen beslutning likevel

Brekke sier til Aftenposten at det første utkastet til DSBs store analyse var klart først torsdag. Ifølge ham var det heller ingen forventning om at analysen skulle være klar til 12. mars.

– Da ble det uansett fattet beslutninger av myndighetene før våre analyser var ferdigstilt, sier Brekke.

Helsemyndighetene bestilte altså en større analyse av de samfunnsmessige konsekvensene av tiltakene 10. mars. To dager senere, før noe var klart, tok de beslutningen om å innføre tiltakene.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier regjeringen ikke hadde tid til å vurdere de økonomiske konsekvensene av krisetiltakene som ble iverksatt for en drøy uke siden. Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix

Regjeringen: – Hadde ikke tid

Nå svarer regjeringen at det ikke var tid til å vente på noen slik analyse før beslutningen ble tatt.

I en felles uttalelse sendt til Aftenposten fredag, skriver finansminister Jan Tore Sanner og helseminister Bent Høie (begge Høyre) at det ikke ble gjennomført noen samfunnsøkonomiske analyser eller analyser av virkningen for norsk økonomi før helsemyndighetene iverksatte tiltak 12. mars.

«Norge har en smittevernlov som gjør det mulig raskt å iverksette nødvendige tiltak for å begrense en pandemi med alvorlige helsekonsekvenser for mange mennesker og samfunnet. Disse tiltakene må nødvendigvis iverksettes raskt», skriver statsrådene.

Videre skriver de at «Helsedirektoratet har vurdert at den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket overstiger den belastningen og ulempen tiltaket medfører».

«Det er ikke tid til store økonomiske analyser, men tiltakene gjøres ut fra en føre var-tenkning», skriver Sanner og Høie.

FHI: Ble ikke bedt om å vurdere tiltakene

Samfunnskonsekvensene har vært en viktig del av alle risikovurderingene som Folkehelseinstituttet (FHI), som myndighetenes fremste faglige rådgivere, har laget.

I sin siste risikovurdering advarte FHI mot tiltak som hadde for store samfunnskonsekvenser.

Likevel gjorde heller ikke FHI noen analyse av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene, opplyser overlege Preben Aavitsland:

«Vi har ikke blitt spurt om eller vurdert alle de iverksatte tiltakene. Under normale tider gjør vi økonomiske evalueringer når vi for eksempel foreslår nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammet», skriver Aavitsland til Aftenposten.

Sanner: Vanskelig å lage økonomiske prognoser

Sanner og Høie skriver videre til Aftenposten at smittebegrensning er den viktigste jobben i Norge nå.

«De strenge smittevernstiltakene er nødvendige, men de rammer hardt økonomisk. Derfor hadde vi allerede dagen etter de første økonomiske strakstiltakene på plass», opplyser statsrådene.

Sanner understreker at Finansdepartementet i uken som har gått, har lagt frem en rekke tiltak som skal hjelpe norsk økonomi gjennom krisen:

«De økonomiske prognosene vi har lagt frem i dag, viser hvor vanskelig det er å lage slike anslag nå, og hvor usikre de er. Selv nå, en drøy uke etter.»

Publisert: