Da staten åpnet korona-lommeboken

På kanten av en mulig kollaps, forsøkte de å redde norske bedrifter i krise. Løsningen har vært kilde til politisk konflikt og faglig uenighet i halvannet år.

Publisert: Publisert:

12. mars 2020 sto finansminister Jan Tore Sanner på kontoret sitt i finansdepartementet midt i Oslo sentrum. Rundt ham stengte Norge ned.

Skoleelever og kontorarbeidere ble sendt hjem. Kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst, serveringssteder, treningssentre, frisører og svømmehaller lukket døren for kundene. Trikker og busser full av ledige seter skled forbi utenfor vinduene.

Sanner hadde bare vært finansminister i litt over en måned da pandemien lammet norsk økonomi. Krisen han nå sto overfor, var ulik det noen annen norsk finansminister tidligere har håndtert. I Finansdepartementet fryktet de en fullstendig, økonomisk kollaps.

«Nå starter den lange vakten», tenkte Sanner.

Virkeligheten som møtte det norske næringslivet etter nedstengingen 12. mars, mangler sidestykke i landets historie. Det gjør også tiltakene som skulle redde bedrifter og arbeidsplasser gjennom krisen.

Det mest omdiskuterte tiltaket er kompensasjonsordningen for bedrifter, ofte kalt kontantstøtteordningen. Gjennom ordningen har staten delt ut 13,5 milliarder kroner siden april 2020.

E24 har siden våren 2020 vist hvordan støtte har gått til langt flere bedrifter enn dem som sto på konkursens rand. Over to milliarder kroner kunne vært tilbakebetalt uten at bedriftene hadde gått med tap, og selskaper som fikk støtte har sendt over 700 millioner kroner i utbytte til utenlandske eiere.

Kompensasjonsordningen ble avviklet i slutten av oktober 2021. Tirsdag forrige uke blåste den nye regjeringen liv i ordningen igjen, på grunn av nye, strenge tiltak for å stoppe smitten.

Bedrifter som går med overskudd, må nå betale tilbake støtte, og det blir begrensninger i muligheten bedriftene har til å ta ut utbytte.

– Ordningen har fungert ganske godt, men har også bidratt til å flytte penger til virksomheter som har klart seg også uten støtte. Det mener vi ikke er riktig, og derfor innfører vi de begrensningene, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til E24 denne uken.

Virke-sjef Ivar Kristensen

E24 har undersøkt hva som skjedde da kontantstøtteordningen ble til våren 2020. Vi har fått innsyn i kommunikasjon mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, og har intervjuet en lang rekke personer som var involvert.

De forteller alle om en ordning som ble til under et enormt tidspress, i en tid der usikkerheten var stor. Flere har fortalt til E24 at det var som «å se ned i et sort hull».

I løpet av den første helgen etter nedstengingen ble Stortinget og regjeringen enige om de første krisetiltakene for næringslivet. Staten tok en større del av regningen for permitteringer, og det ble foreslått at staten skulle garantere for lån til bedriftene, på inntil 100 milliarder kroner.

Hos organisasjonen Virke, som representerer arbeidsgiverne i handels- og tjenestenæringen, kokte det. Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen hadde satt krisestab.

Gjennom helgen hadde Kristensen snakket med flere bedriftseiere. Det ble tydelig at tiltakene fra regjeringen ikke var nok.

En i eventbransjen fortalte Kristensen at han gikk på jobb fredag 13. mars med planer om å forberede en fullbooket vår.

– Klokken tolv kunne han gå hjem. Alt var kansellert, sier Kristensen.

Kvelden søndag 15. mars gikk det en e-post fra Virke til regjeringen. E-posten inneholdt en liste med forslag for å hjelpe bedrifter i krise.

Med nedstengningen ble inntektene i mange bedrifter borte over natten, mens de faste utgiftene fortsatte å løpe. Virke ba om tiltak med «umiddelbar effekt».

Et av forslagene fra Virke var at staten skulle gi penger rett til bedriftene som tapte penger på grunn av nedstengingen.

– Vi så et bilde som vi måtte si fra om, sier Kristensen.

– Den helgen der var helt spesiell. Vi snakket med medlemmer som måtte permittere tusenvis. De hadde vondt i magen fordi de måtte fortelle arbeidstagere at de var permittert. Det var helt vanvittige historier. Nesten så du ikke trodde det, sier han.

Spørsmålet om bedrifter som får støtte skal få ta utbytte, dukket opp med en gang det ble snakk om å gi statlig krisehjelp til bedrifter våren 2020.

17. mars, etter at de første krisepakkene var rullet ut, sa Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre til VG at partiet vil nekte hjelp til bedrifter som tar utbytte og gir bonuser.

– Dette er penger fra fellesskapet. Det vil trekkes fra pensjonene til kommende generasjoner, sa Støre.

To dager senere, om kvelden torsdag 19. mars, skrev NHO-sjef Ole Erik Almlid en SMS til Magnus Thue, daværende statssekretær i finansdepartementet.

I meldingen informerte Almlid om at NHOs mektige lobby-maskineri jobbet på høygir for å stoppe et eventuelt utbytteforbud:

– NHO var i løpende kontakt med alle involverte aktører, både på Stortinget og i regjeringsapparatet, for å finne brede og godt forankrede politiske løsninger for bedriftene når Norge stengte ned, sier Almlid til E24.

– Hva mente du med at Vedum delvis forsto dette med utbytte?

Ole Erik Almlid, NHO-direktør

– Han forsto saken vår, men dette var tidlig i diskusjonen om hvordan støtteordninger skulle skrus sammen.

NHO har vært mot et utbytteforbud gjennom hele pandemien, og mener et forbud vil føre til at mange bedrifter ikke kan ta imot støtte.

– Noen må bruke utbytte for å kunne gjøre opp for seg. Du har gjeld, du har formuesskatt, du har behov for å betale lønn og så videre. Så den fleksibiliteten måtte vi ha, sier Almlid.

Magnus Thue, den tidligere statssekretæren som fikk utbytte-SMSen fra Almlid, ønsker ikke å kommentere saken.

Trygve Slagsvold Vedum, som nå er finansminister for Senterpartiet, har ingen kommentar til saken.

Etter regjeringens første krisepakker, føk permitteringstallene i norske bedrifter til værs. I NHOs og Virkes medlemsundersøkelser meldte bedriftene om kraftige omsetningsfall og frykt for konkurs. Likevel var ikke alle overbevist om at kontantstøtte var riktig medisin.

En av dem var Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO med bakgrunn fra finansdepartementet og DNB. I møtene mellom departementet og partene i arbeidslivet, ble Dørum en målbærer for faglig tvil om kontantstøtte til bedrifter.

Dørum forteller til E24 at han tenkte på statsstøtte som noe man drev med i etterkrigstiden, og at det er markedet som vet best i å skille de gode bedriftene fra de dårlige.

Fram til valget falt på kontantstøtte, var ideen «litt utenfor boksen for min del», sier Dørum.

Han forteller at han så gikk gjennom en «rask modning». Situasjonen var akutt, uoversiktlig og helt annerledes enn noe han hadde opplevd før. Det ble avgjørende for at Dørum landet på at kontantstøtte kunne fungere.

– Smittevernrestriksjonene hadde satt markedsøkonomien ut av spill, sier Dørum.

– For å bekjempe smitten var det om å gjøre å ikke ha aktivitet.

Vi ante ikke omfanget, men prøvde å regne på det.

Også i Finansdepartementet var det i utgangspunktet skepsis til å dele ut statens penger til bedrifter i nød.

– Det er ikke naturlig at er det første staten tyr til, er å be Skatteetaten betale ut penger, i stedet for å ta penger inn, sier Kari Olrud Moen.

Hun var statssekretær for Jan Tore Sanner, og er tidligere DNB-direktør og styreleder for Bankenes sikringsfond.

– I utgangspunktet lå det rimelig fjernt fra hva finansdepartementet tenkte vi skulle gjøre, sier hun.

Mens mars gikk mot slutten fortsatte viruset å spre seg. Bedriftene fikk det vanskeligere for hver dag, på grunn av smitteverntiltakene.

– Jeg mener vi har et moralsk ansvar i en slik situasjon, sier Sanner til E24 i dag.

– Vi måtte unngå at de ellers levedyktige bedriftene gikk konkurs. Kunne vi klare å få dem gjennom krisen, eller bidra til det, så ville vi komme raskere i gang igjen.

Fra regjeringen bestemte seg for å gi kontantstøtte til bedriftene, skjedde alt i et forrykende tempo. Sanner og toppene i arbeidslivsorganisasjonene hadde daglige møter. Samtidig ble økonomene i embetsverket hos Finansdepartementet satt i sving.

Tirsdag 24. mars fikk de beskjed av regjeringen om levere et forslag til hvordan kontantstøtteordningen skulle se ut.

De fikk tre dager på seg til å svare på blant annet hva ordningen skulle dekke, hvilke etat som skulle dele ut pengene, hvor store beløp hver bedrift kunne få, og hvor mye det hele ville koste.

– Vi ante ikke omfanget, men prøvde å regne på det, sier ekspedisjonssjef Amund Holmsen i finansdepartementet.

Fredag 27. mars presenterte regjeringen forslaget til kompensasjonsordningen på en pressekonferanse.

– Nå er vi i fase to. Den handler om de som trenger cash, ikke kreditt, sa Sanner.

Staten, forklarte Sanner, skulle dekke deler av bedriftenes faste, uunngåelige kostnader. Målet var å redde arbeidsplasser og hindre at levedyktige bedrifter gikk konkurs.

– I den situasjonen norske bedrifter er i nå, har vi valgt å heller få raskt på plass en enkel og effektiv løsning, enn å vente at vi treffer helt nøyaktig på første forsøk, sa Sanner.

Før pengekranen kunne åpnes for kriserammede bedrifter, måtte forslaget fra regjeringen passere to mulige hindringer: Partene i arbeidslivet og Stortinget.

NHO, Virke og SMB Norge, som representerer små og mellomstore bedrifter, var i det store og hele fornøyd med forslaget som kom fra regjeringen. Det var ikke LO, den største arbeidstagerorganisasjonen i landet.

Mandag 29. mars sendte LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad en mail til finansdepartementet med forslag til begrensninger i ordningen.

– Vi var veldig bekymret for at skattepengene skulle gå til useriøse, til de som ikke har behov for det, til at det ville gå til utbytte til eierne, eller i form av bonuser eller lederlønninger, sier Bjørnstad.

– Så vi spilte inn en rekke begrensninger, og vi var de eneste som gjorde det.

Ifølge Bjørnstad var det så lite interesse for forslagene, at LO var nær å trekke støtten til hele ordningen.

– Det gikk til et sånt stadium at Hans Christian og jeg måtte ta en fot i bakken og rett og slett spørre oss selv: Vil vi fortsatt støtte det her, når vi ikke får gjennomslag for viktige begrensninger?

LO-lederen, nå avdøde Hans Christian Gabrielsen, mente ordningen kunne misbrukes, og advarte om mulig misbruk.

Til slutt veide hensynet til arbeidsplassene som sto i fare, tyngre for LO. De fikk også gjennomslag for innstramminger som blant annet sørget for at bare bedrifter som har betalt skatt, kunne få støtte.

– Vi var positive til å redde bedriftene fra konkurs. Det hadde ikke nyttet at arbeidstagerne hadde permittering fra bedriftene hvis det ikke var en jobb å gå tilbake til. Så det overordnede – ideen, konseptet og det prinsipielle – det var vi tilhenger av, sier Bjørnstad.

Da den nye regjeringen i desember i år annonserte at kontantstøtten innføres på nytt, på grunn av strenge smitteverntiltak, sa Bjørnstad til E24 at han mener tiden for kontantstøtte er forbi.

– E24 har avdekket en rekke saker hvor vi ser at pengene ikke har gått til det formålet de skulle, og da blir tilliten til ordningen svekket, sa han.

Jan Tore Sanner sier til E24 at det er feil at ikke den forrige regjeringen var opptatt av å få på plass betingelser i kompensasjonsordningen.

Kritikken mot kontantstøtteordningen har i hovedsak handlet om at det ikke ble gjort nok for å unngå at penger gikk til bedrifter som ville klart seg fint uten støtte.

En eventuell situasjon der bedrifter som fikk støtte endte året med store overskudd, var ikke en stor del av diskusjonen da ordningen ble laget. De E24 har intervjuet for denne saken, forteller at den altoverskyggende oppgaven var å hjelpe bedrifter som plutselig sto uten inntekter på grunn av nedstengingen.

– Når det gjelder forslag om å kutte støtte ved et eventuelt overskudd var det nok oppe i diskusjonene, men alle parter var mest opptatt av å trygge jobbene i den svært krevende situasjonen vi var i. Å endre spillereglene i etterkant var uaktuelt for meg, sier Sanner.

Han mener dessuten det er et dårlig forslag, som vil straffe bedrifter som klarer å omstille seg, stimulere til å periodisere kostnader for å unngå overskudd, og i tillegg skape «en rekke praktiske problemer».

– Det vil kreve avgrensninger og skjønnsmessige vurderinger, som man vil måtte gjøre manuelt. Man kan da heller ikke basere seg på kontroll av noen få bedrifters regnskap. I praksis må alle da kontrolleres, sier Sanner.

7. april ble ordningen debattert og vedtatt i Stortinget. Flere av opposisjonspolitikerne stilte spørsmål til Sanner om muligheten for å begrense utbytteadgang for mottagere av statlig støtte. Rødt og SV la frem et forslag som gikk ut på at bedriftene, gjennom en egenerklæring, skulle forplikte seg til ikke å ta utbytte i 2020 og 2021. Forslaget fikk ikke flertall.

Ordningen ble vedtatt uten begrensninger i muligheten til å ta utbytte. Både SV og Arbeiderpartiet stemte for ordningen, selv om partiene hadde bedt om klarere betingelser for bedriftene som fikk støtte.

Fra talerstolen på Stortinget var daværende finansminister Jan Tore Sanner tydelig på at et utbytteforbud var en dårlig løsning. Mange bedrifter er avhengig av å utbytte for å betale lønn og skatt, sa han. Et annet argument mot utbytteforbud, var at det er lett å omgå ved å vente med å ta utbytte til forbudet var over.

Sanner kom likevel med en tydelig oppfordring til bedriftene som nå skulle få utdelt skattebetalerens penger. Det er ikke «tiden til store utbytter eller bonuser eller økte lederlønninger», sa finansministeren.

– Nå er tiden inne for dugnad og at man står sammen for å komme gjennom denne krisen.

Lørdag 18. april, elleve dager etter ordningen ble vedtatt, ble det mulig å søke om kontantstøtte. Mandagen etter fikk de første bedriftene penger på konto.

Da kompensasjonsordningen ble vedtatt i april 2020, var det et klart premiss fra politikerne at ordningen skulle være midlertidig. Regjeringen anslo at den ville koste 50 milliarder kroner de tre månedene ordningen var ment å vare.

Slik gikk det ikke. Nye virusmutasjoner har gitt nye nedstengninger, og ordningen har blitt videreført. Men prislappen for ordningen ble mindre enn fryktet. Til nå er det blitt delt ut 13,5 milliarder i støtte.

Politikerne har fått kritikk for at det ikke ble gjort justeringer, etter hvert som det ble tydelig at skattebetalernes penger gikk til flere enn dem som virkelig trengte dem.

Økonomiprofessor Kalle Moene har påpekt at en pandemi, og konsekvensene det har for næringslivet, er en risiko i en global verden.

– Det er rart om eierne skal få hele oppsiden hver gang det går oppover, men skal ha beskyttelse på nedsiden, sa Moene til E24 i sommer.

– Det er en tendens til at man sosialiserer tap, men privatiserer gevinster, sa professoren.

Jan Tore Sanner, som nå sitter på Stortinget og er nestleder i Høyre, ser det annerledes. Det handler ikke bare om risiko enhver bedrift må regne med, sier han, men om at staten har et ansvar for å kompensere, når tiltakene gjør det umulig for mange å holde åpent, mens mange av de faste utgiftene løper.

– Formålet var å unngå unødvendige konkurser og masseledighet. Det mener jeg vi lyktes med, sier Sanner.

– Og det at vi kom ut av krisen med et sterkt næringsliv, gjorde at ledigheten falt raskt og sysselsettingen økte. Det mener jeg viser at det var nødvendige tiltak.

Kari Olrud Moen, Sanners daværende statssekretær, sier at å endre ordningen underveis, også ville gitt utfordringer.

– Du velger deg et sett av problemer, og det er aldri en ideell løsning. Det satt vi med hele tiden. Hvis vi gjør dette, løser vi det problemet, men skaper et annet problem, sier hun.

– Etter hvert som ordningen ble kjent, visste i alle fall bedriftene hva de hadde å forholde seg til. De måtte ikke bruke 20 timer med revisor for å skjønne hva det var for noe. Det tror jeg var en gevinst i seg selv, sier hun.

Øystein Dørum, NHOs sjeføkonom, mener kritikerne av ordningen også har ignorert et argument som handler om noe større enn kontantstøtten, og hvor treffsikker den har vært.

– Det handler også om noe viktigere, nemlig oppslutningen om smitteverntiltakene, sier han.

– Hvis man hadde rammet mange små, næringsdrivende for å bekjempe smitten, og så sagt at «sorry, det er deres problem», så er det ikke åpenbart at legitimiteten til og oppslutningen om det som tross alt er hovedfighten, kampen mot corona, hadde vært like stor. Det mener jeg man ser helt bort fra, sier Dørum.

Publisert: