Helge Lund tar ansvar etter USA-fadese – oljeministere peker på Equinor

Tina Bru er enige med sine forgjengere i at en oljeminister kan skyve ansvar bort fra seg selv når Equinor taper 190 milliarder kroner i USA.

Tidligere konsernsjef Helge Lund i Equinor på videolink under energi- og miljøkomiteens høring om Equinors virksomhet i USA og statens eieroppfølging
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

USA-tapene i Equinor har vokst med ytterligere 3 milliarder i år og er nå kommet opp i totalt 24,5 milliarder dollar. Justert for dollarkursen på de aktuelle tidspunktene utgjør tapet rundt 190 milliarder kroner.

Helge Lund var konsernsjef fra 2004 til 2014 og tok tirsdag ansvar for alt som skjedde i Equinor så lenge han var konsernsjef.

– Alt som skjedde i min tid som konsernsjef, er mitt ansvar. Dette inkluderer bedriftskultur, lederutvelgelse, strategi, investeringer og internkontroll, for å nevne noe, sa Lund.

Kjøpte for dyrt

Under høringen på Stortinget erkjente Lund risikable investeringer, dårlig internkontroll og for lite robuste beslutninger i USA.

Les også

Se Equinor-høringen i Stortinget: – Styret sa ja der vi skulle sagt nei

Han erkjente også at Equinor kjøpte for mye og for dyrt i perioden fram til oljeprisfallet i 2014.

– Vi som hadde ansvar, skulle vært tettere på, sa Lund.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) under energi- og miljøkomiteens høring om Equinors virksomhet i USA og statens eieroppfølging.

Milliardtap i fotnote

Hjelper det noe at Lund tar det ansvaret? Olje- og energiminister Tina Bru (H) svarer:

–Jeg tror det er fint at samtlige som var inne i høringen, erkjenner at det som skjedde, ikke var bra, at det er viktig å unngå at det skjer i framtiden, og at man også erkjenner ansvar for at man har havnet der man har havnet, sier Bru til Aftenbladet.

Lund viste samtidig til at Equinor i 2009–2014 solgte eiendeler til langt bedre priser enn man kunne oppnå i dag. Det ga 12 milliarder dollar på bok, ifølge Lund.

Han sa også at konsernet under hans ledelse totalt sett leverte avkastning av topp klasse sammenlignet med konkurrentene – og at dette ble oppnådd ved å ta risiko.

Ifølge nylig avgått konsernsjef, Eldar Sætre, har det «ikke vært noe hemmelighold» om tapene. Eksempelvis ble USA-tapet på 20,4 milliarder dollar rapportert i en fotnote på side 288 i årsrapporten i fjor.

Tidligere konsernsjef Eldar Sætre og styreleder Jon Erik Reinhardsen i Equinor forklarte seg på videoforbindelse under energi- og miljøkomiteens høring om Equinors virksomhet i USA og statens eieroppfølging.

USA var tema i eierdialog

Styreleder Jon Erik Reinhardsen understreket at departementet har fått samme informasjon som alle andre aksjonærer, inkludert fortløpende orienteringer om den økonomiske utviklingen, nedskrivninger, ressurser og verdier.

Reinhardsen viste til at alle aksjonærer har hatt tilgang på det fullstendige bildet av hva som har skjedd i Equinor, og at det er et «skjønnsmessig spørsmål» om Equinor skulle har vært mer tydelige på tapene totalt sett.

Styrelederen sa også at utenlands- og USA-satsingen spesielt har vært på agendaen i eierskapsdialogen med departementet hele veien.

Les også

Tidligere oljeminister om Equinors USA-skandale: – Vi kjente ikke til omfanget

Sætre sa at departementet regelmessig var opptatt av virksomheten i Nord-Amerika og nedskrivninger der.

Selv forklarte Bru at OED har vært særlig opptatt av utviklingen i lønnsomheten i landvirksomheten i USA.

Men Bru ble først kjent med omfanget av USA-tapene via medieomtale.

– Mener du Equinor har tegnet eller forsøkt å tegne et bilde av at du og departementet visste mer enn det du har gitt uttrykk for og har korrigert Equinor for i etterkant?

– Nei, jeg har ikke inntrykk av det, svarer Bru.

Ukultur?

Dagens Næringsliv omtalte tap på rundt 200 milliarder kroner i USA etter en rekke oppkjøp i 2007 til 2011 og det avisen omtalte som en «løssluppen» forretningskultur.

At OED ikke kjente hele omfanget, har Bru forklart med måten tallene ble rapportert på. Equinor har fått klar beskjed om å skjerpe internkontrollen, være mer åpen og gi mer informasjon.

Bru har varslet en opptrapping i oppfølgingen av utenlandsvirksomheten til Equinor, ikke bare i USA. Hun har også slått fast at forretningskulturen som rådet i USA-virksomheten, ikke har vært akseptabel.

– Det har vært kjent for departementet at tapene i USA har vært store, men disse tallene burde vært lettere tilgjengelig, sier Bru.

– Kunne dere ha gjort noe annerledes om det hadde vært mer tilgjengelig?

– Nedskrivningene var tatt da nedskrivningene var tatt, svarer Bru.

Ole Borten Moe var olje- og energiminister fra mars 2011– oktober 2013 for Senterpartiet.

– Ikke et politisk ansvar

Ole Borten Moe var olje- og energiminister fra mars 2011– oktober 2013. Han oppfatter at Equinor tar betydelig selvkritikk.

– Dette er uansett ikke et politisk ansvar, men et ansvar styret og ledelsen er nødt til å ta, sa Borten Moe.

– Etter mitt skjønn er det verken ønskelig eller gjennomførbart om departementet eller politisk ledelse skal ettergå den daglige driften eller de enkelte kommersielle vurderingene som hver enkelt selskap gjør, sa han.

Også Tord Lien, olje- og energiminister fra oktober 2013– desember 2016, påpekte at ansvaret ligger hos styret i Equinor. Lien mener forretningskultur, eller mangel på sådan, har bidratt marginalt til USA-tapene samlet sett.

– Den viktigste faktoren er åpenbart at oljeprisen stupte, sa Lien.

Bru: - Tett og grundig dialog

Bru sier at statlig eiermakt utøves gjennom generalforsamling og styret. Hun legger til grunn at det er styret som må stå for strategiske beslutninger og investeringsbeslutninger.

– En oljeminister kan ikke ha noe ansvar når Equinor taper et tresifret milliardbeløp i USA?

– Det er ikke sånn rollene for ansvarsfordelingen er, nei. Det er ingen politikere som mener at politikerne skal gå inn og bestemme investeringer opp eller ned, sier Bru.

Høyre-statsråden sier hun har stilt en rekke kritiske spørsmål til Equinor i eieroppfølgingen. Hun har også stilt spørsmål om virksomheten i Brasil:

– Men det er et stykke fra det til å si at «jeg synes ikke dere skal ha eller gjøre den investeringen». Det ville vært en helt annen måte å styre på og langt fra det statlige eierskapet vi kjenner i dag. Men det vi kan gjøre, og som jeg mener vi allerede gjør, er å ha tett og grundig dialog, på eiermøter, i kvartalsrapporting og andre møter, sier Bru.

Nei til Brasil-endring

Hun skal møte Equinor hyppigere, og konsernet skal nå rapportere på USA-status hver tredje måned.

– Vil du oppfordre Equinor til å gjøre det for andre land som Brasil eller Angola?

– Det bestemmer selskapet selv. Jeg har utfordret Equinor på å skille ut fornybar i rapporteringen, og det gjør de nå.

– Men vil du utfordre Equinor på å skille ut andre land?

– Vi har spurt om det, og de har gitt oss svar på hvorfor det ikke er mulig. Vi har spurt om det for Brasil, og der er svaret at det er ikke modent nok som segment ennå, sier Bru.

– Tina Bru har spurt om Equinor ikke kan rapportere på Brasil, men fikk nei. Hva synes du om det?

– Jeg tror at Equinor ikke er tjent med å rapportere på måter som gir mest mulig åpenhet, svarer Lars Haltbrekken (SV).

Erkjenner feil

Særlig oppkjøpet av Brigham Exploration i 2011 førte til mye rot for Equinor i USA, men styreleder Reinhardsen, Lund, med flere viser til at oljeprisfallet i 2014 er hovedårsaken til USA-tapene.

Reinhardsen mener investeringene på land i USA ikke var «robuste» da oljeprisen falt.

– Vi ser i dag at forholdene burde ha blitt avdekket og angrepet tidligere, sa Reinhardsen.

Også Svein Rennemo, styreleder i 2008–2015, mener styret burde ha avdekket hva som foregikk. Han kaller Brigham-oppkjøpet for en svært dårlig investering som skadet Equinor.

– Samtidig har Equinors investeringsstrategi i sum gitt god avkastning for investorene, både absolutt og relativt til konkurrentene, sa Rennemo.

Reinhardsen erkjente at styret og ledelsen ikke var tett nok på situasjonen. Han mener grep burde ha blitt tatt før problemene ble avdekket og forstått i 2014.

På spørsmål om hvordan samme feil skal unngås igjen, viste han til en lang rekke endringer i måten styret nå følger opp og vurderer nye investeringer med hensyn til blant annet olje- og gasspriser, geopolitikk, klimaforhold og klimarisiko.

Stiller krav til Tina Bru

Haltbrekken spurte i høringen om Equinor kan være eksponert mot flere tap i utlandet, gitt at man bommet på oljeprisen i USA-oppkjøpene.

Reinhardsen svarte at Equinor ikke har noen indikasjoner på en slik eksponering i andre land. Equinor nedjustert nylig oljeprisforutsetningene som legges til grunn.

Haltbrekken mener regjeringen må være tydeligere i sin eierskapsdialog og stille flere spørsmål til Equinor.

– Det ansvaret hviler på oljeministeren, sier Haltbrekken.

Også Espen Barth Eide (Ap) etterlyser en tydeligere eierstyring.

– Ønsker Ap at oljeministre skal blande seg mer inn i daglig drift og kommersielle vurderinger?

– Vi snakker ikke om daglig drift. Eierskapsprinsippene skal ligge der som før. Alt eierskap skal utføres i åpenhet og skal først og fremst skje gjennom generalforsamling og valg av styre og sånn, men innenfor den rammen kan du være enda tydeligere på mål, retning og forventninger, og sørge for at selskapet informerer deg om de er på en annen kurs, sier Eide.

Riksrevisjon før jul

Jon Georg Dale (Frp) sier høringen ikke fikk fram noe som man ikke allerede visste. Han sier at den rød-grønne regjeringen tydelig kommuniserte til Equinor at investeringene i USA klart var innenfor rammene selskapet hadde.

– Nå vet vi konsekvenser av den beslutningen som styret tok. Vi fikk også bekreftet at siden varsellampene gikk i 2014, har departementet systematisk fulgt opp Equinor for å sikre lønnsom drift i selskapet, sier Dale.

Energi- og miljøkomiteen skal legge fram innstilling innen 3. desember. 15. desember legger Riksrevisjonen fram sine undersøkelser om departementets oppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer.

Publisert: