Regje­ringen vil ikke automa­tisk avvise oljepro­sjekter som bryter med 1,5-graders­målet

Det er ikke gitt at regjeringen vil si nei nye oljefelt som strider med klimamålet Norge har sluttet seg til. Det bekrefter olje- og energiminister Terje Aasland overfor Aftenposten.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har tro på at oljeselskapene ikke vil søke om å få bygge ut nye oljefelter som er ulønnsomme for samfunnet.
Publisert: Publisert:

Fredag før påske la regjeringen frem endringer i norsk oljepolitikk. De innfører en rekke krav, som gjør at utbygging av nye oljefelter må vurderes opp mot klimarisiko.

Til Aftenposten sa klimaminister Espen Barth Eide (Ap) at det ikke ville få dramatiske konsekvenser på kort sikt. Men han tror grepet vil bety at regjeringen vil måtte si nei til nye oljefelt på et senere tidspunkt.

– Før eller siden vil jo en videre utbygging ikke være kompatibel med 1,5-gradersmålet og vil få nei. Men vi er ikke der nå, sa han til Aftenposten.

Men olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviser at det er noen automatikk i at nye prosjekter som strider mot Norges klimamål vil få nei av regjeringen.

Det må vurderes fra prosjekt til prosjekt, fastslår han overfor Aftenposten.

Vil vurdere risikable prosjekter

Aftenposten spurte Aasland om dette da han la frem regjeringens nye energipolitikk like før påske.

– Hva skjer hvis et oljeselskap ikke kan godtgjøre at det er rom for å bygge ut oljefeltet innen rammene av 1,5 gradersmålet?

– Da vil det være prosjekter som vil ha betydelig risiko ved seg, så må vi vurdere de når de kommer, sier han til Aftenposten.

– Så de kan fortsatt bli godkjent?

– Det må vi vurdere når den tid kommer.

– Hvor går grensen, når er det dere sier nei til et prosjekt?

– Det må vi vurdere på hvert enkelt prosjekt.

Kan ikke si hvor grensen går

Det er en den såkalte klimadommen i Høyesterett som er bakgrunnen for at regjeringen nå endrer oljepolitikk.

Regjeringen innfører to nye krav til oljeselskapene når de søker om tillatelse til å bygge ut oljefelt:

  • Oljeselskapene pålegges å vurdere finansiell klimarisiko. Metoden er såkalt stresstesting. Da vurderer man lønnsomheten av en utbygging gitt olje- og gasspriser som er forenlige med målene i Parisavtalen, herunder 1,5 gradersmålet. Dersom verden klarer å omstille seg bort fra fossil energi, vil det påvirke prisene. Spørsmålet er da om oljefeltet er lønnsomt eller ikke.
  • Olje- og energidepartementet skal også vurdere klimavirkningene av både produksjons- og forbrenningsutslipp fra oljefeltet. Det vil si utslippene fra den norske oljen eller gassen, uavhengig hvor den forbrennes.

Disse vurderingene skal gjøres når departementet behandler såkalte PUD-er. PUD står for plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst. Før oljeselskapene kan bygge ut et funn, må en slik plan godkjennes av myndighetene.

Staten vant, og klimaaktivistene tapte klimasøksmålet i Høyesterett. Men domstolen påpekte at myndighetene vil ha både rett og plikt til ikke å godkjenne utbygging av nye oljefelter dersom hensynet til klima og miljø tilsier det.

Aftenposten har forsøkt å få olje- og energiministeren til å redegjøre for hva som må til før regjeringen sier nei til et nytt oljefelt.

Statssekretær Amund Vik (Ap) svarer for ham.

«Det er oljeselskapene som utreder, beslutter og gjennomfører leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Det er selskapene og de bakenforliggende aktørene i kapitalmarkedet som er nærmest til å vurdere relevante risikofaktorer, herunder de knyttet til fremtidige energipriser», skriver han i en e-post.

Vik påpeker at det er usikkert hvordan olje- og gassprisene utvikler seg om 1,5 graders målet nås. Han mener det ikke er grunn til å tro at selskapene vil gjennomføre prosjekter som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Han presiser på telefon:

– Vi utelukker ikke at vi en gang i fremtiden vil si nei til prosjekter som har svært høy finansiell klimarisiko dersom det skulle komme til behandling. Men det vil være uansvarlig å nå forhåndsbehandle prosjekter vi ikke vet noe om, basert på enkeltfaktorer som er beheftet med stor usikkerhet.

Det er ventet et rush av søknader for å få bygge ut oljefelt i løpet av 2022.

Grunnen til dette er oljeskattepakken som ble godkjent i Stortinget sommeren 2020. I løpet av 2022 vil regjeringen motta godt over 30 nye PUD-er.

SV: – Meningsløst

Regjeringens budsjettpartner SV er ikke fornøyd med signalene fra olje- og energiministeren.

– Dette er et soleklart politisk ansvar, og ikke noe man kan skyve over på oljeselskapene. De har jo interesse av å få godkjent nye felt. På grunn av måten petroleumsskattesystemet fungerer på, er det det offentlige som tar den store risikoen, sier partiets klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken til Aftenposten.

– Det er jo meningsløst kreve utredninger som viser om oljeutbygging er forenlig med 1,5-gradersmålet og så likevel gi tillatelse. Og da er også spørsmålet om det vil være i tråd med Grunnloven.

Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) kom nylig med en utredning hvor de mener det vil være i strid med Grunnloven å godkjenne flere PUD-er.

Publisert: