Slakter åpner spisested

Slakterbutikken Håland Kjøtt åpner egen restaurant med komla, kjøttkaker og "sjeva mæ sleden gris" på menyen. Edeståvå har også søkt om skjenkebevilling.

Publisert: Publisert:

I Edeståvå skal Idar Håland serverer komle og kjøttkaker seks dager i uken. Foto: Ola Fintland

— Dette er et nytt konsept som jeg har stor tro på, og det er veldig spennende, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund.

Denne uken var han selv innom slakterbutikken på Kleppe for å se på de nye restaurantlokalene like ved kjøpesenteret Jærhagen.

— Jeg kjenner ikke til noen andre slakterbutikker i Norge som har eget spisested i den skalaen som Håland Kjøtt nå får. Andre steder finnes det kanskje 2-4 stoler der folk kan sette seg ned, sier Juul-Hansen.

1500 komler i uken

Den nye Edeståvå til Håland Kjøtt har plass til rundt 50 personer. I tillegg kommer en egen glasstue på utsiden av butikken med 25 sitteplasser.

Les også:

Les også

300.000 karbonader på flyttefot

På menyen står husmannskost som "komla mæ salt kjød å pølsa" og "kjøddkaga mæ artarstuing". Hver uke selger slakterbutikken 1500 komler og 2000 kjøttkaker over disk. Butikken lager også sin egen kålrabistappe og brun saus. Nå kan folk få både kjøttkaker og komle servert på tallerken. Spisestedet vil holde åpnet seks dager i uken med unntak av søndag.

— Det blir en enkel meny med hjemmelaget mat som er laget fra bunnen. Vi ønsker ikke å være mer avanserte enn det. Til komla selger vi "sure melk" (kulturmelk), ikke fancy eplemost fra Østlandet, sier daglig leder Idar Håland ved Håland Kjøtt.

Stilen i restauranten er gjennomført i den jærske ånden. På veggene er det ubehandlet kjerneved av furu som har stått ute i vær og vind. I taket henger det potetkasser og fjoslamper, og på do er det Olav Garborg-bilder av skitne arbeidshender og nyopptatte poteter. Det eneste som ikke framstår som helt ekte er TV-peisen i peisestua.

— Det gikk dessverre ikke an å få inn peis i bygget, unnskylder Håland.

For 129 kroner får du det som kalles "Goe drøs" i menyen. Det vil si smørbrød, "dessær" og kaffi. En gang i måneden blir det også arrangert Godlagsfrokost med høytlesning, musikalske innslag og tidligere ordfører Elfin Lea som vert. Det blir også arrangementer på kveldstid.

— Vi ønsker ikke å være en pub, men vi vurderer om vi skal servere øl og vin til maten. Derfor har vi søkt om skjenkebevilling, sier Håland.

Mange har lagt ned

De siste 40 årene har flere hundre slakterbutikker forsvunnet. På 1970-tallet var det over 400 slakterbutikker i Norge. På 1980-tallet var det rundt 250. Nå er det bare 40-50 slakterbutikker igjen i hele landet, ifølge Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund. Fem av disse ligger i Sør-Rogaland mellom Varhaug og Stavanger.

— Den store utfordringen er at dagligvarebutikkene subsidierer store mengder kjøtt for å få kunder til butikkene. Før jul selger de for eksempel billig ribbe for å lokke kunder slik at de kan tjene penger på andre varer. For en slakterbutikk som bare selger kjøtt, er ikke det like lett, sier Juul-Hansen.

I vår flyttet Håland kjøtt inn i nye lokaler like ved Jærhagen i Klepp etter 64 år like ved Kleppekrossen. Mens byer som Bryne, Sandnes og Egersund nå står uten egen slakterbutikk, har tettsteder som Nærbø, Varhaug og Kleppe klart å ta var på tradisjonen

— Gjennom denne restauranten ønsker vi å formidle hvorfor vi fortsatt kan drive en slik butikk. Det henger sammen med måten vi spiser på og det jordbruket vi har på Jæren. Her sitter husmannskosten i ryggmargen, sier Idar Håland.

På veggene har han 116 år gamle sitater fra Hulda Garborg.

— Folk skal helst være i godlag når de spiser, smiler Håland.

Publisert: