Unik helseklokke fra Sandnes får millionergarantier fra EU

I løpet av mai lanserer Sandnes-selskapet Continyou en ny helseklokke som tar begrepet trygghetsalarm et par steg videre. Idéen har gitt virksomheten 4 millioner kroner i finansiering gjennom et historisk samarbeid.

Publisert: Publisert:

De er grunnleggere av selskapet som står bak den nye helseklokken, Terje Tobiassen, til venstre og Glenn Arild Haugland. Foto: Fredrik Refvem

  • Dag-Henrik Fosse
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

En ny historisk avtale mellom Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF) gjør at utvalgte banker har fått mulighet til å ta høyere risiko hos vekstselskaper. I Stavanger-regionen deltar DNB som eneste bank i dette pilotprosjektet.

Prosjektet har fått EU-garantier gjennom Innovasjon Norge. Hvis bedriftene som får midler fra ordningen må bokføre tap, dekker EU-fondet 75 prosent av tapet for bankene.

Selskapet Continyou, som har en fartstid på halvannet år, mener det har utviklet en mer avansert trygghetsalarm enn de som er på markedet i dag.

Les også

Innovasjon Norge: - Vi har penger til de gode prosjektene

– Tryggere hverdag

Endringer i puls og hjerterytme, oksygennivået i blodet, kroppstemperatur og bevegelse skal kunne registreres og sendes pårørende eller helsepersonell.

Signaler sendes ut når noe uvanlig skjer, og alarmen går hvis det er fare for at personen som har helseklokken på seg, kan falle eller få en alvorlig helsesvikt.

– Dermed skapes en langt tryggere hverdag for brukerne og mindre bekymringer hos de nærmeste, sier daglig leder og én av grunnleggerne av selskapet, Terje Tobiassen til Aftenbladet.

Endringer i puls og hjerterytme, oksygennivået i blodet, kroppstemperatur og bevegelse skal kunne registreres og sendes pårørende eller helsepersonell fra den nye oppfinnelsen. Foto: Fredrik Refvem

En dramatisk opplevelse førte til utvikling av den nye oppfinnelsen som selskapet bak mener er unik.

Fikk hjertestans

Idéen ble unnfanget etter et alvorlig hjerteinfarkt som nær kostet Terje Tobiassen livet for tre år siden. Dette satte prosessen i gang. Han kjørte av veien på Lura i Sandnes etter hjertestans.

Takket være resolutt inngripen, og hjerte- og lungeredning av en kvinne og hennes datter i en møtende bil, og hjelp fra en person i nærheten som tilfeldigvis var ekspert på krisehåndtering og livreddende førstehjelp, overlevde han selv om hjertet hans sluttet å slå i 27 minutter.

Han ble derfor ikke én av de 3000- 4000 nordmennene som dør av hjernestans hvert år.

Les om ulykken her:

Les også

Krysset feil kjørebane med tilhenger

Reist verden rundt

– Vi har reist verden rundt for å kartlegge hva som finnes av slike produkter. Ingen har verken hørt om eller langt mindre vært i stand til å vise oss slike hjelpemidler. Og vi har gått grundig og systematisk til verks. Derfor har vi tatt patent på teknologien, sier Tobiassen. Han er opptatt av at det ikke skapes falsk trygghet for brukere og pårørende og påpeker at dette ikke er et medisinsk produkt.

– Det koster penger å ha 17 ansatte uten en eneste krone i inntekter. Og uten inntekter er det vanskelig å få lån, sier gründeren.

Terje Tobiassen er derfor svært fornøyd med den nye vekstgarantiordningen, der DNB og Innovasjon Norge er med i pilotprosjektet som har vært med å sikre finansiering av selskapet. (se egen sak).

Ingeniører fra oljebransjen

Oljenedturen førte også til at det ble lettere å rekruttere ansatte, og selskapet har i dag 8 ingeniører som kommer fra oljebransjen.

Den nye helseklokken er en liten datamaskin som har vært under utprøving på flere sykehjem og hos utvalgte enkeltpersoner siden i fjor høst. I løpet av mai vil den komme ut på markedet.

– Hvem er målgruppen for helseklokken?

– Alle som har behov for en trygghetsalarm. Men her er utviklingen tatt noen steg videre, siden en rekke andre funksjoner også kan måles.

Når puls, oksygenmetning i blodet og kroppstemperatur endres, sier dette noe om helsetilstanden til personer som bruker denne klokken. Så lenge det ikke skjer betydelige endringer, så vet pårørende og andre som får de registrerte dataene, at vedkommende som bruker klokken har det greit, sier han.

Klokken «sier fra» til pårørende

I tillegg til å registrere de målbare dataene, fungerer klokken også som en mobiltelefon. Den ringer opp eller sender signaler til en app, et lite program på mobiltelefonen, som iverksettes ved store endringer i det som måles. Og GPS-koordinatorer forteller hvor personen oppholder seg.
Dermed kan personen som har falt eller har har en alvorlig utvikling i allmenntilstanden, få raskere hjelp, siden endringene varsles umiddelbart, sier Tobiassen.

Marked i hele Norden

– Hva er neste steg i utviklingen?

– Vi har to løp for veien videre, ett offentlig og ett privat, sier daglig leder i teknologiselskapet.

Det er 84.000 trygghetsalarmer i Norge. Selger vi som budsjettert, utgjør dette under 12 prosent av totalmarkedet for trygghetsalarmer bare i Norge. Klokken skal selges i hele Norden, sier han.

Og selskapet satser friskt, og har budsjettert med 10.000 solgte helseklokker i Norden i 2017.

– Hva koster den nye helseklokken?

– Utsalgsprisen er 7900 kroner, men vi håper enkelte brukergrupper kan få offentlig støtte, sier han.

Les også

Har penger til de gode prosjektene

Les også

Krysset feil kjørebane med tilhenger

Les også

Dette armbåndet skal redde liv

Les også

Aasland: - Norge gjør det godt i EU-forskning

Historisk avtale

En historisk avtale mellom et EU-fond og Innovasjon Norge kan hjelpe nye virksomheter og etablerte bedrifter som blant annet må omstille seg etter oljesmellen.

Formålet med avtalen er å øke lånetilgangen for nyskapende bedrifter. Dette er ofte er bedrifter i sterk vekst.

Bedre tilgang på penger

Den nye samarbeidsavtale, som nylig ble inngått mellom Innovasjon Norge og det Europeiske investeringsfondet (EIF), sikrer flere norske små- og mellomstore virksomheter langt bedre tilgang på kapital i en vekst- eller omstillingsfase enn det som har vært mulig til nå. Den nye avtalen gir derfor mer penger til finansiering.

Hvis bedriftene som får midler fra ordningen må bokføre tap, dekker EU-fondet 75 prosent av tapet, fremgår det av avtalen med Innovasjon Norge og EU-fondet.

Innovasjon Norge får dermed mulighet til å innvilge flere lån og større lån.

Samarbeid med banker

Som en del av denne avtalen er tre banker plukket ut til å delta i et pilotprosjekt som kalles en vekstgarantiordning.
DNB er den eneste banken i Stavanger-regionen som er med i starten.

Kan ta større risiko

Terje R. Fanebust, banksjef for bedriftsmarked Norge i DNB, sier til Aftenbladet at banken nå kan ta mer risiko enn tidligere:

– I en vekstfase vil mange virksomheter ha store kostnader, og inntektene vil ofte komme seinere. I en vekstperiode vil likviditeten bli presset, og da hindrer ofte manglende sikkerhet at banken innvilger lån. Den nye avtalen endrer noe på dette, sier Fanebust. Han understreker at de som søker lån i banken, må ha evne til å betjene gjeld og være kredittverdig.

– Men ofte vil nyetablerte bedrifter ha verdiene i selskapet bundet opp i for eksempel teknologi som det er vanskelig for en bank å vurdere verdien av. Normalt vil mange som er i en slik situasjon få avslag på en lånesøknad, sier han.

Men den nye vekstgarantiordningen kan gjøre det lettere for banken å ta større risiko.

75 millioner til bedriftene

Formålet med denne er nettopp å stimulere til vekst for flere bedrifter ved å gi lån til bedrifter som ellers ville fått avslag på lånesøknaden, Dermed kan flere lykkes, påpeker banksjefen.

DNB regner med å bruke 75 millioner kroner på ordningen i Stavanger-regionen gjennom lån til næringslivet i år.

Sandnes-selskap først ut

Fanebust sier at selskapet Continyou i Sandnes er det første selskapet i regionen som får midler fra denne ordningen.

Mangel på kapital for bedrifter som vokser raskt, har ofte hindret den videre utviklingen for nye vekstbedrifter, men også vært en bremsekloss for nye vekstnæringer her i landet.

Den nye vekstgarantiordningen kan bidra til å endre noe på dette.
Dette samarbeidet fører til at Innovasjon Norge kan øke sitt utlånsvolum av risikolån til 1,5 milliarder kroner i finansiering til norske virksomheter, som er 500 millioner kroner mer enn i 2016.

Det er i dag store investeringer i utviklingsprosjekter, også i etablerte virksomheter, og mange tenker nytt etter oljenedturen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Krever at vgs-elevene får komme tilbake på skolen - kan skje allerede fra tirsdag eller onsdag

  2. Bil truffet av steinmasser - mann til sykehus

  3. Dramatisk brann- gassflasker eksploderte og bygning kollapset

  4. Fylkesmannen svært kritisk til kommunens behandling av gravid kvinne

  5. Sandnes Ulf med kjempemiss - gikk på ny smell

  6. Overgrepstiltalt fikk ille­befinnende i retten

  1. Innovasjon Norge
  2. Sandnes
  3. Norge
  4. Innovasjon
  5. EU