Slik vil Erna Solberg flytte iskanten

Frp truet med å trekke støtten til Erna Solberg hvis iskanten trekkes sørover. Nå er tonen en annen – selv om grensen ifølge regjeringen skal nettopp sørover. Miljøvernere raser.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Regjeringen la fredag fram sine planer for iskanten i Barentshavet.

Opprinnelig iskant tar utgangspunkt i data for perioden 1967–1989. Nå skal denne oppdateres.

Før pressekonferansen besvarte Aftenbladet følgende spørsmål:

• Hva er iskanten?
• Hvordan defineres den?
• Ingen oljeboring nord for iskanten?
• Hvorfor er iskanten viktig?
• Hvem vil hva?

Her er det du trenger å vite om iskanten.

Verdifullt og sårbart

I dag er iskantsonen i Barentshavet områder der det i snitt er sjøis i minst 30 prosent av dagene i april. Dersom sannsynligheten for is senkes til bare 0,5 prosent, trekkes iskanten mye lenger sør enn i dag.

Regjeringen vil endre grensen til der havis forekommer 15 prosent av dagene i april basert på satellittobservasjon av isutbredelse for 1988–2017.

I praksis trenger ikke det å bety at iskanten reelt flyttes betydelig, fordi isen har trukket seg langt nordover og oppdaterte data er brukt for å sette en ny grense. Den gjeldende, gamle iskanten tar utgangspunkt i data for perioden 1967–1989.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sammenligner med regjeringens forslag som i 2015 ble vraket av Stortinget.

– Den nye grensen er satt på bakgrunn av anbefalinger fra Faglig forum, som var delt i synet på hvor grensen skulle gå. Noen mente at den burde gå så langt isen kan rekke (0,5 prosent) eller som før (30 prosent), sier han.

– Etter en samlet vurdering har regjeringen valgt å sette iskanten som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) og for petroleumsvirksomhet ved 15 prosent isfrekvens. Den nye grensen går lenger sør enn det som lå i iskantmeldingen i 2015, og er i større grad en føre-var-tilnærming, sier Rotevatn.

– Geografisk ligger grensen stort sett lenger sør med noen unntak i øst, sier Rotevatn.

Han minner om at det som ble lagt fram i 2015, ligger til grunn for forvaltningen av området, og at det er tildelt lisenser nord for den gjeldende grensen, også kalt 2011-grensen.

– Jeg mener dette er noe både Venstre-folk og dem som er opptatt av miljø, kan være fornøyd med. Det er ikke tillatt med oljevirksomhet nord for grensen, og grensen går lenger sør enn i dag. Så det er vanskelig å si at det ikke er en bra løsning, sier Rotevatn.

Aftenbladet: – Flyttes grensen nordover noe steder? Innebærer en «fast grense» ingen åpning for petroleumsvirksomhet noen steder nord for grensen?

– Svaret på det er nei og ja, sier Rotevatn.

– Det blir ikke mer arealer tilgjengelig for oljeindustrien, snarere tvert imot, sier han.

Aftenbladet ba ham og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad redegjøre for de kameler som ble svelget av Venstre og KrF i forhandlingene.

Rotevatn vil ikke gå så mye mer inn i det, annet enn å si at Venstre er et miljøparti som alltid vil vektlegge miljø når slike rammer skal settes. Det mener han Venstre har klart.

Ropstad sier at en flytende, dynamisk iskantløsning for KrF ville vært uaktuelt.

– Vi skulle konkludere i lys av Faglig forum. De lå på et spenn mellom 0,5 og 30 prosent isfrekvens i april. Når vi lander på 15 prosent, er vi godt innenfor de faglige anbefalingene vi har fått om hvor stor risiko en er villig til å ta innenfor de sårbare områdene. Løsningene står seg veldig godt og tar sårbare områder på alvor og gir samtidig forutsigbarhet, sier Ropstad.

Hvem jubler mest?

Tina Bru (H) sier til Aftenbladet at grensen oppsummert vil gå lenger sørover enn ut fra gjeldende definisjon i dag.

– Kjerneforskjellen på det gamle og det nye er at det nå blir en fast grense som det også knyttes en politisk ramme til om at det ikke skal være petroleumsvirksomhet. Det er til forskjell fra de rød-grønne, som satte en grense på iskanten - men forvaltet innenfor grensen. Det hadde ikke noe konsekvens for olje- og gassvirksomhet. Det var kompromisset da de åpnet Barentshavet sør, sier hun.

– 15 prosent er en avveining mellom mange ulike hensyn. Det er faglig forankret. Vår jobb er å avveie hensynet og komme til en akseptabel risiko for aktivitet. Da har vi landet på 15 prosent sjanse for is.

– Hvem vil juble mest? Miljøbevegelsen eller oljeindustrien?

– Jeg mener egentlig at begge bør være godt fornøyd her. Miljøbevegelsen bør være fornøyd at det skal være en fast grense her for hvor og når det skal være petroleumsaktivitet. Vi legger tyngre vekt på føre-var-hensyn nå enn før, og oljeindustrien kan fortsette aktiviteten slik de har fått lov til innen rammene som er gitt, og de lisensene de har. Det blir ikke innskrenkning av det. De kan fortsatt lete i Barentshavet sør som de og vi er opptatt av at de gjør, fordi det ligger store ressurser der i tillegg til det som allerede er funnet. Vi har drevet oljeaktivitet i Barentshavet i mange, mange år, og det går veldig bra med Barentshavet. Det er god miljøtilstand i Barentshavet.

– Hva er det i primærstandpunktet til Høyre som ikke er innfridd nå?

– Primærstandpunktet har jo vært at rammene i det åpnede områdene skulle være som det har vært. Det er vi godt fornøyde med å ha fått til. Men det gir ikke så mye mening å gå inn på akkurat hvilke prosenttall vi begynte med og hvor vi endte. Selvfølgelig, det har vært harde diskusjoner om dette også. Det har ikke vært lett. Men det viktigste er at det fortsatt vil være aktivitet i allerede åpne områder i Barentshavet sør. Høyre har ikke vært opptatt av å åpne Barentshavet nord for oljeleting. Så dette har landet fint, sier Bru.

– Hvor store antatte ressurser har man satt strek over?

Statssekretær Tony Christian Tiller (H) svarer:

– ODs beregninger viser at den største delen ligger i Barentshavet nord. Men det bestemte man seg i 2013 for ikke å åpne for petroleumsvirksomhet, sier han.

– Man åpner heller ikke petroleumsvirksomhet i forvaltningsplaner. Det er en helt egen prosess, føyer han til.

Isbjørn mot olje

Det er store påviste eller antatte petroleumsforekomster i Barentshavet, og oljeselskapene har lett etter olje og gass i Barentshavet i over 40 år.

– Ingen av de tildelte utvinningstillatelser blir berørt, sier statsminister Erna Solberg (H).

Iskantsonen er sårbar for klimaendringer og miljøkatastrofer.

Den nye planen omtaler flere områder i Barentshavet med et stort mangfold av viktige miljøverdier som kan skades dersom de eksponeres for olje.

Kunnskapen om sårbarheten for økosystemene er imidlertid mangelfull.

«Flere av de særlig verdifulle og sårbare områdene peker seg ut som næringsrike områder med et stort biologisk mangfold og vil kunne være spesielt utsatte for økosystemeffekter som følge av akutt forurensning i hele eller deler av året. I Barentshavet gjelder dette spesielt områdene Lofoten til Tromsøflaket, bankområdene på Tromsøflaket, iskantsonen og den polare tidevannsfronten, samt havområdene rundt Svalbard, herunder Bjørnøya. Dette er områder det er viktig å utøve ekstra varsomhet for å unngå potensiell oljeforurensning og
skade.

Iskantsonen er et spesielt høyproduktivt område hvor flere sårbare ressurser vil kunne rammes samtidig, og oljeforurensning her vil kunne få store konsekvenser. Et utslipp av olje i iskantsonen vil kunne påvirke både høye konsentrasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr (inkludert isbjørn) som forekommer der, men også plankton, isalger og fiskelarver som finnes i vannmassene
og under isen.»

Bråk

Nå venter forhandlinger på Stortinget.

Erna Solberg sier regjeringen ønsker et bredest mulig forlik, at forslaget er en invitasjon til det og at regjeringen alltid har gått først til Frp. Ropstad mener det er grunnlag for et bredt forlik på Stortinget.

I 2015 sendte Ap, KrF, Sp, Venstre, SV og MDG regjeringens planer i retur om å flytte iskanten nordover.

Frp-leder Siv Jensen har i TV 2 truet med å trekke støtten til Erna Solberg (H) som statsminister. Det kunne bane veien for Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister.

Nå er tonene nye fra Frp og Terje Halleland.

– Basert på dette forslaget er Frp innstilt på å forhandle med regjeringspartiene om forslag som samlet styrker olje- og gassnæringen og som med det kan bidra til å trygge titusenvis av arbeidsplasser, skriver stortingsrepresentanten.

Men:

– Frp er skuffet over at regjeringen ikke følger anbefalinger fra Oljedirektoratet og oljenæringen om å beholde dagens definisjon for å unngå å svekke de samlede rammebetingelsene til Norges viktigste næring, uttaler han.

Frp er imidlertid positivt overrasket over at «Venstre har fått så lite gjennomslag for å hindre oljeaktivitet i etablerte områder.»

Venstre-seier?

– Vedtaket i regjering er en fantastisk Venstre-seier. Vi har sagt hele tiden at vi vil trekke iskantgrensen lenger sør for å ta mer hensyn til natur og dyreliv i et sårbart område. Det gjør regjeringen nå. Det er jeg veldig glad for, skriver fylkesleder Kjartan Alexander Lunde i Rogaland Venstre til Aftenbladet.

– Dette er en dårlig avtale for verdens miljø og utrolig skuffende av Venstre å gå med på. Å erklære dette som en seier, er trist og uansvarlig, og på ingen måte riktig, svarer stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i en e-post.

Han mener Venstre ikke har fått til noe for miljøet i denne saken.

– Iskantsonen de foreslår, er så å si identisk med den iskantgrensen vi har hatt fram til nå. Den trekkes altså ikke sørover slik de selv sier, sier han.

– Regjeringen, med Venstre i spissen, åpner for svært skadelig oljevirksomhet i noen av våre mest sårbare og verdifulle havområder. Når verden har funnet for mye fossil energi, må vi som et minstekrav klare å beskytte de mest sårbare havområdene mot oljevirksomhet, sier Haltbrekken.

Rotevatn sier at Venstres viktigste mål har vært å flytte grensen sørover og å sette en tydelig og fast grense for petroleumsvirksomhet. Han viser til at den nye grensen, noen plasser går 134 kilometer lenger sør, og 49 kilometer sør ved Bjørnøya, enn den gamle.

Til sammen er det cirka 56.000 kvadratmeter havområder som kommer inn under iskantsonedefinisjonen, ifølge Rotevatn.

– Jeg vil kalle det en seier for miljøet. Vi får en tydelig, fast grense som går betydelig lenger sør enn i dag, sier Rotevatn.

For alle praktiske formål er det 2015-grensen som gjelder i dag, selv om Stortinget sendte meldingen tilbake, poengterer fylkesleder Lunde.

– 2015-grensen var 30 prosent, basert på isdata fra 1985 til 2014, mens 2011-grensen var 30 prosent basert på data fra 1968 til 1989. Den nye grensen på 15 prosent betyr at området der det ikke åpnes for petroleumsvirksomhet, utvides med 56.539 kvadratkilometer. På det meste trekkes grensen 134 kilometer lenger sør, sier fylkeslederen i Venstre.

– I tillegg står det fast at det ikke skal drives leteboring nærmere enn 50 kilometer fra isen. Det vil si at hvis isen trekker sørover, også sør for grensen på kartet, må petroleumsaktiviteten holde seg langt unna, sier Lunde.

– Hån mot naturen

Her er reaksjoner fra ulike pressemeldinger.

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, varsler at Ap vil sette seg grundig inn i begrunnelsene fra regjeringen. Han mener regjeringens forslag kan være et utgangspunkt for samtaler med sikte på å få til bred enighet.

– Arbeiderpartiet har en lang og stolt tradisjon for å balansere hensyn til industri og miljø og for å legge kunnskap til grunn for våre beslutninger. Det skal vi også gjøre nå, sier Eide.

Miljøpolitisk talsperson i KrF, Tore Storehaug, kaller dette en viktig seier.

– KrF har lenge jobbet for å sikre det som er et av verdens viktigste og mest sårbare havområder, sier han.

– Det er uaktuelt med en flytende definisjon av hvor iskantsonen skal gå. Denne løsningen sikrer forutsigbarhet for næringen men viktigst av alt, sikrer den verdifulle og uerstattelige områder for dyr og planteliv, sier han.

– Dette er en hån mot naturen og regjeringens egne miljøeksperter i Faglig forum. Regjeringen har trukket en grense for iskantsonen som skal tilfredsstille oljeindustrien. De setter oljeinteresser foran klima og natur, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Greenpeace påpeker at den nye definisjonen av iskantsonen ikke gjenspeiler hvor sårbar iskantsonen er, og at de åtte oljelisensene som allerede har blitt delt ut, ikke påvirkes.

– Naturen inngår ikke kompromisser. Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet har advart mot oljeboring i disse områdene, da et oljeutslipp i iskantsonen vil få katastrofale konsekvenser for det fantastisk rike økosystemet i Arktis, sier Pleym.

– Arbeiderpartiet har tidligere uttalt at klima og miljø burde vektlegges tyngre i denne prosessen, og nå er virkelig tiden inne for å vise at de mener alvor. Enten respekterer politikerne forskerne, eller så gjør de det ikke. Ethvert kompromiss er uvitenskapelig og uakseptabelt, sier Pleym.

Naturvernforbundet raser.

– Hvis det er ett område i Arktis det er verdt å ta vare på, så er det iskantsonen. At regjeringen trosser de faglige anbefalingene, er et svik mot en kunnskapsbasert forvaltning og styrer Norge i helt feil retning, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet mener at regjeringen har gjort et fullstendig knefall for oljeindustrien når de nå har gått inn for en grense på 15 prosent.

– Det er ikke til å tro at regjeringen har mekket i stand sin egen iskantgrense som tilfeldigvis går rett nord for oljeblokkene som allerede er tildelt. Denne politikken viser at Høyre på ingen måte er det kunnskapspartiet de påstår å være, men snarere en nikkedukke for oljelobbyen, sier Lundberg.

Den nye grensen skal gjelde til den eventuelt blir oppdatert i kommende forvaltningsplaner, tidligst i 2024, ifølge Rotevatn.