IMF venter dramatisk koronasmell for verdensøkonomien: – Blir sannsynligvis den verste resesjonen siden depresjonen

IMF frykter at koronakrisen kan koste verden over 90 tusen milliarder kroner i tapt økonomisk vekst. Men neste år ventes veksten å komme noe tilbake.

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at verdensøkonomien vil krympe med tre prosent i 2020.

Det viser en fersk utgave av World Economic Outlook som publiseres tirsdag ettermiddag.

Sammenlignet med rapporten fra januar er det en forverring på 6,3 prosentpoeng.

«Det er veldig sannsynlig at verdensøkonomien i år vil oppleve sin verste resesjon siden Den store depresjonen, og passere det som ble sett under den globale finanskrisen for et tiår siden», skriver IMF i rapporten, og fortsetter:

«The Great Lockdown, som man kanskje kan kalle det, er forventet å krympe global vekst dramatisk».

KRISETILTAK: IMF kaller krisen The Great Lockdown, og har tusen milliarder dollar tilgjengelig i kriselån til sårbare land. Bildet viser IMF-sjef Kristalina Georgieva.

Markant fall også i Norge

Samlet sett for 2020 og 2021 kan det økonomiske tapet knyttet til BNP-fallet bli på rundt ni tusen milliarder dollar (92 tusen milliarder kroner).

IMFs anslag er betinget av at både sykdommen og tiltakene topper ut i andre kvartal og deretter reduseres i andre halvår.

I Norge venter IMF et fall i total BNP på 6,3 prosent i 2020 fra en vekst på 1,2 prosent året før. Arbeidsledigheten spås å stige til 13 prosent.

De tar over når ting ser som mørkest ut. Slik håndterer kriselederne kaos
NEDSTENGNING: IMF tror på et globalt BNP-fall på 3 prosent i år, forutsatt at pandemien og tiltakene når toppen i andre kvartal. Bildet er fra et nesten tomt Time Square i USA.

Krisetiltak

IMF understreker at krisen verden står i må håndteres i to faser, der både helsepolitikk og økonomisk politikk vil spille hovedrollene.

Økonomisk sett mener IMF at myndighetene må sørge for at befolkningen og bedrifter får sikret sine behov også når økonomien er stengt ned. Det må sikres gjennom målrettede tiltak fra både myndigheter og sentralbanker.

Dette er tiltak de fleste land allerede har startet med. Her hjemme har Norges Bank tidligere satt ned renten med totalt 1,25 prosentpoeng til 0,25 prosent, samtidig som det blant annet er opprettet flere utlånsordninger til banker.

I tillegg har myndighetene kommet med en lang rekke krisetiltak som skal sørge at økonomien bedrer seg. Totalt er krisetiltakene som til nå er lagt frem, ventet å få en prislapp på mer enn 200 milliarder kroner.

Ser man til USA har myndighetene der kommet med en krisepakke på over 2.000 milliarder dollar. Denne inkluderte blant annet kontantutbetalinger til lavinntektsfamilier og mellomklassen.

Selv stiller IMF ett tusen milliarder dollar til rådighet for kriselån til verdens mest sårbare land.

BNP i krisetiderVanskelig å få oversikt? Her er de økonomiske krisetiltakene

Kraftig tilbakeslag i Italia

I rapporten fra IMF kommer det også frem hvilke land som ventes å få det tyngst økonomisk i 2020. Av enkeltstående land kommer Italia dårligst ut. Her venter IMF et økonomisk fall på 9,1 prosent.

Middelhavslandet har vært særlig rammet av koronakrisen, og var det europeiske landet som først opplevde en kraftig vekst i antall smittetilfeller.

For Spanias del ventes det en økonomisk tilbakegang på 8,0 prosent i år. For begge landene vil det si en forverring på 9,6 prosentpoeng sammenlignet med situasjonen IMF så for seg i januar.

ESB-topp: Europeisk økonomi kan krympe med opptil 10 prosent

USA som i helgen ble det landet i verden med flest dødsfall som følge av koronakrisen, er ventet å få en økonomisk tilbakegang på 5,9 prosent i år. For Eurosonen samlet sett spår IMF et fall på 7,5 prosent.

I såkalte fremvoksende markeder og utviklingsland venter IMF en samlet økonomisk nedtur på 1,0 prosent i år. Det trekkes særlig ned av europeiske og latinamerikanske land som havner i denne kategorien.

Store land som Kina og India ventes å få en økonomisk vekst på henholdsvis 1,2 og 1,9 prosent i år. Det er likevel langt svakere enn estimatene fra januar.

Ser oppgang neste år

Vender man blikket mot 2021, ser IMF en vekst i verdensøkonomien på 5,8 prosent, men det er bare en delvis tilbakegang til tiden før viruset. Fortsatt vil verdens BNP ligge under nivåene som tidligere var ventet i 2021.

«Mye verre vekstutfall er mulig og kanskje også sannsynlig», fortsetter IMF, som understreker at dette vil skje dersom pandemien og smitteverntiltakene vil vare lengre enn pengefondet ser for seg.

IMF: The Great Lockdown: Worst Economic Downturn Since the Great Depression
Publisert: