Rotevatn setter ned nytt klimautvalg: – Viser hvor mye det haster med å omstille oss

Et nytt klimautvalg skal se på hvordan Norge bør gå frem for å kutte utslippene til nær null innen 2050. – Spesielt krevende for Norge, som lenge har levd høyt på utvinning av olje og gass, sier utvalgsmedlem Klaus Mohn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Klimautvalget skal ledes av Martin Skancke, som har erfaring med å lede flere utvalg som har vurdert klimarisiko på oppdrag fra regjeringen.

Gruppen på syv kvinner og syv menn (se faktaboks) skal utrede Norges veivalg frem mot 2050, da klimautslippene ifølge Klimaloven skal være kuttet med hele 90–95 prosent fra 1990-nivå.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) trekker frem at FNs klimapanel denne uken la frem en dyster rapport. Den viste at verden bare kan slippe ut 400 milliarder tonn med CO₂ hvis 1,5-gradersmålet skal nås.

– Den nylig publiserte rapporten fra FNs klimapanel viser hvor mye det haster med å omstille oss til en lavutslippsutvikling i tråd med klimamålene i Parisavtalen, sier Rotevatn i en melding.

– Det har vi også sett i sommer, med blant annet flom i Tyskland og Belgia og skogbranner i Middelhavsområdet, sier han.

Siviløkonom Martin Skancke skal nok en gang lede et klimautvalg for regjeringen.
Klimaforskerne har aldri vært sikrere: – Mer intenst for hver grad temperaturen øker

– Spesielt krevende

Universitetet i Stavanger har sikret seg to medlemmer i utvalget, rektor og tidligere Equinor-sjeføkonom Klaus Mohn samt professor Ola Kvaløy.

– Omstillingen til et samfunn med lave utslipp er spesielt krevende for Norge, som lenge har levd høyt på utvinning av olje og gass. Med mye vannkraft er utslippene allerede lave fra husholdninger og foretak, og fra oljevirksomheten er det kostbart å få utslippene videre ned, sier Mohn i en kommentar.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger er blant medlemmene i det nyutnevnte klimautvalget.

Det å kutte utslippene vil kreve store investeringer i industri, transport og oljesektor, og det kan kreve upopulære tiltak som for eksempel økte avgifter og naturinngrep knyttet til utbygging av vindkraft og kraftlinjer.

Regjeringen foreslo tidligere i år høyere CO₂-avgifter, noe som er omstridt fordi det kan føre til dyrere bensin, diesel og flybilletter.

I mandatet blir utvalget bedt om å vise hvordan Norge kan gjennomføre dette skiftet til et lavutslippssamfunn på en mest mulig kostnadseffektiv måte, og samtidig medvirke til å sikre naturmangfoldet og velferdssamfunnet.

Med andre ord: naturinngrepene må være akseptable, og klimaskiftet må ikke bli så dyrt at det går ut over folks velferd. Regjeringen understreker også at omstillingen må sikre et konkurransedyktig næringsliv.

– Dette arbeidet blir veldig viktig for den videre utviklingen av norsk klimapolitikk. Det er viktig at den avgjørelsene vi tar i dag og fremover også gir ei utvikling mot lave utslipp på lang sikt, sier Rotevatn.

Utvalget skal levere en offentlig utredning (NOU) innen 1. november 2023.

Regjeringen planlegger en ny klimamelding i 2024, og i 2025 skal Norge melde inn et nytt mål under Parisavtalen.

Dette er Solbergs klimaplanEquinor etter klimarapporten: – Norsk sokkel skal spille en viktig rolleBastholm om FNs klimarapport: – En påminner om hvor livsfarlig norsk oljepolitikk erErna Solbergs klimaplan vil trolig gi dyrere flybilletter: – Vil helt klart slå ut
Publisert: