Nordea-sjefen: Flere kunder bekymret for privatøkonomien

Nordea fikk 30 prosent flere henvendelser fra kunder som var bekymret for egen privatøkonomi i årets andre kvartal. Banksjefen tror flere må gjøre tøffe prioriteringer fremover.

– Kundene ser at alt blir veldig mye dyrere og vil forstå hvordan situasjonen ser ut, sier Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea Norge.

Han sier at de tar kontakt fordi de er bekymret for privatøkonomien fremover, og ønsker å høre hvilke alternativer som finnes.

Nordea-sjefen sier at det ikke er flere som sliter med å betale ned på lånet nå enn før pandemien. Kundene frykter likevel at inflasjonen og renteøkningene vil svekke privatøkonomien fremover.

Også DNB har mottatt flere henvendelser enn tidligere, men oppgir at de ikke har sett et betydelig større trykk enn normalt.

– Vårt inntrykk er at de fleste husholdningene klarer å betjene utgiftene sine på en god måte, men bekymringen og usikkerheten på hvordan utviklingen blir fremover uttrykker også våre kunder, skriver konserndirektør for personmarkedet Ingjerd Spiten i en mail til Aftenposten/E24.

Ber kunder kontakte banken tidlig

Begge bankene oppfordrer sine kunder til å ta kontakt med banken så raskt som mulig dersom man er bekymret for egen økonomi eller opplever utfordringer.

– Muligheten for å finne gode løsninger vil alltid være større hvis man kontakter oss tidlig, skriver Spiten.

Storset i Nordea trekker blant annet frem avdragsfrihet og utsatt låneperiode som alternativer de tilbyr til kunder som periodevis har vanskelig for å betale ned på lånet.

Avdragsfrihet innebærer at kunden ikke betaler avdraget på lånet, kun rentekostnader og omkostninger. Da utsettes lånet så lenge kunden ikke betaler avdraget.

– Flere må nok gjøre tøffe prioriteringer fremover

Storset sier det er viktig at bankene kun gir lån til de som er i stand til å betjene det.

– Der har jo vi en viktig rolle for å skape forståelse for hva det er kunden har råd til og hvordan man da skal kunne opptre for å få det.

Han tror likevel at også flere kunder vil bli nødt til å endre forbrukeradferd fremover.

– Alt blir jo dyrere og da er det jo ikke alle som har råd til å gjøre alt de vil fremover. Man må gjøre litt tøffere prioriteringer.

Han understreker likevel at det går bra med norsk økonomi om dagen.

– Vi vil alle merke renteøkninger og inflasjonen på lommeboken, men vi mener de fleste av kundene våre har økonomi til å tåle dette, hevder Spiten i DNB.

Hun skriver at det ikke er noe som tyder på at kundene ikke er i stand til å betjene lånet sitt fremover.

– Den viktigste årsaken til at folk havner i økonomiske problemer er hvis de mister jobben, og i Norge har vi knapt arbeidsledighet for øyeblikket.

Kan bli færre som får ta opp lån

Storset sier at kravene for å ta opp lån ikke vil bli høyere, men at det for noen likevel vil bli vanskelig å oppfylle kravene fremover.

– Vi gjør jo sensitivitetstester eller stresstester, og det blir jo ikke alle som kan oppfylle de kravene når rentene går opp. Sånn sett blir det jo litt mer krevende, sier Storset.

Han sier det er viktig at banken ikke kun låner ut for å vokse, men at det gjøres på en bærekraftig måte.

– Vi gjør jo ingen en tjeneste ved å gi dem et lån som de ikke kan leve med. Det er ganske viktig at vi faktisk ser at det er et lån som kunden har råd til å ha, sier Storset.

Også Spiten i DNB skrive at de forholder seg til samme regelverket for krav til egenkapital, men at de likevel må ta høyde for høyere boliglånsutgifter når renten øker.

– I tillegg vil prisstigningen kunne påvirke SIFOs referansebudsjett som vi baserer oss på til å se på forbruksutgifter for ulike typer hushold.

Holder ikke med lønnsøkning

Storset understreker at lønnsveksten også forventes å øke, men ikke like mye som prisveksten for øvrig.

Norges Bank anslår at årslønnen vil øke med 3,9 prosent i 2022. For en samlet lønn på 750.000 kroner etter skatt i en familie i fjor betyr dette rundt 2500 kroner mer i lønn i måneden.

Prisen på alle varer og tjenester samlet økte med 6,3 prosent fra juni i fjor til juni i år. Det viser de nyeste tallene for konsumprisindeksen.

I juni i år må en familie betale rundt 3000 kroner mer for strøm, mat, drivstoff og banklån enn de måtte i juni fjor. Anslaget er basert på en utregning Aftenposten har gjort.