Lavere inflasjonsmål kan åpne for høyere rente

Utviklingen i norsk økonomi gjør at regjeringen senker inflasjonsmålet i pengepolitikken fra 2,5 til 2 prosent. – På kort sikt betyr dette lite, men på lang sikt kan en renteøkning komme litt tidligere, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Publisert: Publisert:

Finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte fredag et nytt inflasjonsmål for norsk pengepolitikk. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

  • NTB
  • Ove Heimsvik
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– I teorien betyr endringen at veksten i lønninger og priser skal bli et halvt prosentpoeng lavere enn det som har vært styringsmålet fram til nå. Men inflasjonen i Norge har ligget rundt 2 prosent lenge, så i realiteten betyr dette svært lite akkurat nå, sier Knudsen til Aftenbladet.

Les også

Optimisme før Olsen hever pekefingeren

Les også

Norge kan bli smittet av rentehopp i USA

– Vi moderniserer

– Vi moderniserer forskriften i tråd med det som er dagens praksis i pengepolitikken, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til NTB.

– Når inflasjonsmålet nå justeres til 2 prosent, har vi samme inflasjonsmål som de fleste land vi kan sammenligne oss med, forklarer hun.

At inflasjonsmålet er senket, får trolig bare moderat effekt på pengepolitikken, skriver Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce i en kommentar til beslutningen fra regjeringen.

– Den har senket inflasjonsmålet til 2 prosent, og vi er selvsagt nærmere målet som taler for høyere renter. Men Norges Bank har i en lang periode vært veldig fleksibel, og vi tror effekten på pengepolitikken blir nokså moderat, sier han.

Den norske kronen styrket seg markant etter kunngjøringen fredag.

– Ingen kobling

Selv om det nye inflasjonsmålet kan gjøre det lettere for Norges Bank å heve renten, er Jensen opptatt av å presisere at det ikke er noen direkte kobling mellom det nye inflasjonsmålet og rentesettingen til Norges Bank.

– Bankens vurdering av rentesettingen har å gjøre med konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Vi har lenge visst at vi ville komme inn i en periode med mer normale renter, sier hun, og viser til en lang periode med lave renter.

– Når økonomien nå tar seg opp, vil en konsekvens av det være høyere renter. Det er egentlig gode nyheter for mange. Men samtidig bekymrer jeg meg for at noen husholdninger som har betydelig gjeld, vil merke det hvis renten går opp.

Mange tegn tyder på at perioden med historisk lave renter, sågar negative renter i euroområdet, Japan og Sverige, går mot slutten. Norges Bank har åpnet for en første renteheving mot slutten av 2018. Dagens styringsrente ligger på 0,5 prosent.

Kyrre M. Knudsen er sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank. Foto: Pål Christensen

Vil renten stige?

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank sier at denne endringen isolert sett kunne betydd at en renteøkning vil komme tidligere.

– Men i praksis tror jeg ikke Norges Bank vil gjøre endringer, nettopp fordi inflasjonen har ligget rett rundt 2 prosent. I dag er inflasjonen i Norge rett over 1 prosent, så her er det mye å gå på, mener Knudsen.

Ifølge sjeføkonomen har Norges Bank i sin bane for inflasjonen fram til 2020 lagt opp til at inflasjonen stiger fra dagens lave nivå på rett over 1 prosent til rett over 2 prosent.

– Derfor trenger ikke Norges Bank å gjøre noe med renten nå. Inflasjonen kommer uansett ikke til å ta av, mener Knudsen.

Vekst i norsk økonomi

Samtidig er det høyere fart i norske bedrifter.

– Veksten i norsk økonomi er ganske god og ledigheten faller. Hvis vi i løpet av et halvår eller et år passerer 2 prosent inflasjon og får inflasjonspress i Norge, da kan det gi en raskere renteheving, sier Knudsen.

– Hvis vi skrur tiden tilbake til i går, når trodde du da en renteheving vil komme?

– I desember eller januar.

Og i dag?

– I desember, sier Knudsen.

Norges Bank har sitt neste rentemøte 15. mars. Der blir også sentralbankens pengepolitiske rapport, som inneholder forventningene til rente og inflasjon, presentert.

– Jeg tror Norges Bank kommer til å si at dette ikke vil innebære store endringer for folk flest, men at en renteheving kan komme litt tidligere, sier Kyrre M. Knudsen.

17 år gammel forskrift

Da inflasjonsmålet på 2,5 prosent ble innført i 2001, sto norsk økonomi foran en periode med innfasing av betydelige oljeinntekter. Det var en viktig årsak til at målet den gangen ble satt litt høyere enn i andre land.

– ­­Nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss. Da er det ikke lenger tungtveiende argumenter for å sikte mot en høyere inflasjon enn andre land, sier Jensen.

For øvrig heter det i den oppdaterte forskriften at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Publisert:

Les også

  1. Handelsrekord på den verste børsdagen i Oslo siden 2016

  2. – Bitcoin? Spill heller på hester!

  3. Senioranalytiker Eirik Larsen: Vi får flere renteøkninger neste år

  1. Økonomi
  2. Norges Bank
  3. Inflasjon
  4. Siv Jensen
  5. SpareBank 1 SR-Bank