NHO: Arbeidsledigheten er på sitt høyeste siden 1930-tallet

Én uke med koronatiltak har sendt arbeidsledigheten i været. Ikke siden depresjonen på 1930-tallet har den vært høyere, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Publisert: Publisert:

– Vi vil ikke komme gjennom denne krisen uten økonomiske sår som det vil ta lang tid å lege, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • NTB-Marius Helge Larsen
iconDenne artikkelen er 68 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Onsdag fikk Nav over 40.000 nye søknader om dagpenger, tilsvarende 1,4 prosent av arbeidsstyrken. Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Forrige virkelige topp i arbeidsledigheten var våren 1993, da 6 prosent av arbeidsstyrken var uten jobb. Men vi er etter alle solemerker allerede nå forbi dette nivået, mener Dørum.

Regnestykket hans er som følger:

* Tirsdag opplyste Nav at arbeidsledigheten hadde mer enn doblet seg og lå på 5,3 prosent.

* Onsdag fikk Nav over 40 000 nye søknader om dagpenger, tilsvarende 1,4 prosent av arbeidsstyrken. Dette vil slå ut i arbeidsledighetsstatistikken fordi alle dagpengesøkere først må registrere seg som arbeidssøkende. I dagens digitale virkelighet gjør de fleste dette samtidig.

Derfor våger Dørum allerede nå å slå fast at arbeidsledigheten er på et historisk høyt nivå.

– Vi har nå passert de 6 prosentene vi hadde våren 1993 med god margin, sier han til NTB.

Og konstaterer:

– Denne krisen treffer oss med en momentan kraft og voldsom kraft.

– Usikkert

Heller ikke under krigen hadde vi høyere ledighetstall.

– Det er viktig å understreke at de historiske ledighetstallene er usikre, men beregninger viser at ledigheten var på rundt 5 prosent under andre verdenskrig, sier Dørum.

Under depresjonstiden på begynnelsen av 1930-tallet toppet ledigheten seg på et sted mellom 10 og 11 prosent, så det er ennå et stykke opp dit, opplyser han.

Men dagens nivåer kan stige ytterligere. Så langt har økningen i arbeidsledigheten under koronakrisen gått svært fort: På én uke, fra forrige tirsdag til tirsdag denne uken, gikk ledigheten opp fra 2,3 prosent til 5,3 prosent.

– Jeg har noen år på baken, og denne krisen er ulikt alt annet vi har opplevd tidligere, sier Dørum.

Kvadrupel krise

Han mener vi snakker om en kvadrupel krise og lister opp følgende fire «del-kriser»:

1. Vi har en kollaps i aktiviteten i resten av verden, som skyldes tiltak mot koronaviruset.

2. Vi har en kollaps i aktiviteten her hjemme fordi Norge stenges ned på grunn av korona.

3. Vi har en oljekrise som delvis skyldes effekten av det første punktet, men dels også en oljepriskrig på toppen av dette.

4. Vi er i ferd med å få en finanskrise fordi frykt for store tap i bedrifter og banker struper tilgangen på kreditt.

– Tar lang tid å lege

Konsekvensene for nordmenn er dramatiske. Bedrifter går inn i dvale, og folk permitteres.

– De som permitteres, går kraftig ned i lønn. For dem som tjener mindre enn 6G (rundt 600.000) blir inntektsreduksjonen før skatt etter de første 20 dagene på mellom 20 og 30 prosent, sier Dørum.

Han mener vi må innstille oss på at flere av bedriftene som nå permitterer ansatte, til slutt går konkurs.

– Myndighetene kan ikke redde enhver bedrift. De vil ikke makte å skru sammen tiltakene slik at de når alle bedrifter som sliter, sier han.

Og legger til:

– Dette vil vi komme gjennom. Fordi pandemien er ikke evigvarende. Men vi vil ikke komme gjennom det uten økonomiske sår som det vil ta lang tid å lege.

NB! Under krisen på 1990-tallet var nærmere tre prosent av arbeidsstyrken på såkalte «tiltak». Disse er ikke regnet med i arbeidsledighetstallene.

Publisert:
  1. Ekspertgruppe: Koronakrisens kostnader trolig halvert etter gjenåpningen

  2. Stor skepsis til koronavaksine i USA

  3. Nedgang på 54.000 sysselsatte fra februar til april

  4. Flybransjen spås bratt oppoverbakke i flere år

  5. Kinesiske selskaper ga Oslo smittevernutstyr – ville ha motytelser

  6. Valgte Sverige riktig korona­strategi likevel?

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset