DNB anmelder flere corona-bedragerier

DNB anmelder denne uken fire saker som omhandler bedrageri eller bedrageriforsøk ved bruk av statsgaranterte lån. – Jeg har inntrykk av at ordningen blir misbrukt i betydelig omfang, sier førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim.

Denne artikkelen er 939 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Banken og politiet har tidligere anmeldt til sammen seks lignende saker.

Beløpene varierer, men totalt i de ti sakene er det avdekket bedrageri eller forsøk på til sammen 5,7 millioner kroner. Pengene er ikke utbetalt i alle sakene.

– Generelt sett kan vi si at det er forskjellige bransjer og forskjellige måter å gjennomføre bedrageriene på, sier Terje Aleksander Fjeldvær leder av DNBs bedrageriforebyggende enhet.

Den statlige lånegarantien er en støtteordning som ble innført for å hjelpe næringslivet gjennom coronakrisen.

Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som har en akutt likviditetsmangel som følge av pandemien. Støtteordningen gjelder ut året.

– Jeg har inntrykk av at denne ordningen blir misbrukt i betydelig omfang, sier førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim til E24.

Har du tips? Kontakt E24s journalister her!

– Laget for et samfunn i krise

Fjeldvær i DNB forteller at enkelte av virksomhetene de har anmeldt, har forfalsket regnskaper, mens andre har brukt midlene til andre formål enn oppgitt og ikke i henhold til forskriften.

– Tre av ti er fra restaurant-/serveringsbransje, men ut over dette er det ingen likhetstrekk. Flere små bedrifter, men antagelig har det en sammenheng med hvilke bedrifter som har behov for lånene, forteller Fjeldvær.

I noen av sakene skal pengene har blitt brukt til å nedbetale privat gjeld, eller til investeringer som ikke er relevant for firmaet.

I slutten av mai ble en kioskeier bosatt i Oslo siktet for grovt bedrageri etter at han brukte et kriselån på aksjer i vindkraft.

– Vi ser alvorlig på disse sakene. De som misbruker disse, utnytter ordninger som er laget for at Norge som samfunn skal klare seg gjennom krisen, sier Petter Nordeng i Økokrim.

Vil ha strenge straffer

Han forteller at størrelsene på beløpene ofte gjør det vanskeligere å avdekke disse sakene. Nordeng viser til at noen for eksempel kan søke om 100.000 kroner ti ganger, fremfor å søke om én million.

– Det er et tilleggsaspekt som gjør det mer utspekulert, sier han.

Økokrim mener at denne formen for bedrageri bør straffes ekstra strengt.

– Det er ille nok med bedrageri, men å utnytte ordninger som er laget for et samfunn i krise er en form for utnyttelse som vi mener bør straffes særlig strengt, sier førstestatsadvokaten til E24.

Les også

Skatteetaten har mottatt 3.000 søknader om betalingsutsettelse

– Må slå til nå

Saker som omhandler bedrageri eller forsøk på bedrageri blir i utgangspunktet anmeldt til de ulike politidistriktene. Det finnes foreløpig ingen oversikt over antall politianmeldte saker som gjelder mistenkt misbruk av ordningen.

Både Danske Bank og Nordea opplyser at de ikke har indikasjoner på at deres kunder har misbrukt det statsgaranterte lånet de har fått utlånt.

– Vanligvis vil ikke nødvendigvis et bedrageri på for eksempel 300.000 kroner kommer først i køen hos politiet. Men i denne situasjonen dreier det seg om allmennpreventive hensyn. Vi må prøve å slå til mot disse nå, for å hindre at flere gjør det, sier Nordeng.

Les også

Siktet for å ha svindlet coronaordning for 500.000 kroner

Lav risiko for bankene

De ti sakene som er anmeldt, eller vil bli anmeldt, av DNB og politiet er spredt over ulike deler av landet:

• Vest politidistrikt har én sak
• Øst politidistrikt har fire saker
• Sør-Øst politidistrikt har to saker
• Oslo politidistrikt har tre saker

Førstestatsadvokat Petter Nordeng mener DNBs anmeldelser er et eksempel på vellykket samarbeid mellom det offentlige og det private, når det gjelder å forhindre økonomisk kriminalitet.

Han viser til at ingen offentlige myndigheter er inne som kontrollorgan i disse sakene.

– I andre ordninger er gjerne Nav eller Skatteetaten inne og kontrollerer. Her er det snakk om et vanlig låneopptak, der banken har noen retningslinjer for innvilgning av lånene.

I og med at bankene i disse sakene bare garanterer for ti prosent av lånene, er risikoen lavere enn den vanligvis er.

– Derfor synes vi det er forbilledlig at bankene tar samfunnsoppdraget sitt på alvor, og anmelder i de sakene som omhandler de lånene de kanskje har minst risiko på.