Frykter Norge er frihavn for oligarker
Solberg-regjeringen ignorerte flere av Stortingets punkter da eierskapsregisteret skulle bankes gjennom – inkludert hvor stor eierandel man må ha for å bli registrert. Det kan hjelpe russiske oligarker nå, mener Rødt.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Det er en politisk skandale at Solberg-regjeringen gikk imot vedtaket. Nå kan det bli lettere for oligarker å bruke Norge som en frihavn mot økonomiske sanksjoner, sier stortingspolitiker og nestleder i partiet Rødt, Marie Sneve Martinussen.
Stortinget vedtok i 2019 at Norge skulle være et foregangsland når det gjelder åpenhet om eierskapsspørsmål.
En nedre grense på 25 prosents eierskap for å måtte bli registrert, samsvarte ikke med å være et foregangsland, bemerket finanskomiteen. Likevel fastsatte Solberg-regjeringen at nettopp 25 prosent var tilstrekkelig.
– Det er en veldig høy grense som gjør at Putins støttespillere og andre som vil skjule sitt eierskap, bare må plassere seg på 24 prosent, så er de helt fritatt for registrering og offentlighet, sier Martinussen.
Mener det er oligarker i norske selskaper
Derfor sendte Martinussen fredag et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum i lys av de omfattende sanksjonene som er iverksatt mot russiske oligarker.
Martinussen viser til at de nåværende regjeringspartiene ved flere anledninger i forrige periode stemte for forslag som støtter opp om en lavere såkalt terskelverdi. Vedum satt også i finanskomiteen da vedtaket fant sted.
– Vi mener Vedum kan sette i gang dette i dag. Han har tidligere vært enig i det, og jeg ser ingen grunn til at han ikke skal gjøre det.
Også E24 har fredag spurt finansdepartementet om en endring i forskriften er aktuelt.
Oppdatering: Mandag sier departementet at de vil svare på Martinussens spørsmål i Stortinget før de svarer pressen.
EU fryser eiendelene til en rekke oligarker med umiddelbar virkning
Stortinget påpekte i sin tid også at «Oslo Børs opererer i dag med en flaggingsplikt på 5 prosent, og dette er også terskelen det amerikanske finanstilsynet opererer med i sitt EDGAR-register.» Likevel gikk altså den borgerlige regjeringen imot.
– Man kunne jo ikke vite da at Russland skulle invadere Ukraina, men det er nettopp derfor prinsippene om åpenhet er så viktige, fordi de er det verktøyet vi har når krisen kommer, sier Martinussen i dag.
– Er det sannsynlig at russiske oligarker allerede har skjult eierskap i norske selskaper?
– Det er jeg helt overbevist om. Det har vært flere avsløringer om hvor mye ukjent eierskap vi har både i eiendomsprosjekter, for eksempel i Bjørvika i Oslo, og i finansplasseringer i fond.
Sanksjonene eskalerer
Mandag kveld frøs EU eiendelene og innført reiseforbud mot en rekke russiske milliardærer.
Norge har sagt at de slutter seg til EUs liste med sanksjoner, inkludert de mot enkeltpersoner.
Torsdag ble det også klart at åtte russiske milliardærer og folk i kretsen rundt Putin rammes av nye amerikanske sanksjoner. Storbritannia fryser samtidig midlene til to av de samme.
Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok
– At det er folk med uærlige intensjoner som står bak hemmelige eierskap er helt åpenbart. Vi har skatteflyktninger og folk som av politiske grunner vil skjule eierskap, og som nå får anledning til å unngå den økonomiske straffen verdenssamfunnet ønsker å pålegge dem som står ansvarlig for en aggressiv og folkerettsstridig invasjon, sier Martinussen.
– Grunnen til at Putin kan føre krigen er den politiske og økonomiske støtten han har fra oligarkene.
– Rett imot det vi vedtok
Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten.
Loven skulle gjøre det mulig for offentligheten å søke på navn på såkalt reelle rettighetshavere, og dermed få svar på hvem som i realiteten eier en bedrift.
Registeret skulle bli særlig relevant i tilfeller med komplekse eierstrukturer og utenlandske eiere, for eksempel i skatteparadis.
Men da den stortingsvedtatte forskriften hadde blitt fastsatt av regjeringen, var den vannet fullstendig ut, ifølge flere organisasjoner og politikere.
Den ferdig forskriften lyder svært annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter.
Økokrimforeningen, Pressens offentlighetsutvalg og SVs Kari Elisabeth Kaski, som var saksordfører i finanskomiteen da forskriften ble vedtatt og diskutert på Stortinget, reagerte overfor E24 i fjor sommer.
– Dette var ikke et arbeidsuhell. Det har vært lagt ned mye arbeid i partiene på dette da vi behandlet det. Derfor er det veldig skuffende og overraskende at regjeringen leverer fra seg en ikke bare svakere forskrift, men en som går rett imot det vi vedtok, sa Kaski.
Daværende statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet uttalte i fjor sommer til E24 terskelen på 25 prosent gjelder både direkte og indirekte eierskap og kontroll.
– En terskelverdi på 25 prosent gir en god balanse mellom kravet til åpenhet, likebehandling på tvers av landegrenser og å unngå en unødvendig omfattende rapporteringsbyrde, skrev Moen i en e-post den gang.
