LO reklamerer for frontfagsmodellen: – Et symptom på at modellen er under press

LO mener det er på sin plass å tydeliggjøre hva de mener i lys av debatten i år. Frontfagsmodellen står ikke for fall, men pandemien har forsterket spenningene, mener forskere.

Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at konkurranseutsatt industri forhandler om lønn først. Her fra 1. mai-tog i Oslo i 2014.
Publisert: Publisert:

«Norges ukjente supermodell» er tittelen på den ferske reklamekampanjen fra landets største arbeidstagerorganisasjon.

Der slår LO et slag for det som har vært utgangspunktet for lønnsoppgjørene i Norge i mange år.

LOs informasjonssjef Trond Gram sier de først og fremst ønsker å forklare og synliggjøre sammenhengene bak frontfagsmodellen, og samfunnsbetydningen av at konkurranseutsatt industri forhandler om lønn først.

– Det påvirker en ganske stor del av lønnsutviklingen i både offentlig og privat sektor, sier Gram til E24.

Han avviser at dette er et planlagt utspill i debatten som har gått om frontfagsmodellen i år.

– Samtidig er det klart at når det har gått en debatt om frontfagsmodellen, er det også på sin plass å tydeliggjøre det vi mener, sier Gram.

LOs informasjonssjef Trond Gram.

Unio vil ha høyere ramme i år

Tonen mellom hovedorganisasjonene Unio og LO om modellen har til tider vært skarp i forkant av årets lønnsoppgjør. Unio har også valgt å droppe LO som forhandlingspartner i lønnsoppgjøret i staten for første gang, og heller gå sammen med Akademikerne.

Frontfagsmodellen innebærer at industrien som konkurrerer med utenlandske bedrifter, forhandler om lønn først. Det oppgjøret legger så rammen for oppgjørene i andre bransjer og sektorer. Tanken er å sikre at konkurransedyktigheten til norsk industri i utlandet ikke utfordres av høyere lønnsøkninger i andre sektorer.

Her spiller LO og NHO hovedroller. Fellesforbundet er LOs neste største forbund og utgjør sammen med Parat arbeidstagersiden, mens NHO-organisasjonen Norsk Industri er arbeidsgiversiden.

Årets frontfagsoppgjør endte i starten av april med en lønnsøkning på 3,7 prosent for industriarbeiderne.

– Nå må offentlig sektor få over fire prosent

Unio som organiserer lærere, sykepleiere og andre arbeidstagere med høyere utdanning, mener offentlig sektor må ha en høyere ramme enn frontfaget i år.

De peker på at industrien endte med høyere lønnsveksten enn egne anslag i 2020 og 2021, samtidig som deler av privat sektor ikke forholdt seg til rammen de samme årene.

– Vi mener hele laget fortjener et lønnsløft, ikke bare noen enkeltgrupper, og da legger frontfaget noen rammer, sier Gram om LOs holdning i år.

– Motstanden har ikke blitt mindre

At LO kommer med en slik kampanje nå, er ikke overraskende, mener forsker Eivind Thomassen ved Universitetet i Oslo. Han jobber blant annet med økonomisk historie og lønnsoppgjør.

Han ser heller ikke for seg at modellen utfordres kraftig på kort sikt.

– Kampanjen er likevel nok et symptom på at modellen er under press, med coronapandemi de siste to årene og liten reallønnsvekst ved de siste oppgjørene, sier Thomassen.

Eivind Thomassen er historieforsker på Universitetet i Oslo.

Forskeren forklarer at frontfagsmodellen står veldig sterkt i ledelsen både i LO, NHO og i staten, og at den har en viss aksept hos de andre store på arbeidstagersiden, som Unio og YS.

– Samtidig er det grupper og forbund, også innenfor LO selv, hvor det er delte meninger og til dels sterk skepsis til modellen og måten den praktiseres på. Den motstanden har ikke blitt mindre, sier Thomassen.

Fagforbundet om lønnsoppgjøret: Ikke sykepleiernes tur

Mener pandemien har økt spenningene

Prinsippet om at industrien forhandler først har ifølge han vært under press de siste 20–30 årene.

– Typisk kommer kritikken fra de som organiserer store ansattgrupper i offentlig sektor, slik som sykepleiere og lærere, som føler at frontfagsmodellen binder dem til en lavere lønnsvekst enn de ellers kunne hatt.

Disse spenningene har blitt forsterket i coronapandemien, slik Thomassen ser det.

– Sykepleiere og lærere mener at de har gjort større innsats enn hva lønnsslippen tilsier. Det synet har kanskje større legitimitet enn vanlig også ellers i befolkningen, sier UiO-forskeren.

Røe Isaksen kommenterer: Front mot frontfaget

Kristin Alsos, forskningsleder hos forskningsstiftelsen Fafo, er enig med Thomassen i at frontfagsmodellen står sterkt og neppe vil utfordres alvorlig i nærmeste fremtid. Hun tror samtidig kampanjen føyer seg inn i diskusjonen som har gått i det siste.

– Det må man vel tro, når timingen er som den er. Det er i alle fall sannsynlig, sier Fafo-forskeren.

– Modellen står trygt, men det har vært flere runder med justering. Det kan det bli behov for på nytt når noen begynner å bli misfornøyde, legger Alsos til.

Hun understreker samtidig at det er fint at LO forklarer et viktig element i Norge som folk kan lite om, og tror kampanjen i tillegg er et forsøk på å få oppmerksomhet før et eventuelt brudd i oppgjøret i det offentlige kan gi LO en mindre rolle i mediene.

– Kampanjen kan også tolkes litt som en forklaring på hvorfor det er viktig å være organisert. Sysselsettingen er jo i endring, med færre organiserte i privat sektor og flere høyt utdannede generelt, avslutter Alsos.

Statsoppgjøret: Historisk skifteSøstrene står på hver sin side i årets store lønnskonflikt
Publisert: