Norge kan bli smittet av rentehopp i USA

Børsfallet de siste dagene ble utløst av forventninger om økte renter i USA. Det kan føre til raskere rentehopp også i Norge.

Aksjetradere fulgte bekymret med på utviklingen på New York-børsen mandag. Foto: AP/NTB scanpix
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I Oslo og andre europeiske hovedsteder var det tirsdag store børsfall. På ettermiddagen hadde hovedindeksen på Oslo Børs falt 2,3 prosent.

Aksjekursene sank både i Europa og Asia i kjølvannet av kraftige børsfall i USA. Den utløsende årsaken var frykt for høyere amerikanske renter.

Når rentene stiger i USA, kan det påvirke situasjonen også i andre deler av verden – blant annet i Norge.

– Det som nå skjer i USA, tyder faktisk på at vi kan få en renteheving tidligere enn Norges Bank har anslått, sier økonomiprofessor Ola Grytten til NTB.

Boliglån

Norges Bank anslår at den første renteøkningen siden 2011 vil skje i slutten av 2018.

Flere norske bankøkonomer tror det vil gå lenger tid før styringsrenta settes opp. Men Grytten tror altså at det kan skje tidligere.

Han understreker at det også finnes indikasjoner i økonomien på at rentehevningen kan bli utsatt. Men sannsynligheten for rentehopp har økt i løpet av den siste måneden.

Skulle styringsrenta bli liggende uendret, kan norske boliglånsrenter likevel stige hvis rentene øker i andre land. Grunnen er at norske banker kan bli tvunget til å betale høyere renter for penger de låner i de internasjonale markedene.

– Både flytende og faste bankrenter i Norge kan øke, understreker Grytten.

Verdens viktigste

En viktig årsak til at renteutsiktene har endret seg, er at renta på tiårige amerikanske statsobligasjoner har gått opp. Den blir ofte omtalt som «verdens viktigste rente».

I tillegg kom det nye tall før helgen som viste at den økonomiske oppgangen i USA har løftet lønningene. Det som i utgangspunktet er gode nyheter for amerikanske arbeidere, kan også løfte inflasjonen – og tvinge USAs sentralbank til å heve renta raskere enn ventet.

Også i mange andre land er det risiko for stigende inflasjon, etter mange år med lave renter og såkalt «pengetrykking» iverksatt av sentralbankene. Stiger inflasjonen, kan sentralbankene i stedet bli nødt til å begrense tilgangen på penger.

Kraftig fall

De nye tallene for lønnsutviklingen i USA bidro etter alt å dømme til å utløse fallet på Wall Street fredag.

Forventninger om høyere inflasjon og økte renter er ofte negativt for aksjemarkedene, blant annet fordi rentehopp kan svekke avkastningen på aksjer. I tillegg vil høyere renter gjøre det mer attraktivt å flytte penger over i andre typer investeringer.

Mandag falt Dow Jones-indeksen hele 4,6 prosent. Dette var indeksens største prosent-fall siden 2011.

Børsene i USA har steget i flere år uten noen stor korreksjon, og oppgangen har vært kraftig lenge også i en rekke andre land. Mange analytikere har påpekt at utviklingen på ett eller annet tidspunkt var nødt til å snu.

Grytten, som er professor ved Norges handelshøyskole (NHH), tror børsfallet denne gangen blir begrenset. Utviklingen i realøkonomien ser ut til å være solid, og mange selskaper har levert sterkt resultater.

– Hvis jeg var langtidssparer i aksjer, ville jeg valgt å sitte rolig nå. Og kanskje vurdert å kjøpe litt aksjer, sier Grytten.

Publisert:
  1. Økonomi
  2. Norges Bank
  3. USA
  4. Tokyo-børsen

Mest lest akkurat nå

  1. Farevarsel om mer lyn i løpet av dagen

  2. Byfjordtunnelen var stengt på grunn av gjenstand i veibanen

  3. Fire unge menn tiltalt for kidnapping og ran

  4. Skiforbundet vil gjennomgå retningslinjene for rulleski etter dødsulykken i Strand

  5. Oljearbeiderforbund trekker seg fra Arendalsuka

  6. – Lyses over­skudd bør brukes på nær­ings­livet