DNB advarer: Oppdager flere som hvitvasker penger for fiktive selskaper

Så langt i år har DNBs bedragerienhet oppdaget rundt 130 såkalte «muldyr». Dette er privatpersoner som hvitvasker penger for kriminelle – for eksempel gjennom salg av mobiler for fiktive selskaper.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det er en økning fra i fjor, da storbanken avslørte rundt 90 personer som bisto svindlerne.

Ifølge DNBs bedragerienhet, Financial Cyber Crime Center, rekrutteres personene som «selgere» på Facebook av selskaper som egentlig ikke finnes.

– Muldyrene tar imot penger for salget på sin konto, før de sender pengene videre til de fiktive selskapene. De stiller dermed kontoen til disposisjon for kriminelle og hvitvasker pengene, sier seksjonsleder Terje A. Fjeldvær i bedragerienheten.

Privatpersonene som sender pengene videre får en liten andel av summen.

– Man gjør seg til kriminell for småpenger, sier han.

I desember i fjor arresterte Europol 228 personer i en storstilt aksjon mot hvitvasking. Norge var et av 31 land som bidro i aksjonen, der det til sammen ble avslørt over 3.000 muldyr.

Selv om muldyrene ikke er direkte involvert i kriminaliteten som genererer pengene, for eksempel gjennom datakriminalitet, svindel, trafficking eller narkotikasalg, regnes de som medskyldige.

Anmelder

Økokrim har tidligere uttalt at de ikke kjenner omfanget av denne typen hvitvasking i Norge, men at de vet at omfanget på global basis er stort.

Fjeldvær i DNB opplyser at denne typen hvitvasking skjer ved salg av ulike typer varer, men at mobiltelefoner er det mest vanlige nå for tiden.

DNB opplyser at de den siste tiden har fått en rekke klager fra kunder som har kjøpt og betalt for mobiltelefoner, som de aldri har mottatt.

Kundene har i etterkant heller ikke klart å komme i kontakt med selskapene de har handlet med, som senere har vist seg å være falske.

– Når vi har gjennomgått kontoene som disse kundene har betalt inn på, har det vist seg at de tilhører privatpersoner som har flere like innbetalinger til samme formål, sier Fjeldvær.

Han sier at DNB fortløpende anmelder flere av bedrageriene.

– Vi ser at det er en del unge som lar seg friste av jobben, og at de gjerne har et behov for penger.

Tror de har fått en vanlig jobb

E24 har fått tilgang til flere meldingsutvekslinger mellom de såkalte muldyrene og det som skal være fiktive selskaper.

Her blir privatpersoner bedt om å bistå med markedsføring på nettet.

«Jobben gjøres hjemmefra, og du må jobbe på egenhånd. Alt du trenger å gjøre er å registrere deg på markedsplassen på Facebook, og legge ut og overvåke annonsene som du får av oss», skriver en person fra det som utgir seg for å være en mobilbutikk i meldingen.

Vedkommende skriver på engelsk fra en butikk med et norskklingende navn.

Videre opplyser selskapet at de betaler ansatte 20.000 kroner i måneden, i tillegg til bonus.

– De som har blitt rekruttert som muldyr sier ofte til oss at de trodde det var snakk om en reell jobb i en lovlig virksomhet. Her må varsellampene blinke. Det er ingen med rent mel i posen som betaler deg 500 kroner for å overføre penger, sier Fjeldvær i DNB.

Flere bedragerier under pandemien

Han forteller at det i hver enkelt sak er snakk om mindre beløp på rundt 10.000 kroner, som muldyrene mottar og skal sende videre.

– Et muldyr rekker gjerne å gjennomføre opp til fem betalinger før vi oppdager det. De stiller kontoen til disposisjon for andres overføringer, og dette er ulovlig, sier han.

Allerede i april varslet DNBs bedragerienhet en økning av bedragerier under coronakrisen.

– I løpet av dager ser det ut som alle de organiserte kriminelle vi følger med på har snudd sin virksomhet for å utnytte coronakrisen, sa Sebastian Claydon Takle i DNB til E24 den gang.

Han viste til at de som tidligere drev med kjærlighetsbedragerier heller tok kontakt med folk og sa at de var coronafaste, og dermed trengte hjelp.

– De som tidligere har truet med å dele intime bilder for å få penger, truer nå med å smitte folk med corona, sa Takle.

Nå, syv måneder senere, merker storbanken fremdeles en generell økning i bedragerier. Ifølge Terje A. Fjeldvær kommer de fremdeles gjerne med en «corona-vri».

– En del kriminelle har gått fra mer tekniske bedragerier til å manipulere folk istedenfor, fordi det er enklere og har større potensial for utbytte, sier han.