Staten har betalt ut over 100 millioner til selskaper som har gått konkurs

Så langt har 395 selskaper som har søkt staten om midler til å komme seg gjennom krisen, ikke overlevd.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Av statens kontantstøtte for bedrifter så har 101,6 millioner av det totale beløpet på 10,5 milliarder gått til selskaper som har gått konkurs.

Det viser en gjennomgang gjort av konkursregisteret og oversikten over selskapene som har fått penger gjennom kompensasjonsordningen for selskaper med stort omsetningsfall.

Selv om 100 millioner kroner er mye penger, tilsvarer det mindre enn ett prosent av alle midlene utbetalt.

Sanner: – Må være forberedt på flere konkurser

Samtidig som regjeringen var tydelig på at kompensasjonsordningen skulle favne bredt og at man ikke kunne utføre «millimeterrettferdighet», var det også et mål om å hjelpe «levedyktige bedrifter».

– Formålet med denne ordningen er å hjelpe de bedriftene som normalt er sunne og levedyktige, men som nå er hardt rammet av virusutbruddet, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) i april 2020 da han og næringsminister Iselin Nybø presenterte støtteordningen.

Da E24 denne uken spurte Sanner hva han tenker om at nesten 400 av disse selskapene har gått konkurs, sier han at ordningen aldri var noen garanti mot konkurser.

– Støttetiltakene har truffet et høyt antall foretak, og det er helt rimelig å forvente at noen av disse vil gå konkurs også i tiden fremover. Støttetiltakene reduserer risikoen for konkurs, men kan ikke, og skal ikke, virke som en garanti mot konkurs. Finansdepartementet lager ikke anslag for antall konkurser, skriver Sanner i en e-post til E24.

Han påpeker at konkursraten under krisen av har vært lav. Faktisk var konkursraten i 2020 langt lavere enn snittet av de foregående årene.

– Dette skyldes blant annet støtteordningene og skatteutsettelsene til næringslivet. Som de fleste andre, tror også jeg at vi må være forberedt på en oppgang i antall konkurser når de økonomiske tiltakene trappes ned, sier Sanner.

Konkursforsker enig med Sanner

Doktorgradsstipendiat Ibrahim Pelja ved NHH forsker på konkurser, og har analysert konkursene under krisen, noe det var har vært få av sammenlignet med et normalår.

– Det tyder på at de mindre selskapene har unngått konkurs. Disse selskapene har få store faste kostnader og har staten som største kreditor som igjen har vært forsiktig med å kreve inn.

Pelja forklarer at de selskapene som kan åpne etter pandemien og fortsette driften som før vil overleve, mens de som er rammet av strukturelle endringer som følge av coronakrisen vil slite. Hvilke typer selskaper dette er, tør han ikke spå.

– Men vi har jo endret måten vi lever på. Vil man trene hjemme fremfor treningsstudio, eller vil man arbeide hjemme fremfor på kontoret?

Tallene viser at selv om konsernene har stukket av med største summene er den store majoriteten av støttemottagere mindre selskaper.

– Betyr det at man vil se flere konkurser blant disse små selskapene fremover?

– Ettersom mange mindre selskaper har mottatt støtte, og disse selskapene mangler i konkursstatistikken, så gir det mening ja.

Av alle selskapene som har mottatt kontantstøtte så har rundt 1 prosent av dem gått konkurs. I et normalår påpeker Pelja at konkursraten ligger på mellom 0,5-2,0 prosent.

Den største konkursen

Særlig én konkurs gjør at beløpet overstiger 100 millioner kroner: Hotellkonsernet Maribel med tilhørende selskaper hadde mottatt rundt 21,4 millioner i kontantstøttekroner da det gikk konkurs sommeren 2020.

Konferansehotellet X Meeting Point fikk alene 8,6 millioner kroner.

Den gangen sa BI-professor Gisle Natvig, som har vært kritisk til kompensasjonsordningen, at han tror mange selskaper holdes kunstig i live gjennom støttemidlene.