Rosenberg rigger seg for storfisker

Nå utelukker ikke Rosenberg at bedriften igjen kan kjempe om kontrakter til store plattformdekk.

Publisert: Publisert:

Kristin Færøvik, direktør i Rosenberg WorleyParsons, lover at Rosenberg skal være med i kampen om store leverandøroppdrag de neste årene. Foto: Tommy Ellingsen

Denne artikkelen er over fem år gammel

— Jeg er forsiktig optimist. Rosenberg er langt bedre rustet til å møte konkurransen i markedet nå enn for noen få år siden, sier Kristin Færøvik, direktør i Rosenberg WorleyParsons.

Sammen med driftssjef Johar Mæhle viser Færøvik rundt i hallene på Rosenberg. Til tross for at det er midt i fellesferien, er det nok å henge fingrene i. 12 tilpasningsrør til undervannsdelen av BGs Knarr-utbygging er under produksjon. Samtidig er rørspooler til Oseberg i ferd med å ferdigstilles. I tillegg er kontrakt på oppkobling og ferdigstilling på Martin Linge-plattformen, til en verdi av 500 millioner kroner, god å ha i banken for 2016.

Store oppdrag

Ikke siden 1980-tallet har det vært så store utbygginger på den norske sokkelen som de som er under oppseiling på Utsirahøyden de neste årene. Legger vi til Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet, er det store kontrakter å kjempe om. Blant de norske er det mange om beinet.

Les også

Rosenberg imponerer nye eiere

I slutten av juni kom gladmeldingene om at Kværner Verdal skal bygge plattformunderstellet til to av plattformene på Johan Sverdrup. Kværner Stord på sin side har vist at på plattformdekk kan norske leverandører også ta kampen opp mot Asia. På Stord er det for tiden full aktivitet med Edvard Grieg, et arbeid som fullføres neste vår. Dette var den siste store kontrakten på plattformdekk i Norge, før de fem neste havnet i Asia. — Hva med Rosenberg?

— Vi ser helt klart for oss en rolle i alt det spennende som skjer i årene framover. Det er mange ting å by på. Vi har nylig opprettet en studieavdeling som utvider markedsmulighetene og det vi kan tilby lokalt fra Rosenberg, og som er komplementært til den studiekapasiteten konsernet har globalt, sier Færøvik og legger til:

— De siste årene har vi i stor grad konsentrert oss om modifikasjonsoppdrag. Styrken vår er gjennomføringsevne av alt fra store, komplekse EPC-oppdrag (totalkontrakt) til små og enkle fabrikasjonsoppgaver. Vi har ingen planer om å bygge stålunderstell til plattformer , men utelukker ikke større oppdrag i fremtiden enn de vi har hatt de siste årene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rosenberg er langt bedre rustet til å møte konkurransen i markedet nå enn for noen få år siden, sier Kristin Færøvik, direktør i Rosenberg WorleyParsons. Foto: Tommy Ellingsen

— Kan dere igjen sikte dere inn på store plattformdekk? - Vi utelukker ingenting. Det vil være en vurdering som avhenger av kapasitet og hvilke andre oppdrag som finnes markedet.

- Har dere gitt bud som kan resultere i større prosjekter?

— Generelt snakker aldri om ting vi har gitt anbud på. Det som er tapt er tapt. Men vi bød ikke på noen av de plattformdekkene som gikk til Asia. Men jeg tror de neste årene kan bli spennende for Rosenberg. Vi blir hele tiden mer integrert med resten av WorleyParsons og kan dermed utnytte kompetansen i resten av konsernet i stadig økende grad.

Huldra i 2001

Rosenberg har ikke vært totalleverandør av et plattformdekk siden Huldra seilte ut Byfjorden i 2001. Tidligere har Statfjord B og C, Gullfaks C, Heidrun og Draugen vært noen av de store leveransene fra Rosenberg.

Les også

40-årsfest med «far og de» på ONS

Ifølge en analyse som Rystad Energy tidligere har gjort, kommer det fram at norsk leverandørindustri kan ta kampen opp mot Asia. Her konkluderes det med at også når det gjelder plattformdekk, kan norske leverandører spille på bedre leveransesikkerhet, kortere gjennomføringstid og lavere oppfølgingskostnader som oppveier for høyere fabrikasjonskostnader.Sist ut var Enis Goliat-sprekk på 15 milliarder kroner. Foreløpig er det uklart hvor stort Statoils sprekk på Valemon blir – Statoils svenneprøve i Asia. Skandalen med den ubrukelige Yme-plattformen er et annet marerittprosjekt som ikke glemmes med det første.

— Konkurransen fra Asia vil ikke forsvinne. Vi kan ikke hovere over det som er gått galt. For oss handler det om å få fram våre fortrinn som kompetanse, fleksibilitet og kvalitet. De som kjenner oss vet hva de får. Generelt sett har norsk leverandørindustri stor troverdighet når det gjelder gjennomføringsevne, sier Færøvik.

I storhetstiden var aktivitetsnivået på Rosenberg en pulsmåler for hvordan det gikk i byen. Fortsatt er bedriften god å kikke til for et raskt inntrykk av opp- eller nedgangstider. Til tross for endringer og motgang, har den tradisjonsrike bedriften alltid kommet tilbake og skodd seg for nye tider.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mange giganter er blitt laget på Rosenberg. Her ruver plattformdekket til Gullfaks B i 1987. Foto: Pål Christensen

Solid driftHalvårsregnskapet for 2013 viser at Rosenberg styrer mot en omsetning for 2013 på 1,5 milliarder kroner. Resultatet før skatt første halvår i fjor var på 58 millioner kroner. For hele 2012 var det på 161 millioner.

I dag teller bemanningen rundt 700 ansatte, den ene halvparten ingeniører, prosjektstyring og stab og den andre ledelse og fagarbeidere for fabrikasjon og installasjon på land og offshore. Før jul i fjor ble 13 arbeidere permittert. De kom tilbake i slutten av mars, da tre andre måtte ut. Hvert år er det et jevnt tilsig av lærlinger.

Etter sommeren entrer rundt 20 lærlinger storhallen på Rosenberg.

— Å være konkurransedyktig handler ikke bare om å kutte kostnader, men også jobbe mer effektivt og samtidig ha kontinuitet. Selv om vi gjør mye bra i dag, må vi alltid lete etter forbedringer for å være konkurransedyktig, påpeker Færøvik.

LES OGSÅ:

Publisert: