Sanner svarer Tajik: – Det er lett å glemme hvilken enorm usikker­het vi sto i våren 2020

Finansministeren forsvarer utformingen av corona-krisepakkene, og sier tid var en kritisk faktor da ordningene ble laget.

SVARER PÅ KRITIKK: Finansminister Jan Tore Sanner (H).
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Ap-nestleder Hadia Tajik varslet mandag full gransking av coronastøtten dersom partiet kommer i regjering.

Tajik vil ha en bred gransking, der all økonomisk krisehjelp under pandemien skal under lupen – ikke minst den omdiskuterte kontantstøtteordningen for norske bedrifter.

Tajik mener finansminister Jan Tore Sanner så langt har vært avvisende til å granske håndteringen av pandemien.

Sanner sier på sin side at han er enig i at det trengs en evaluering.

– Jeg er helt enig med Tajik i at vi må evaluere hvordan vi har håndtert denne krisen, og både Riksrevisjonen og Koronakommisjonen har til dels gjort det allerede, skriver Sanner i en e-post til E24.

– Både regjeringen og Stortinget har tatt beslutninger under helt ekstraordinære omstendigheter det siste halvannet året. Jeg er glad for den tette dialogen vi hadde med Stortinget. Det var viktig i utformingen av ordningene og for å få dem raskt på plass. Mye har vært bra, og en del kunne helt sikkert vært bedre. Det er viktig at vi lærer av det, for nye kriser vil komme, skriver han.

– Tid en kritisk faktor

Tajik etterlyser nå at kontantstøtteordningens innretning, betingelser og faktiske pengetilskudd granskes.

E24s gjennomgang av kontantstøtten viser at så langt kunne over en milliard kroner i støtte vært tilbakebetalt, uten at bedriftene ville gått med underskudd.

KREVER GRANSKING: Nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet.

Sanner forsvarer utformingen av regjeringens krisepakker under pandemien.

– Norge er blant landene som har kommet best gjennom krisen, både når det gjelder helse og økonomi. Ledigheten nærmer seg nå nivået fra før pandemien og det er rekordmange nyetableringer i næringslivet. Det er lett å glemme hvilken enorm usikkerhet vi sto i våren 2020, og jeg er sikker på at bildet ville sett mye mørkere ut i dag hvis vi ikke hadde møtt krisen med massive tiltak for å gi folk og bedrifter tryggheten de trengte for å komme over kneika, skriver han.

– Krisepakkene reddet arbeidsplasser og ga både ansatte og bedriftseiere nattesøvnen tilbake.

Finansministeren påpeker at ordningene måtte komme på plass raskt.

– Da ordningene ble utformet var tid en kritisk faktor. Det var avgjørende å få pengene dit behovene var før det var for sent, skriver han.

– Vi valgte derfor å få effektive ordninger raskt på plass, fremfor tidkrevende utredninger som kanskje ville gjort dem mer treffsikre. Men vi justerte ordningene etter hvert som vi så behov for det. Det mener jeg var en helt riktig avveining, og vi fikk heldigvis også støtte i Stortinget for å gjøre det slik, påpeker Sanner.

Mener bedriftene har vist seg tilliten verdig

Tajik mener debatten om hvorvidt NHO, Virke eller regjeringen aktivt bør oppfordre bedriftene til å tilbakebetale penger de ikke trenger, er et blindspor.

Ansvaret for hvordan ordningen fungerte kan ikke legges på enkeltbedriftene, men må legges på politikerne, mener hun.

– Ansvaret ligger på politikerne. Man kan ikke peke på bedriftseiere og si at de egentlig ikke trenger pengene, når de bare forholder seg til hva ordningen gir dem rett på, sier Tajik.

Sanner mener Tajik undervurderer og degraderer norsk næringsliv.

– Det er ingen som forsøker å legge ansvaret for ordningene på enkeltbedrifter. Mange bedrifter har betalt tilbake støtte det viste seg at de ikke trengte, andre har omstilt seg og gått fra krise til vekst og enda flere har vist et enormt samfunnsansvar gjennom denne krisen, skriver Sanner i en e-post.

– Noen av krisetiltakene har vært tillitsbaserte, og så langt tyder alle kontroller på at de aller fleste bedriftene viste seg den tilliten verdig.

Publisert: