Nytt krisetiltak: Enklere å få avdragsfrihet på boliglån

Finansdepartementet øker fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften til 20 prosent. Det betyr i praksis at det blir enklere for bankene å gi avdragsfrihet.

Publisert: Publisert:

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har besluttet å gi bankene økt mulighet til å gi avdragsfrihet på boliglån. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

  • NTB

Endringen gjelder for andre kvartal, men kan bli forlenget. Departementet presiserer også at bankene kan innvilge utsettelse for renter og avdrag i inntil seks måneder.

– Bankene har en viktig rolle i håndteringen av de utfordringene vi står i nå. Økt fleksibilitet styrker deres mulighet til å kunne hjelpe kundene sine gjennom en krevende periode, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Boliglånsforskriften stiller krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt.

Bankene kan ellers avvike fra disse kravene for inntil 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal (8 prosent i Oslo). Andelen økes nå til 20 prosent, både i Oslo og resten av landet.

Krav om avdragsbetaling

Både boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften stiller krav om avdragsbetaling. For forbrukslån gjelder avdragskravet for alle lån, mens for boliglån gjelder kravet for lån med belåningsgrad over 60 prosent.

Begge forskriftene åpner for at bankene kan innvilge midlertidig avdragsfrihet på grunn av omstendigheter som inntreffer i lånets løpetid, og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne.

Hvis bankene vil gi avdragsfrihet for nye lån eller ved refinansiering, må de benytte den såkalte fleksibilitetskvoten.

– Å øke kvoten til 20 prosent betyr i praksis at bankene får større mulighet til å gi avdragsfrihet også til de som tar opp nye lån eller refinansierer, skriver departementet.

Beslutningen er basert på råd fra Finanstilsynet.

Usikkert boligmarked

Hva som kommer til å skje i boligmarkedet som følge av den pågående koronakrisen, er foreløpig helt uklart.

Mandag viste en fersk undersøkelse fra Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) at bare 34 prosent av de spurte nå tror på stigende boligpriser. Det er en nedgang fra 58 prosent i februar.

At Norges Bank har satt ned renten til rekordlave 0,25 prosent, vil isolert sett stimulere boligmarkedet – gitt at de private bankene følger etter med rentekutt. Det har mange av dem gjort den siste tiden, og rentekuttene vil gjøre det enklere for folk som har boliglån, å klare å betjene disse.

Samtidig vil den kraftige oppbremsingen i økonomien vi nå ser, kunne sørge for bråstopp i boligmarkedet.

Sanner understreker at mandagens tiltak ikke er ment å stimulere aktiviteten i bolig- og kredittmarkedet.

– Det viktigste formålet med fleksibilitetskvoten er at den gir bankene rom til å bruke skjønn, slik at de kan utøve godt bankhåndverk, sier han.

– Når denne muligheten nå blir enda større, er det viktig at bankene er sitt ansvar bevisst og gjør gode kredittvurderinger, sier finansministeren.

Publisert: