Brexit-avtale løper snart ut: – Norsk næringsliv må forberede seg på nye handelshindringer

Håpet om ny avtale for Brexit ser ikke lysere ut etter forrige ukes forhandlinger, som EU betegnet som bortkastet tid. For Norges del er det separate forhandlinger, men også her er det krevende og knapt med tid, ifølge næringsministeren.

Denne artikkelen er over to år gammel

– En frihandelsavtale med Storbritannia kan ikke erstatte EØS-avtalen, så næringslivet må være forberedt på nye handelshindringer når Storbritannia går ut av det indre markedet, selv med en ambisiøs og god avtale, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til E24.

Hun presiserer at Norge er i separate forhandlinger med Storbritannia som løper uavhengig av samtalene mellom Storbritannia og EU.

Storbritannia er Norges største enkeltmarked for eksport og vi solgte varer for rundt 180 milliarder kroner til britene i 2019.

– Vi har knapt med tid og det er krevende, men vi jobber så raskt som mulig, sier statsråden.

– Det er mulig

Nybø mener likevel det er mulig å sluttføre en handelsavtale tidsnok til at Stortinget rekker å godkjenne den innen 1. januar 2021.

– I likhet med EU, så må vi få på plass en avtale innen årsskiftet. Mange deler av vårt samarbeid med Storbritannia foregår gjennom EØS og andre avtaler med EU som da vil falle bort, sier hun.

Nybø vil ikke si hva som er de største utfordringene, men påpeker at fiskeri, både hvor og hvor mye det kan fiskes i havområdene, og avtaler for eksport av norsk fisk er sentrale deler.

– Vi må være åpne på at det blir endringer. Selv om vi har store ambisjoner om en avtale med Storbritannia, så skal det bli krevende å få til noe som er tilsvarende godt som EØS, sier hun.

Kort tid igjen – forsinkes av corona

– Mitt bestemte inntrykk at begge parter jobber med å få det til slik at vi rekker det, men det er krevende forhandlinger og på toppen av det hele har vi Covid-19 som forsinker prosessen, sier hun.

En viktig målsetting for regjeringen er at norske bedrifter får minst like god tilgang til det britiske markedet som det EUs bedrifter får.

I tillegg til en videreføring av regler for varer og tjenester, ønsker regjeringen full frihandel for sjømat, som i så fall vil være en forbedring fra dagens situasjon, der norske sjømateksportører må forholde seg til ulike kvoter og tollsatser. Det er også et mål å bedre markedstilgangen for enkelte jordbruksvarer.

– Storbritannia er vår viktigste handelspartner og er et viktig marked for mange store og små norske eksportbedrifter. Jeg legger derfor stor vekt på at vi får en så god frihandelsavtale med Storbritannia som mulig, sier Nybø.

– Vi får imidlertid uansett ikke en avtale som fullt ut erstatter forutsigbarheten og rettssikkerheten i EØS-avtalen.

– Bortkastet tid

Forrige ukes syvende forhandlingsrunde mellom EU og Storbritannia ble av EUs forhandlingsleder Michel Barnier betegnet som bortkastet tid.

– Jeg er både skuffet og bekymret, sa Barnier i en uttalelse fredag.

Han klagde på at britene ikke viste tilstrekkelig ønske om å komme videre, og understreket at britene selv har valgt å miste fordelene ved å være en del av EUs indre marked.

– På dette stadiet virker en avtale mellom Storbritannia og EU lite sannsynlig, sa han.

Les også

Slik skaffer EU seg 8000 milliarder kroner

Britenes forhandler David Frost sa på sin side at en avtale er mulig, og at det fortsatt er målet, tross lite fremskritt i den siste runden av forhandlinger.

For at en avtale skal kunne tre i kraft 1. januar 2021 må en fullstendig lovtekst være klar innen utgangen av oktober, ifølge EU. Sjansen for å lykkes med det har ikke økt etter de mislykkede forhandlingene som ble avsluttet fredag.

De store hindringene ligger blant annet i tilgang til fiske i britiske vann, samt like konkurransevilkår for bedriftene i forbindelse med statsstøtte.

Planen er at partene skal møtes igjen 7. september.