Torgeir Høien: Ektefødt liberalist

LIBERAL: Sjeføkonom Torgeir Høien var Frps framtidshåp før han gikk til Skagenfondene. Som finansminister ville han ha prioritert å gå av snarest.

Torgeir Høien tror vi trenger et ungdomsopprør mot velferdsstaten, hvis det ikke skal bli tvungen to-årig verneplikt på norske sykehjem.
  • Jarle Natland
    Jarle Natland
    journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Hvorfor? Heng med, så får du se.

Høien innleder til debatt på Kåkånomics-festivalen 2. november. Det skal handle om tunge tema som landets framtid, det norske velferdssamfunnet og skyggen av Olje-Norge.

– Noen hevder at vi må velge mellom klima eller velferd. Hvor riktig er det?

– Jeg antar at du med «klima» mener global temperaturutvikling og at du med «velferd» mener økonomisk verdiskapning per innbygger. Og jeg antar at «å velge klima» betyr å prøve å styre temperaturen gjennom politiske vedtak. Da er det utvilsomt slik at hvis det gjøres radikale tiltak, som en global stopp i produksjon av olje, gass og kull, så vil dette ha en markant negativ effekt på verdiskapningen, fastslår Høien.

Les også

Kåkå startar økonomifestival

Les også

- Me er einige med Høien

Les også

Torgeir Høien melder seg ut av Fremskrittspartiet

Les også

- Du får ein tøff jobb, Trond!

Les også

Høien ut mot Hagens strukturfond

Tror på tilpasningsdyktighet

Han er likevel moderat optimist.

– Så drastisk til verks går man neppe. Det blir for mye fattigdom og elendighet. Moderate tiltak, hvis de gjennomføres internasjonalt, vil også kunne ha en negativ økonomisk effekt. Men man må ikke underslå økonomiens evne til å tilpasse seg endrede rammevilkår. Jeg vil legge til at man heller ikke må undervurdere økonomiens evne til å tilpasse seg en endring i temperaturen, enten denne er menneskeskapt eller skyldes andre forhold.

– Hva skjer når den norske oljen ikke lenger kan bære velferdsstaten?

– Jeg antar du refererer til en situasjon hvor statens samlede inntekter – gitt dagens skatte- og avgiftssatser – er lavere enn utgiftene. Det kan skje om noen år hvis utgiftsveksten fortsetter. Først heves sannsynligvis skatte- og avgiftssatsene. Men det er trolig ikke så mye å gå på, for satsene er allerede høye. Effektene på arbeidsinnsats og investering kan bli så negativ at skatteinntektene går ned hvis satsene heves markant, påpeker Høien.

– Hva skjer deretter?

– En mulighet er at ungdom tvinges til å arbeide gratis for staten etter videregående. To år med rumpevasking av demente 68–ere, kan bli den nye verneplikten. Mer sannsynlig er det neste som skjer trolig at politikerne dekker en voksende del av utgiftene ved å redusere den offentlige, finansielle formuen. Når formuen har forduftet kan politikerne prøve å få dekket underskuddet ved å utstede gjeld. Men det lar seg trolig kun gjøre hvis politikerne lover en snarlig radikal omlegging av politikken. Et alternativ er å kutte offentlige utgifter før man "tvinges" til å gjøre dette av kreditorer. Men det krever trolig et ungdomsopprør mot velferdsstaten.

Den store feilen i budsjett

– Hva er den største feilen i forslaget til statsbudsjett som kom i høst?

– Den største feilen er at regjering og Stortinget ikke i langt større grad stagger veksten i offentlige utgifter. Fra 2013 til 2017 økte offentlige utgifter årlig med over 5 prosent. Nivået på offentlige utgifter er nå så høyt - ca. 300 000 kroner per innbygger i år - at man burde tatt seg en hvilepause og holdt det stabilt i en stortingsperiode.

– Er det samfunnsøkonomene eller juristene som har for stor innflytelse i Norge i dag?

– Det har aldri slått meg at juristene har for stor innflytelse. Hvorvidt samfunnsøkonomene har for stor innflytelse overlater jeg til andre å bestemme.

– Hva ville du ha prioritert dersom du var finansminister?

– Jeg ville prioritert å gå av.

– Javel?

Torgeir Høien tror vi trenger et ungdomsopprør mot velferdsstaten, hvis det ikke skal bli tvungen to-årig verneplikt på norske sykehjem.

– Fordi man ikke kan ha en finanspolitikk som er i strid med folkeviljen. Den typiske velger er enten ansatt i offentlig sektor eller lever av overføringer fra offentlig sektor. Da kan ikke Norge ha en finansminister som vil krympe offentlig sektor ved å kutte utgiftene og senke skattene.

Over og ut for liberalistene

– Finanskrisen i 2008 har etterlatt mange i grunnleggende mistro til de store finansinstitusjonene, børsene og bankene. Hva bør vi ha lært av 2008?

– Ingen banker eller finansinstitusjoner bør ha en eksplisitt eller implisitt statsgaranti. Da tar de for mye risiko. Bankene bør ha langt mer egenkapital.

– Det grønne skiftet var den mest brukte frasen i 2016. Hvor stor tro har du på det grønne skiftet, målt mot hvor Skagenfondene investerer?

– "Det grønne skiftet" er ikke mitt bord. Men vi har dyktige folk i Skagenfondene som kan mye om sammenhengen mellom bedrifters verdi og deres virksomhets antatte effekt på naturen.

– Hvor stor tro har du på menneskeskapte klimaforandringer?

– Basert på hva jeg har lest av klimaforskning anser jeg menneskenes evne til å påvirke global gjenomsnittstemperatur som svært beskjeden.

– Du var aktiv i Frp. Hvor mye har du angret på at du forlot partipolitikken?

– Det har jeg ikke angret noe på. For tiden er det ikke plass for liberalister i norsk politikk. Når medianvelgeren er en sosionom som med sykkelhjelm på hodet jakter rundt på Kiwi etter økologiske grønnsaker, blir politikken deretter.

Les også

  1. - DnB-sjefen tar feil om sparing

  2. - Det er Høyre som er uansvarlige!

  3. - Oljepengene er problemet

  4. - Verden har det bra tross børsfall

Publisert:
  1. Statsbudsjettet
  2. Skagenfondene
  3. Politikk
  4. Finanspolitikk
  5. Finanskrise

Mest lest akkurat nå

  1. Helseministeren: – At Nord-Jæren nå innfører munnbindpåbud viser at de tar situasjonen på alvor. Et eksempel til etterfølgelse

  2. Det går ikkje så bra med Knut (42) på Mallorca

  3. Disse korona­reglene gjelder nå

  4. SV krever kontantstøtte for å hjelpe folk med strømregningen

  5. 8 myter om koronavaksinen

  6. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen