– Vi må godta at vassdrag reguleres og vindturbiner settes opp for å elektrifisere

Vi må elektrifisere sokkelen om vi skal nå klimamålene våre, mener Zero. Men nettforbindelsen på Vestlandet er ikke forberedt på det.

Oseberg feltsenter planlegges elektrifisert innen 2024.
Publisert: Publisert:

– Norges klimamål og industristrategi må løses ved at vi bygger mer kraft og nett. Sånn er det bare. Dette gjelder spesielt på Vestlandet, hvor dette settes mest på spissen nå.

Det sier fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen Zero, Jon Evang.

Elektrifiseringen må simpelthen gjennomføres om Norge skal komme i mål med å kutte 50 prosent av utslippene på sokkelen innen 2030, mener stiftelsen.

– Men oppslutningen rundt elektrifisering av plattformer har endret seg underveis. Nå må vi i større grad bruke kraften på å utvikle nye utslippsfrie løsninger, sier han.

For svake nettforbindelser

Evang foreslår derfor at elektrifiseringen skal gjennomføres, men ikke nødvendigvis utelukkende med kraft fra land. Flytende havvind, hydrogen i gassturbinene og lokal CCS. Likevel forstår han at kraft fra land er det mest lønnsomme.

– Vi må se det fra et større perspektiv. Odfjell Ocean Wind har diskutert en løsning hvor man knytter flyttbar havvind til plattformer med kraftbehov. Dette kan være en god løsning som flere selskap kan tilby, hevder han.

– Hvis vi ikke tar i bruk nye løsninger, faller oppslutningen rundt elektrifisering som et klimatiltak, legger Evang til.

Hør podkast om elektrifisering av sokkelen:

Jon Evang er fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen Zero.

Likevel må kraft fra land brukes om sokkelen skal elektrifiseres og klimamålene nås. Til det vil særlig kraft fra vestlandsfylkene brukes. Dette er ikke nettforbindelsene i regionene klare for, hevder Zero.

– Nettforbindelsene internt i fylkene på Vestlandet er for svake. Mye av kraftproduksjonen går østover. Det er en flaskehals at det ikke finnes bedre forbindelser mellom kraftproduksjon inne i landet og kraftbehovet ved kysten på vestlandet, sier han.

Les også

NVE-direktør: Elektrifiseringen er et veivalg i energipolitikken

Les også

Får vi enda høyere strømpriser når sokkelen elektrifiseres?

Siden kraften som skal ut til sokkelen må komme fra Vestlandet, vil elektrifiseringen nødvendigvis påvirke strømprisen regionalt, mener Zero.

– Enhver økning av kraftforbruket vil øke strømprisene. I første omgang vil denne prisvirkningen komme i prisområdet hvor kraften tas fra, altså Vestlandet. Men ut over 2020-tallet blir dette uansett en nasjonal utfordring, og vi er nødt til å unngå nye voldsomme prishopp på strøm.

– Vi må få fart på nettutbyggingen som kan redusere flaskehalser og store prisforskjeller, forteller Evang.

– Ingen vei utenom

Mer kraftutbygging er derfor helt nødvendig om Norge skal nå sine klimamål i 2030.

– Det er jo kontroversielt å bygge ut ny kraft?

– Ja. Det må gjøres klokt og mest mulig rasjonelt. Men det er ikke noen vei utenom. Her må politikerne ta grep. Jeg vil i den sammenheng sterkt oppfordre til å se på gode løsninger for å ta hensyn til natur og biologisk mangfold, for eksempel ved å sette av erstatningsareal, forteller han.

Folk her i regionen må altså godta at flere vassdrag reguleres og flere vindturbiner settes opp?

– Ja, vi bør se på disse løsningene. Vindkraft er kontroversielt, men det å bygge ut mer vannkraft er også det. Men det er altså ingen vei utenom, sier Evang.

Forventer redusert kraftoverskudd

Ifølge Statnett er kraftproduksjonskapasiteten på Vestlandet god, men produksjonen ligger i fjellområder langt unna forbrukstyngdepunktene ved kysten.

– Det er behov for forsterkning av kraftnettet ut mot kysten i alle vestlandsfylkene, og Statnett jobber med kontrete tiltak i alle tre fylkene, sier konserndirektør i Kraftsystem Marked i Statnett, Gunnar Løvås.

Statnetts analyser legger til grunn at kraftforbruket vil øke stort. Økningen de legger til grunn er fra dagens nivå på 139 terawattimer (TWh) per år til 158 i 2026.

– Av denne økningen står petroleumsindustrien for 4 TWh. Det er få planer om ny kraftproduksjon, slik at vi forventer at det norske kraftoverskuddet i et normalår blir redusert fra om lag 15 TWh nå til omtrent 3 TWh om fem år, sier Løvås.

– Det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og ny industri i Norge, legger han til.

Les også

Podkast: Hva betyr elektrifisering av norsk sokkel for strømprisen?

Dette kan bli et vanligere syn for folket på vestlandet fremover.
Les også

Frykter nytt strømsjokk dersom oljeplattformer elektrifiseres

Fremskrittspartiet har vært aktive i elektrifiseringsdebatten. Selv om partiet er positive til ytterligere vannkraftutbygging i landet, strekker ikke dette til, hevder stortingsrepresentant Roy Steffensen.

– Selv om det regner mye i regionen vår, er ikke regn en utømmelig kilde. Øker etterspørselen etter vannkraft, øker prisene. Dette er enkel matematikk. Derfor sier vi nei til å trekke kabler ut til sokkelen for å vaske den ren, mens gassen og utslippene blir sendt til Tyskland, sier Steffensen.

Sola-ordfører Tom Henning Slethei (Frp) mottar mange henvendelser fra innbyggerne om høye strømpriser. Det er svært lite han kan gjøre med det, hevder ordføreren.

– Jeg kan ikke bare kalle inn til et nytt kommunestyremøte å vedta lavere strømpris, dessverre.

– Handlingsrommet vårt er veldig begrenset. Grunnrentebeskatningen er 59 prosent, momsen er 25 prosent, og det betyr at over 70 prosent av dette tilfaller staten, sier Slethei.

Han mener regjeringens nye strømtiltak er en erkjennelse av at strømprisene er for høye og at det er staten som må ta støyten for det.

– Når man må gripe inn i markedet og tilby 55 prosent tilbakebetaling fra staten idet kilowattprisen overstiger 70 øre, da har samfunnet erkjent at noe er galt. Om man da fremdeles hevder at elektrifisering er lurt, lurer jeg på hvilken planet man befinner seg på, avslutter han.

Det er ikke mye vi i kommunen kan gjøre med høye strømpriser, sier Sola-ordfører Tom Henning Slethei.

Evang i Zero håper man kan finne vindkraftprosjekter på land som lar seg bygge ut med lave konsekvenser og høy grad av lokal aksept. Han anerkjenner likevel at det kan bli utfordrende.

– Hva med atomkraftverk? Er man nødt til å se på det?

– Nei. Jeg mener vi ikke trenger det. Er det noe vindkraftdebatten har lært oss, så er det at å lokalisere kontroversiell energiproduksjon er krevende. Vi har ikke tid til å ta den debatten en gang til.

I stedet for kjernekraft peker altså Evang på flytende havvind som et supplement til kraft fra land i elektrifiseringsprosessen.

– Dette er ikke nødvendigvis mer tidkrevende enn bare å strekke en strømkabel fra land. Odfjell Ocean Wind sier de kan levere den første løsningen fra 2024, avslutter Evang.

Publisert: