Mange av de rikeste og mektigste i regionen samles til den årlige middagen til SR-Bank i Stavanger Hall. I fjor var det rundt 300 gjester. Foto: Jarle Aasland

Her møtes regionens elite

Herremiddagen til investor Bjørn Maaseide, SR-Banks årsmiddag, «Klubben» i Olavskleivå og sponsornettverket til Viking er uformelle møtesteder hvor regionens elite møtes.

  • Kjell-Ivar Gilje Grøndal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Men i bunn og grunn handler det om personlig kjennskap og møtene over kaffekoppen. Ansikt til ansikt. Det er der folk blir enige om å gjøre forretninger – ikke over stettglassene hos den tidligere sandvolley-stjernen Bjørn Maaseide eller tallerkenen på SR-Banks årsmiddag.

Likevel er det i slike settinger folk kanskje først møtes. De introduseres, prater, lufter ideer og bygger relasjoner.

Øver på forhånd

– Det handler mye om tillit. Bedriftsledere bygger relasjoner over tid. Mange av regionens bedrifter har en lang historikk for samarbeid, og når slike strukturer er etablert, er det lett å fortsette, sier administrerende direktør i Næringsforeningen, Harald Minge, til Aftenbladet.

Og fortsetter:

– Vårt inntrykk er at næringslivet i stadig større grad profesjonaliserer nettverksjobbingen. På våre arrangementer merker vi at folk er mer forberedt, har gått gjennom deltakerlistene på forhånd og bestemt seg for hvem de vil snakke med. Mange har øvd på hvordan de skal presentere seg, sin bedrift og sitt ærend i de små sekundene som er til rådighet når de for første gang møter den «rette» kontakten. Så følger de opp med en mail eller telefon dagen etter.

I Stavanger finnes det en rekke uformelle møtesteder for byens maktelite. «Klubben» i Olavskleivå var en slik arena før i tiden, men nå er det andre steder som er viktigere hvis man er investor eller næringslivstopp.

Private middager

Det arrangeres en rekke private middager hvor noen middager er viktigere enn andre. Som for eksempel den årlige herremiddagen til investoren Bjørn Maaseide på Eiganes der han inviterer barndomskamerater, forretningspartnere, idrettskjendiser og andre folk som er tilknyttet hans selskaper i en eller annen form. I november i fjor var det 62 gjester hjemme hos han og kona Linda.

– Da var det stappfullt, sier Maaseide, som også røper at tittelen på talens hans i fjor var: «D-e-d-d-e».

– Det gjenspeiler middagen og kvelden hos meg. At det er så enkelt at vi er en fin gjeng som samles for et godt måltid og for å prate.

– Men dette er din form for nettverksbygging?

– Ja, dette er noe jeg gjør for å samle mine forbindelser én gang i året. Bakgrunnen for middagen er at vi alle har travle liv og er mye på farten, så på et tidspunkt følte jeg at jeg ikke rakk å prate skikkelig med alle de jeg ønsket å prate med. Løsningen ble altså denne herremiddagen hvor jeg får samlet de jeg ønsker, på ett brett.

– Og i ordet herremiddag ligger det at denne middagen bare er for menn?

– Nei, faktisk ikke. Kvinner blir også invitert. I fjor var det vel åtte-ti kvinner, svarer Maaseide, som forteller at han arrangerte den første middagen i Oslo i 2007.

– Men de siste årene har det bare vært én middag – her i Stavanger.

Bjørn Maaseide samler sine forretningsforbindelser én gang i året til en såkalt «herremiddag» hvor det også blir invitert kvinner. Foto: Fredrik Refvem

Det Stavangerske Klubselskab – «Klubben»

«Klubben» er en selskapsklubb for herrer som ble etablert allerede i 1784. Historisk sett har «Klubben» vært det viktigste møtestedet for forretningsfolk i byen. Fortsatt er det mange næringslivsledere blant de 250 medlemmene, men «Klubben» står nok ikke like sterkt som før da den var preget av kjente Stavanger-navn som for eksempel Alexander L. Kielland, Christian Bjelland og Torolf Smedvig.

Aftenbladet har sett medlemslisten. Noen av byens rike topper finnes på listen, men det er ikke flust av dem.

– Jeg har flere ganger fått tilbud om å bli medlem, men har ikke funnet tid til det. Kanskje blir det mer aktuelt om noen når. Det sies jo at man får bedre tid når man blir eldre. Jeg liker jo å omgås folk, og jeg kjenner jo flere som går i «Klubben» og har det kjekt, sier investoren og Kraft Finans-eieren Bjørn Maaseide.

Snittalderen i «Klubben» er mellom 50 og 55 år. Kvinner kan ikke bli medlemmer, men herrenes bedre halvdeler blir invitert med på fire-fem klubbarrangementer i året. Dresskoden er «mørk dress» og det er påbudt med enten slips eller sløyfe.

Denne sofaen er forbeholdt formann Olav Rhune Olsen. Under klubbkveldene er dette hans plass – og bare hans plass. – Rundt dette bordet kan jeg invitere med meg de medlemmene jeg ønsker å prate litt ekstra med, sier han. Foto: Jarle Aasland

For å bli medlem fungerer det slik at man blir invitert med som gjest to-tre ganger av ett av medlemmene. På den måten får de andre medlemmene dannet seg et inntrykk av vedkommende. Den som ønsker å bli medlem må også ha to faddere som «går god» for ham. Til slutt er det avstemning i Bestyrelsen som avgjør om han blir tatt opp i «Klubben» eller ikke.

– Vi er en klubb for forretningsfolk og andre hvor vi kommer sammen for å spise god mat, prate og kanskje ta et slag bridge eller biljard. I det hele tatt prøver vi å være så åpne og transparente som mulig, selv om vi liker best å holde oss litt «for oss selv», sier formann i Det Stavangerske Klubselskab, Olav Rhune Olsen.

«Klubben» arrangerer klubbkvelder hver uke, som oftest på torsdagen. Noen klubbkvelder er mer populære enn andre, som for eksempel lutefiskaften før jul. Da dekkes det på til 70 personer. På et «vanlig» torsdagstreff er det mellom 30 og 40 medlemmer.

– Klart dette er et sted hvor det gjøres forretninger mellom medlemmene. Det sier seg nesten selv når 10–12 menn sitter samlet rundt et bord i godt lag én kveld i uken. Hvis én rundt bordet har en god idé, eller er i gang med noe spennende, så er det helt naturlig å lufte det for sine kamerater her, sier Olsen.

En ørliten kuriositet er at det fortsatt er et eget røykerom i «Klubben» hvor medlemmene kan nyte sine sigarer – men bare sigarer. De som vil ta seg en klassisk filtersigarett må ut i frisk luft.

Alexander L. Kielland var medlem i «Klubben» i flere år, mens hans far Jens Zetlitz Kielland var formann i 1863. Foto: Jarle Aasland

Vikings sponsornettverk

På SR-Bank Arena i Jåttåvågen møtes det som er Norges største samarbeidsnettverk, ifølge salgssjef Børge Moi Nilsen.

– Markedsavdelingens slagord er: «Vi kjøper av de vi kjenner», sier Nilsen.

– Vi er ekstremt opptatt av at våre arrangementer i dette nettverket skal være så bra at folk gidder å bruke tid på det. Folk er travle og folk har viktige jobber. Da må det være kvalitet på det vi leverer. Derfor er det også slik at vi måler alt vi gjør i form av at deltakerne gir en score på arrangementet. Det som scorer høyt, beholder vi. Det som ikke fungerer, skroter vi.

På sin egen nettside skriver Viking at de «gjør mye for sine samarbeidspartnere. Gjennom en sesong får man muligheten til å delta på flere ulike sosiale arrangementer slik at man skal kunne bygge relasjoner innad i nettverket. Det viktigste, og der man gjerne treffer hverandre oftest, er på kampdag – før, under og etter match».

SR-Bank Arena er utstyrt med to etasjer for vip-gjester. Helt øverst under taket finnes Vikinglosjen som man får tilgang til dersom man har en eierpost på minst 2 prosent i Viking. Det er 19 aksjonærer som har over 2 prosent og bak noen av disse selskapene finner vi kjente forretningsfolk som Skanem-sjef Ole Rugland, eiendomsinvestor Ove Tveteraas, investor Rolf Smedvig Hodne, Westco-eier Trygve Jacobsen, finansmannen Bjørn Maaseide og Brødrene Kverneland-eier Ådne Kverneland.

I etasjen under Vikinglosjen finnes salen som kalles «Store øyeblikk». Her har langt flere vip-personer tilgang, og det er derfor dette stedet som blir sett på som det viktigste stedet å være med tanke på nettverksbygging.

«Her går drøsen sin gang på kryss og tvers av border», står det på Vikings hjemmeside. I fjor var sponsornettverket også på to turer. Den ene var med seilskuten Statsraad Lehmkuhl hvor 120 personer seilte fra Bergen til Stavanger, mens ytterligere 230 personer gikk om bord i Vågen og ble med videre inn til Ryfylke. Den andre turen gikk til Kroatia hvor Viking i forkant kunne lokke med «faglig innhold, teambuilding og mye annet kjekt som legger til rette for at folk skal kose seg og bli sammensveiset».

I oktober i fjor gjennomførte Viking en emisjon hvor de fikk inn litt over 10 millioner kroner. Investor Ove Tveteraas var en av de få i toppen av aksjonærlisten som økte sin post, mens for eksempel Bjørn Maaseide, og DSD-eier Yuhong Hermansen ikke var med i denne runden.

Vip-en på SR-Bank Arena blir trukket fram som en viktig møteplass hvor det bygges relasjoner og hvor folk «snakker forretninger» seg imellom. Foto: Marie von Krogh

Oilers

I Oilers er sponsornettverket bygd opp ganske likt som i Viking. Flere profilerte privatpersoner og selskaper er sponsorer i begge klubbene, men Oilers har også sin egen «familie» med samarbeidspartnere som ikke er i Viking. Sponsorene har tilgang til en egen vip-avdeling hvor det spises og mingles – og det arrangeres også sponsorturer.

I tillegg til de planlagte turene kjenner Aftenbladet til at en liten utvalgt gruppe på 10–20 personer hvert år får tilbud om å være med til Mo Laksegard i Suldalslågen fra torsdag til søndag for å fiske laks og dra på laksesafari.

Oilers har også noe som heter Pucklauget som er etablert for å være et talerør for bedriftene i Oilers sitt samarbeidsnettverk. Lauget består av seks personer.

Hit til Mo Laksegård i Sand drar en liten gruppe av sponsorene til Oilers hvert år for å fiske laks og drive med andre aktiviteter. Foto: Mo Laksegård

SR-Banks årsmiddag

Dette er en årlig middag med underholdning og gjesteforeleser i Stavanger Hall på Clarion. I invitasjonen står det at det er kunder og venner av banken som blir invitert, og «mørk dress» er kleskoden. I fjor var det rundt 300 gjester – de aller fleste menn mellom 50 og 75 år. Arrangementet er så viktig og populært at det var 100 på venteliste. Middagen har blitt arrangert i ti år.

Selve årsmiddagen skal ikke være en avgjørende møteplass i seg selv, men den fungerer mer som en «bekreftelse» på samarbeidet mellom gjestene og deres selskaper og banken.

Frimurerlosjen

Frimurerlosjen i Stavanger ble etablert i 1895, har nærmere 800 medlemmer og er en del av Den Norske Frimurerorden. Ifølge formann Rolf Abrahamsen har medlemstallet holdt seg stabilt de siste 15–20 årene.

– Tidligere var nok den såkalte overklassen sterkest representert, men i dag er det medlemmer fra alle samfunnslag hvor et flertall nok er fra det vi kan kalle middelklassen, sier Abrahamsen.

– Hva kreves for å bli medlem av Frimurerlosjen?

– Den Norske Frimurerorden er for menn, og kort fortalt må man ha et godt omdømme, ordnet økonomi, fylt 24 år og tilslutning til den kristne tro. I tillegg må en være anbefalt av faddere.

– Hva er formålet med Frimurerlosjen?

– Selvutvikling basert på kristent etisk, moralsk grunnlag. Det tilbys et pedagogisk system med en langsiktig utvikling over cirka 25 år. Utviklingen skjer gjennom et gradssystem hvor man etter hvert går fra en lavere til en høyere grad.

– Vil du si at dere er en arena for uformell makt?

– Nei, jeg vil ikke si det, svarer Abrahamsen.

På hjemmesiden til Den Norske Frimurerorden står det følgende:

«I over 200 år, har vi benyttet eldgamle ritualer, symboler og allegorier, som utfordrer og forandrer de som opplever dem. Budskapet til Ordenen har siden starten vært: Nestekjærlighet og medmenneskelighet. For mange er frimurerlogen et fristed der de kan finne ro til ettertanke og fokus på de store spørsmål, et pusterom i en ellers hektisk hverdag.»

Frimurerlosjen i Stavanger ble etablert i 1895, har nærmere 800 medlemmer og er en del av Den Norske Frimurerorden. Foto: Jon Ingemundsen

Hyttenaboene

En rekke av regionens næringslivstopper har hytter i det samme området i Sirdal og på Sørlandet – og at disse møtes i forskjellige settinger både om vinteren og sommeren er naturlig. I Sirdal er det slik at den ene konstellasjonen holder til ved Sinnes Fjellstue, mens den andre holder til litt lenger oppe i dalen ved høyfjellshotellet.

I området rundt Mandal, Søgne og Blindleia finnes det også en stor kontingent med topper fra regionen som har hytter. Faktisk skal det dreie seg om opp mot 100 relativt kjente navn som er innenfor et geografisk område hvor de kan ta båten for å besøke hverandre. Den mest kjente sammenkomsten på Sørlandet er Bjørn Risas (eier av Risa-konsernet) årlige sommerfest.

Også i spanske Marbella er det i ferd med å danne seg en «klikk» med rike rogalendinger, spesielt i områdene rundt El Rosario og La Finca. Eiendomsutviklerne og investorene Arild Egeland og Ove Tveteraas har feriehus i Marbella. Det samme har Europris-gründer og eier av Kitch'n-kjeden, Wiggo Erichsen, Pizzabakeren-gründer Jan-Henrik Jelsa og entreprenør Olav Stangeland. Flere kilder bekrefter at flere av distriktets rikinger omgås og har sosialt hygge sammen når de er i Marbella.

South Beach i El Rosario utenfor Marbella er en populær strand for nordmenn. Flere kjente investorer fra vår region har hus eller leilighet i området. Foto: Privat

Næringsforeningen

Med sine 2002 medlemsbedrifter, 16 ansatte og 26 komiteer som består av nesten 400 representanter fra de ulike næringene, er Næringsforeningen i Stavanger-regionen landets største. Årlig arrangeres opptil 180 konferanser med totalt 11.000 deltakere, og her møtes både næringslivstopper og ansatte på flere nivåer i bedriftene.

– Vi jobber i hovedsak med næringspolitikk og medlemstilbud. Vi skal ivareta medlemsbedriftene våre sine interesser og rammebetingelser slik at de kan fortsette med å skape verdier og arbeidsplasser. Samtidig skal vi være regionens desidert største møteplass som både skal tilby ny kompetanse, men også være en viktig nettverksarena, sier administrerende direktør i Næringsforeningen, Harald Minge, til Aftenbladet.

– Har dere makt?

– Ja! De fleste mener heldigvis at det er viktig å lytte til næringslivet. Derfor er vi jo også høringsinstans i de aller fleste sammenhenger. Veldig ofte er dialogen god og tillitsfull mellom oss og kommunene, og vi har samme mål. I andre tilfeller er det mer konfliktfylt. I slike tilfeller bruker vi hele verktøykassen: Sterk forankring i ressursgruppen, høringsuttalelser, publisering av en rekke artikler i egne medier og oppslag i andre lokale medier, konferanser og debatter, møter med politikerne og møter med planleggerne. Dette er et kraftfullt verktøy som skal brukes med omhu og ikke i utide – og som skal skje i full åpenhet.

Mot slutten av hvert år arrangerer også Næringsforeningen sin festmiddag hvor de deler ut prisen «Årets bedrift». Dette er også et viktig samlingspunkt hvor Hitecvision-sjef Ole Ertvaag i fjor var hovedtaler – og hvor SR-Bank stakk av med prisen som Årets bedrift. Prisen ble delt ut for 33. gang.

Næringsforeningen og administrerende direktør, Harald Minge, har mye makt med sine 2002 medlemsbedrifter. Foto: Fredrik Refvem

Odd Fellow

Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. På hjemmesiden til Odd Fellow står det at de er en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap. Og at «den baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger».

I Odd Fellow er menn og kvinner likestilte – eller brødre og søstre som de kaller hverandre. I Stavanger er de 540 brødre, og 560 søstre som er organisert gjennom det som kalles «Rebekkaloger».

– Vi får stadig nye medlemmer og antall søstre øker år for år, sier Kirsten Harstad, DSS Rebekka Distriktsråd nr. 2 i Sør-Rogaland, til Aftenbladet.

– Tror du dette skyldes at det er få andre møtesteder av dette slaget for kvinner her i regionen?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi blir flere og flere fordi Rebekkalogen er et fantastisk kjekt sted å være. Vi har det veldig sosialt og fint sammen – og i tillegg bidrar vi med mye positivt rundt oss. For oss søstre handler det om å bli et bedre medmenneske, svarer hun.

Brødrene i Odd Fellow-logen ledes her i distriktet av Per Einar Roaldsen. Han sier at det fra «gammelt av» kanskje var slik at det var de mest velstående i byen som var medlemmer i Odd Fellow.

– Men slik er det ikke nå lenger. Vi har selvfølgelig medlemmer som er meget velstående, men de er på ingen måter i flertall. Jeg vil si at vi gjenspeiler et tverrsnitt av Norges befolkning, sier Roaldsen.

– Er Odd Fellow et sted for nettverksbygging?

– Dette handler først og fremst om en type personlighetsopplæring som skal være bra både for en selv og som skal komme samfunnet til gode. Så nei, jeg vil ikke si at dette er en arena for nettverksbygging. Klart folk snakker sammen og etablerer relasjoner, men vi driver ikke med business her. De miljøene finnes andre steder, svarer han.

Odd Fellow-bygget i Stavanger ligger like ved påkjørselen til Motorveien på Våland. Foto: Jon Ingemundsen

Petro Ladies Club

Ble etablert i 2015 og er et nettverk utelukkende for kvinner i olje-, gass- og energibransjen. For rundt ett år siden ble nettverket etablert som en egen forening, men de har ikke offisielle medlemslister ennå.

– Vi snakker om å kommersialisere Petro Ladies Club (PLC) i større grad framover. Da kan det også bli aktuelt å ta betalt i form av en kontingent og dermed få skikkelige medlemslister. Men enn så lenge forholder vi oss til at vi har rundt 800 «medlemmer» på vår LinkedIn-side, som er vår offisielle informasjonskanal, sier initiativtaker Vivien Helen Vestre i Repsol til Aftenbladet.

Der står det: «PLC er opprettet med formål om å skape en arena for kvinner i olje-, gass- og energibransjen. Et nettverk med utelukkende fokus på å ivareta og bygge nye relasjoner, i en hyggelig og uformell atmosfære, på kryss av industrien».

– Vi ønsker å bli så slagkraftige at vi kan påvirke og utgjøre en forskjell innenfor vår bransje, sier Vestre.

– Så dere søker makt?

– Helt klart.

Petro Ladies Club sier at de har rundt 800 medlemmer. Dette bildet er tatt i oktober 2017 hvor de samlet over 100 medlemmer til et arrangement på Gaffel & Karaffel. Foto: Petro Ladies Club

Andre møteplasser

Equinors hagefest i forbindelse med ONS. Flere selskaper har arrangementer i forbindelse med ONS, men Equinor blir sett på som den gjeveste og viktigste. Rundt 800 gjester pleier å bli invitert.

Der gjelder det å se og bli sett, knytte kontakter og legge inn et ord i viktige debatter. Her er ministre, ordførere og sjefer. Men også miljøvernere, politikere og lobbyister.

Kulturlivet tiltrekker seg også mange velstående personer. Teaterpremierer er ett eksempel på hvor «fiffen» møtes. Her er det teateret selv som bestemmer hvilke gjester de vil invitere. Konsertene til Stavanger Symfoniorkester er et annet eksempel.

Aftenbladets høstfest har vært arrangert to ganger – og skal etter planen fortsette som en årlig tradisjon. Representanter for kulturlivet, politikken, næringslivet, idretten, offentlige etater og medier blir invitert.

Kåkånomics er en økonomifestival i regi av Kåkå Kverulantkatedralen. På hjemmesiden heter det at festivalen er «Nordens første, beste og morsomste». Flere profilerte økonomi- og finanstopper er involvert i festivalen som har et tettpakket program over fire dager. Ståle Kyllingstad, Harald Espedal, Christine Sagen Helgø, Klaus Mohn, Øystein Olsen, Kristin Clemet, Ola Borten Moe, Siv Jensen og Kari Nessa Nordtun deltok alle i en eller annen form i fjor.

Flere profilerte makt- og pengefolk har deltatt på økonomifestivalen Kåkånomics. Her er det Kristin Clemet, Kristoffer Stensrud, Alfred Ydstebø og Mimir Kristijansson som er i panelet under en debatt i 2018. Foto: Jarle Aasland

Rotary er ingen rikmannsklubb, men det er ingen tvil om at rotarianere har avtalt både det ene og det andre på møtene opp gjennom årene.

– Vi er et møtested for folk som har ressurser, sier karmøybuen Odd Henning Johannessen. Han er guvernør i Rotary distrikt 2250, det vil si Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Totalt er det ca. 1700 medlemmer.

Han er enig i at hans folk har muligheter til å ha innflytelse over samfunnet.

– Hos oss er det veldig yrkesrettet. Vi ønsker oss folk fra flest mulig yrker for å kunne inspirere og hjelpe hverandre, og utvikle oss. Men det er ikke lenger slik at vi bare kan ha én tannlege eller én ingeniør i klubbene. Nå er det åpent for dem som vil. Mange av oss er ledere innen vårt yrke.

Også Rotary har opplevd færre medlemmer, og eldre medlemmer. Kvinner er velkomne, men de er i stort mindretall.

– Vi diskuterer mange ting på møtene, men forsøker å holde oss vekke fra ren partipolitikk. Rotary International har en stor pengesekk, og når en lokal klubb samler inn 250.000 kroner til et godt formål, så matcher Rotary International med det samme beløpet, sier Johannessen.

Solamøtet arrangeres i samarbeid mellom NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, KS, Universitetet i Stavanger, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Næringsforeningen Haugalandet. Arrangementet samler en rekke representanter fra politikk, næringsliv, det offentlige og andre deler av samfunnslivet.

Solamøtet samler en rekke sentrale politikere, byråkrater og næringslivsledere. Her stemmer forsamlingen i fjor ja på spørsmål om energihovedstaden ligger i Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

Round Table er en upolitisk forening for menn mellom 18 og 40 år med rundt 50.000 medlemmer fordelt på cirka 3000 klubber i drøyt 60 land. I Norge har Round Table rundt 1000 medlemmer fordelt på 65 klubber hvor nesten en tredjedel av klubbene ligger i Agder og Rogaland.

Landsformann Arne Johan Ellingsen opplyser til Aftenbladet at klubben i Stavanger har rundt 20 medlemmer, mens det er totalt 110 medlemmer fordelt på seks klubber i Sør-Rogaland.

Rond Table skriver selv at formålet er å bringe sammen unge menn fra ulike yrker for å øke kunnskap og forståelse gjennom samarbeid og vennskap. Og at medlemmene omgås en videre krets av personligheter enn man ellers ville gjort, og får utvidet sitt nettverk.

Ladies Circle (LC) er et ideelt, upolitisk, internasjonalt nettverk for kvinner opp til 45 år – med utspring i Round Table. I Norge ble LC etablert i 1963 og består i dag av 62 aktive klubber fra Hammerfest i nord til Mandal i sør. LC Norge har rundt 1000 medlemmer. Ladies Circle skriver selv at de samler moderne kvinner fra spennende og forskjellige yrker, miljø og kulturer. Og at målet er å utvikle vennskap og å få innsikt i andres livsforhold – både lokalt og globalt. Her i regionen har klubben rundt 100 medlemmer fordelt på klubber i Stavanger, Sandnes, Sola, Bryne, Ålgård og Egersund.

Professional Women´s Network (PWN) er en ideell organisasjon for kvinner som har sitt utspring i Oslo hvor nettverket har eksistert i 25 år. For to år siden tok Eva Kanic-Pieterse initiativ til å starte opp i Stavanger hvor organisasjonen nå har rundt 60 medlemmer. Hun mener at det er et tydelig behov for en slik møteplass for kvinner.

– PWN finnes over hele verden og har over 3000 medlemmer. Vi jobber med «diversity», «gender balanced leadership» og våre foredrag blir alltid holdt på engelsk slik at alle skal forstå. Vi har samlinger hver måned med en foredragsholder som kommer og forteller om et gitt tema. Dette kan for eksempel være at kvinnelige gründere forteller om deres reise eller kvinnelige toppsjefer som forteller om sin karriere, skriver Kanic-Pieterse i en e-post til Aftenbladet.

PWN samarbeider med Næringsforeningen og har også deltatt på «Nordic Edge» med en paneldebatt rundt temaet «The power of inclusion».

Les også

  1. Ole Ertvaag har bygget opp milliardverdier: Men hvor mye makt har han?

Publisert:

Finansfamiliene

  1. Her er historiene, nettverkene og makten

  2. Tore Lærdal er ingen klassisk milliardær med fet gullklokke rundt armen: - Materielle verdier betyr lite for meg

  3. Reder-milliardæren kjørte seg vill i Kina - og fikk hjelp av Yuhong. Fire år senere giftet de seg

  4. Familiene som sitter på de store formuene har mye å takke byen og regionen for

  5. Tjente 4,4 millioner kroner på én bil

  6. «Olav Stangelands Bentley er et symbol på noe dypt problematisk»

  1. Finansfamiliene
  2. Bjørn Maaseide
  3. Frimurerlosjen
  4. Nettverk
  5. Viking